Nyhetsartikkel

Pubertet og type 1 diabetes

I puberteten opplever unge med type 1 diabetes særlige utfordringer med å regulere blodsukkeret. Fysisk aktivitet og foreldre som fortsatt hjelper til med behandlingen, kan gjøre perioden enklere.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

I Norge utgjør type 1 diabetes 98 prosent av alle typer diabetes ved norske barneavdelinger. Det betyr at barnediabetes i Norge i hovedsak er type 1 diabetes. Norge har den tredje høyeste forekomsten av type 1 diabetes i aldersgruppen 0-14 år i verden, kun i Sverige og Finland er den høyere. I 2015 ble det lagt inn 386 barn med nyoppdaget diabetes på norske barneavdelinger. Av disse hadde 97 prosent type 1 diabetes. Av barn under 15 år hadde 98 prosent type 1 diabetes1.

-Trenger mer insulin enn noen gang

Torild Skrivarhaug. Foto:Ingrid Pettersen Fossvoll, Moment foto
Torild Skrivarhaug. Foto:Ingrid Pettersen Fossvoll, Moment foto

Studier har vist at blodsukkerkontrollen ofte blir dårligere i ungdomstiden, og at HbA1c-nivåene (mål for langtidsblodsukker som sier noe om hvor godt regulert en persons diabetes er) kan bli høyere enn i noen annen tid i livet. Ungdomstiden er en kritisk utviklingsperiode som gir særlige utfordringer og muligheter for personer med diabetes, familiene deres, og behandlere. Vellykket behandling av type 1 diabetes er særlig viktig i puberteten for å oppnå normal vekst og kjønnsmodning, og for å redusere risikoen for langsiktige komplikasjoner.

- Puberteten er den fasen i livet hvor kroppen trenger mest insulin per kilo kroppsvekt på grunn av økt insulinresistens. Dette gjelder ungdom både med og uten diabetes. Insulinresistens betyr at insulinet virker dårligere fordi kroppen er full av hormoner som gir et økt insulinbehov. Både før og etter puberteten er insulinbehovet mindre. I denne aldersgruppen har mange et økt behov for å ikke skille seg ut fra jevnaldrende, noe som kan medføre vanskeligheter både med å måle blodsukker og sette insulin - fordi de ikke vil at andre skal se det. Ungdom i en løsrivningsprosess oppfatter gjerne hjelp og påminnelser fra foreldre som mas og kjeft, og mange foreldre trekker seg ut av den daglige diabetesomsorgen. Det betyr at ungdommen i en fase av livet hvor det er vanskelig å følge råd og veiledning, og hvor motivasjonen ikke alltid er like høy, trenger mer insulin enn noen gang. Dette er en krevende periode for både ungdommen med type 1 diabetes, foreldrene og behandlere, sier barnelege Torild Skrivarhaug. Skrivarhaug er leder for Barnediabetesregisteret og overlege ved Barne- og ungdomsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Hun har også deltidsstilling ved Norsk Diabetikersenter.

Les også: Diabetes i kropp og sinn