KvalitetssjekkDiagnosen
Diabetes type 1 debuterer som regel nokså akutt - over få dager - med høyt blodsukker. Det er vanlig med forutgående nedsatt allmenntilstand, økt urinproduksjon, tørste og vekttap.
Akuttfase med høyt blodsukker
I denne fasen preges den syke av hyperventilasjon (puster kraftig og hurtig) og det lukter aceton (fruktaktig lukt, neglelakkfjerner er som regel aceton) av pusten. Dette skyldes at blodet blir surere (lav pH) etter hvert som det produseres såkalte ketonlegemer. Ketonlegemer produseres som en følge av lavt insulin. Siden insulin er nødvendig for at glukose skal transporteres inn i kroppens celler, må kroppen forbrenne fett i stedet for glukose. Og et biprodukt av fettforbrenningen er dannelsen av "sure" ketonlegemer som aceton.
Ubehandlet vil bevisstheten reduseres, den syke kan etter hvert gli inn i koma og man oppnår ikke kontakt med vedkommende (diabetisk ketoacidose).
Lab-undersøkelser
Diagnosen diabetes mellitus stilles på grunnlag av målinger av langtidsblodsukker og/eller øyeblikksblodsukkeret. Fastende måles blodsukkeret høyere enn 7 mmol/L. Ved høye blodsukkerverdier finner man samtidig store endringer i blodets surhetsgrad. Det påvises også sukker i urinen og langtidsblodsukkeret HbA1c er forhøyet.
Diagnosen diabetes stilles ved:
- HbA1c ≥48 mmol/mol (≥6,5 %), eller
- Fastende glukose i plasma ≥7,0 mmol/L, og/eller
- Glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en glukosebelastningstest
Verdi over diagnostisk grense må bekreftes i ny prøve før diagnosen kan stilles. Hvis pasienten får målt et blodsukker uten faste høyere eller lik 11,1 mmol/L og har symptomer på diabetes, er det ikke behov for ny prøve før diagnosen stilles.
Normalverdiene varierer noe avhengig av hvilket måleutstyr som benyttes. Kortvarige stigninger i verdien kan forekomme ved inntak av sukkerholdig drikke og ved bruk av enkelte medikamenter. Vanligvis defineres nedre grense som blodsukker på 4,0 mmol/L og øvre grense 6,0 mmol/L.
