Nyhetsartikkel

Pubertet og type 1 diabetes

I puberteten opplever unge med type 1 diabetes særlige utfordringer med å regulere blodsukkeret. Fysisk aktivitet og foreldre som fortsatt hjelper til med behandlingen, kan gjøre perioden enklere.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I Norge utgjør type 1 diabetes 98 prosent av alle typer diabetes ved norske barneavdelinger. Det betyr at barnediabetes i Norge i hovedsak er type 1 diabetes. Norge har den tredje høyeste forekomsten av type 1 diabetes i aldersgruppen 0-14 år i verden, kun i Sverige og Finland er den høyere. I 2015 ble det lagt inn 386 barn med nyoppdaget diabetes på norske barneavdelinger. Av disse hadde 97 prosent type 1 diabetes. Av barn under 15 år hadde 98 prosent type 1 diabetes1.

-Trenger mer insulin enn noen gang

Torild Skrivarhaug. Foto:Ingrid Pettersen Fossvoll, Moment foto
Torild Skrivarhaug. Foto:Ingrid Pettersen Fossvoll, Moment foto

Studier har vist at blodsukkerkontrollen ofte blir dårligere i ungdomstiden, og at HbA1c-nivåene (mål for langtidsblodsukker som sier noe om hvor godt regulert en persons diabetes er) kan bli høyere enn i noen annen tid i livet. Ungdomstiden er en kritisk utviklingsperiode som gir særlige utfordringer og muligheter for personer med diabetes, familiene deres, og behandlere. Vellykket behandling av type 1 diabetes er særlig viktig i puberteten for å oppnå normal vekst og kjønnsmodning, og for å redusere risikoen for langsiktige komplikasjoner.

- Puberteten er den fasen i livet hvor kroppen trenger mest insulin per kilo kroppsvekt på grunn av økt insulinresistens. Dette gjelder ungdom både med og uten diabetes. Insulinresistens betyr at insulinet virker dårligere fordi kroppen er full av hormoner som gir et økt insulinbehov. Både før og etter puberteten er insulinbehovet mindre. I denne aldersgruppen har mange et økt behov for å ikke skille seg ut fra jevnaldrende, noe som kan medføre vanskeligheter både med å måle blodsukker og sette insulin - fordi de ikke vil at andre skal se det. Ungdom i en løsrivningsprosess oppfatter gjerne hjelp og påminnelser fra foreldre som mas og kjeft, og mange foreldre trekker seg ut av den daglige diabetesomsorgen. Det betyr at ungdommen i en fase av livet hvor det er vanskelig å følge råd og veiledning, og hvor motivasjonen ikke alltid er like høy, trenger mer insulin enn noen gang. Dette er en krevende periode for både ungdommen med type 1 diabetes, foreldrene og behandlere, sier barnelege Torild Skrivarhaug. Skrivarhaug er leder for Barnediabetesregisteret og overlege ved Barne- og ungdomsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Hun har også deltidsstilling ved Norsk Diabetikersenter.

Les også: Diabetes i kropp og sinn

Vekslende behov

Gjennom puberteten vil insulinbehovet øke av flere grunner. En av årsakene er at blodsukkeret stiger ved høy utskillelse av veksthormon. Hvordan kan man ta høyde for utskillelse av hormoner som vil være veldig variabelt?

- Det vil uansett alder alltid være et vekslende behov for insulin. Insulinbehovet endrer seg fra dag til dag fordi blodsukkeret påvirkes av stress, fysisk aktivitet, menstruasjon, forkjølelse og så videre. Personer som har type 1 diabetes, oppfordres til å måle blodsukkeret fem til syv ganger om dagen. Da har de mulighet til å øke insulindosen i forhold til det økte behovet kroppen viser gjennom høyt blodsukker. Slik må det også gjøres i puberteten, sier Skrivarhaug.

Høyere risiko for jenter

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Studier viser at de som får diabetes i puberteten, har høyere andel senkomplikasjoner enn de som får sykdommen før puberteten. Hva er årsaken til dette?

- Det er riktig at jenter i pubertet ofte har høyere HbA1c enn gutter og derfor også høyere risiko for å utvikle senkomplikasjoner. Det kan være flere årsaker til dette, og det gjelder ikke alle jenter. Vi vet at jenter som gruppe har lavere fysisk aktivitetsnivå enn gutter, spesielt i denne alderen. Fysisk aktivitet gir mindre insulinresistens og en diabetes som er lettere å regulere. Økt vekt gir også insulinresistens. Noen jenter setter også mindre insulin for å gå ned i vekt, sier Skrivarhaug.

Les også: Kjedelig å måtte planlegge alt. Ida Marie (14) har hatt type 1-diabetes i seks år. Stort sett synes hun det er uproblematisk, og hun bekymrer seg lite for helsen. Men hun skulle gjerne sluppet å planlegge alt.

Hvordan øke insulinfølsomheten

I flere studier står det at det er avgjørende å øke insulinfølsomheten i puberteten for ungdommer med type 1 diabetes. Hvordan gjør man det - og hvorfor er det særlig viktig i puberteten?

- Insulinfølsomheten kan økes ved fysisk aktivitet og ved å forhindre overvekt. Dette er alltid viktig, men spesielt i denne aldersgruppen fordi det allerede er fysiologisk insulinresistens tilstede, sier Skrivarhaug.

I Ragnar Hanås bok "Type 1-diabetes hos barn, ungdom og unge voksne" kan man lese at insulinbehovet generelt er større mellom klokken fem og klokken åtte om morgenen sammenlignet med tidligere på natten. Dersom disse behovene ikke blir møtt, vil man oppleve en blodsukkerøkning på morgenen - også kalt Dawn -fenomenet. Dette fenomenet er maksimalt fra midten av puberteten til slutten av puberteten når veksthormonutskillelsen er på sitt største. Hva bør man gjøre for å håndtere slike episoder?

- Dawn - fenomenet er relativt vanlig hos personer med diabetes. Det skyldes at leveren produserer glukose om natten på grunn av insulinmangel og forhøyede nivå av glukagon. Nivået av stresshormonet kortisol øker også på etternatten. Dawn er engelsk og betyr morgengry, eller tidlig morgen. Fysisk aktivitet på kvelden kan redusere dette. Det er alltid viktig å måle fastende blodsukker når man våkner. Da vil man få oversikt over om man har fått nok insulin gjennom natten. Det anbefales at morgenblodsukkeret er mellom fire og syv millimol per liter (mmol/L). Hvis målet er syv eller høyere flere dager etter hverandre, anbefales det å øke mengden insulin gjennom natten, sier Skrivarhaug.

Les også: Høyt blodsukker om morgenen

Lystbetont aktivitet

Dårlig regulert diabetes, særlig i den første del av puberteten, kan føre til redusert vekst. Puberteten kan forsinkes, og dermed også jentenes første menstruasjon.

- Det betyr at barnet kan slutte å vokse i høyden og at de ikke får pubertetsutvikling. Vi ser heldigvis ikke denne type komplikasjoner i Norge, men dette er ikke uvanlig i land der det er mangel på insulin, sier Skrivarhaug.

I flere studier blir det vist til at det er positivt å bruke treningsprogram som er skreddersydd for å øke insulinfølsomheten og forbedre hjertefunksjonen. Hva slags treningsprogram er dette?

- Man kan ikke sammenligne forskningsprosjekter og hverdagsliv. Det handler om å bake diabetesen inn i et helt normalt liv. Det viktigste er å røre seg og finne en aktivitet man har lyst til å holde på med. Dersom vi klarer å følge anbefalingene for fysisk aktivitet, om 60 minutter aktivitet for barn, og 30 minutter for voksne, hvor vi blir svette og andpustne, er det veldig bra, sier Skrivarhaug.

Føling og vektøkning

Studier har vist at jenter med type 1 diabetes har større risiko for vektøkning i puberteten enn andre. Hvorfor er det slik?

- Svingende blodsukker kan gi hyppige følinger og lavt blodsukker. Lavt blodsukker er ikke farlig i seg selv, men hvis man alltid eller ofte spiser eller drikker for mye for å få opp blodsukkeret, vil dette innebære mange unødvendige ekstra kalorier og det vil gi overvekt. Dette gjelder både gutter og jenter, også før og etter puberteten. I puberteten skal ungdommen ordne opp i dette selv, og det kan være vanskelig å drikke kun et halvt glass juice og ikke to. Helsepersonell anbefaler å bruke druesukker når blodsukkeret skal økes, og de lærer opp barnet eller ungdommen og foreldrene i hvor mye druesukker som er nødvendig ut i fra den enkelte sin vekt, sier Skrivarhaug.

Les også: På jakt etter en kur mot type 1 diabetes

Fortsett å hjelpe ungdommen

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Puberteten er en periode av livet der ungdommen i stadig større grad selv tar over behandlingsansvaret. Hvordan kan foreldre lette arbeidet og motivere - i det som kanskje er de mest utfordrende årene med tanke på blodsukkerregulering?

- Det er viktig at foreldre fortsetter å hjelpe ungdommen sin. De fleste ungdommer sier at de ønsker det. I puberteten skjer det store forandringer i kroppen, inkludert endringer i hjernen, som gjør at de i en periode (år) kan ha vanskeligere for å gjennomføre krevende behandlinger som for eksempel diabetesbehandling. Hvis ungdommen føler at alt er mas og at de aldri lykkes eller mestrer, mister de motivasjonen. Det er viktig at hver familie finner ut hva som passer best for dem, og at foreldrene er bevisst på at ikke alle samtaler med ungdommen starter med spørsmål om blodsukker og insulin, sier Skrivarhaug.

Ros mye og unngå anklager

Hva gjør man som foreldre dersom man ser at ungdommen ikke håndterer diabetesen på en god måte - ved for eksempel å unnlate eller glemme å måle blodsukker og sette insulin?

- Alle ungdommer (og voksne) glemmer av og til å måle blodsukker og sette insulin. Det viktigste er at det er unntaket. Som foreldre kan man prøve å snakke med ungdommen, og spørre hvordan man kan hjelpe, men ikke ta fra ungdommen styringen - da går de fort i opposisjon. Mange foreldre har hatt god erfaring med at de får lov av ungdommen til å ta ansvar for blodsukkermåling og insulindosering på morgenen. Da sikrer de en god start på dagen, med mest mulig riktig insulindosering til frokost og gode blodsukkerverdier frem til lunsj. Det er avgjørende at ungdommen er med på å bestemme hvordan arbeidsfordelingen rundt diabetesbehandlingen skal være. Det kan være lurt å ha dette som tema når man er på barneavdelingen til diabeteskontroll. Dette er et problem som alle familier med ungdom med diabetes opplever. Diabetessykepleiere og barneleger har mye erfaring med denne problemstillingen. Det betyr også mye at vi roser ungdommen for det som fungerer, og ikke er anklagende, men konstruktive, når det oppstår krevende situasjoner, sier Skrivarhaug.

Kilder

Referanser

  1. Barnediabetesregisteret: Årsrapport 2015 oslo-universitetssykehus.no