Informasjon

Medisiner mot diabetes type 2 (antidiabetika)

Medisiner som blir brukt ved diabetes type to, antidiabetika, er tablettmedisiner som senker blodsukkeret. Førstevalg er metformin, men det finnes flere alternativer og noen av dem kan kombineres med metformin.

Temaside om Korona

Hva er antidiabetika?

Antidiabetika er medisiner som kan senke blodsukkeret (glukose). Dersom du har fått diagnosen diabetes type 2, anbefales kostregulering, mosjon og slanking som førstevalgs behandling. Dette kan føre til lavere blodsukker, og noen kan klare seg uten medisiner lenge. For de aller fleste utvikles imidlertid sykdommen slik at behandling med medisiner som reduserer blodsukkeret, tvinger seg fram. 

Diabetes type 1 er ikke en livsstilssykdom. Den debuterer som regel blant barn og unge. Årsaken er ukjent, men den insulinproduserende delen av bukspyttkjertelen ødelegges gradvis på grunn av en såkalt "autoimmun" betennelse. Kroppen lager antistoffer og ødelegger bukspyttkjertelen. Alle med diabetes type 1 må bruke insulinsprøyter fra diagnosen stilles, og livet ut. 

Diabetes type 2 er ofte utløst av overvekt og for høy inntak av sukkerholdige matvarer. Ved denne tilstanden produserer kroppen insulin, men på grunn av endringer i næringsomsetningen i kroppen trenges mer insulin enn det kroppen klarer å lage. Medikamentene som brukes, hjelper kroppen til å klare seg med sitt eget insulin. Noen pasienter med diabetes type 2 trenger imidlertid insulinsprøyter i tillegg til andre antidiabetika. 

Hvilke antidiabetika anbefales? 

I 2016 er det kommet nye nasjonale retningslinjer for behandling av diabetes. Ved diabetes type 1 er det alltid insulin som gjelder. Ved diabetes type 2  er anbefalingen at førstevalget er metformin. Dersom man ikke kommer til målet med metformin, anbefales at det i tillegg gis ett medikament fra en av følgende grupper (ikke prioritert rekkefølge): 

  • Sulfonylurea
  • DPP-4-hemmer
  • SGLT2-hemmer
  • GLP-1 analog
  • Akarbose
  • Glinider
  • Basalinsulin
Animasjon om diabetesmedisiner

Metformin

Metformin er det mest brukte antidiabetikum, og det midlet som anbefales ved oppstart av medikamentell behandling dersom du har diabetes type 2. Metformin er navnet på virkestoffet, og det finnes i handelen som Glucophage® og Metformin®. Dette legemidlet bedrer virkningen av insulin som finnes i blodet. Metformin øker opptaket av glukose i muskulaturen og andre celler, og det reduserer frigjøringen av glukose fra leveren. I tillegg reduserer metformin dessuten mengden av visse fettstoffer i blodet. Preparatet medfører sjelden at blodsukkeret blir for lavt. Metformin fører ikke til vektøkning, og det er vist å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer.

Du starter forsiktig og øker med en halv tablett per uke inntil oppnådd ønsket effekt, eller til maksimaldosen er nådd (3 g). Vanlig vedlikeholdsdose er 500-2500 mg per døgn, døgndoser over 500 mg fordeles på to-tre doser. Bivirkninger kan være nedsatt matlyst, kvalme, magesmerter og diaré. Disse bivirkningene blir ofte svekket eller borte etter en tids behandling. 

Metformin kan kombineres med de andre medikamentgruppene som er anbefalt, dersom metforminbehandling alene ikke er tilstrekkelig. 

Sulfonylurea

Blant de ulike medikamentene i denne gruppen trekkes glimepirid fram som foretrukket preparat i Helsedirektoratets nasjonale retningslinje. 

Medikamentene i denne gruppen stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere mer insulin.

Disse medikamentene er andrelinjevalg og er aktuelle som tillegg til metformin. De brukes mest hos yngre, og fortrinnsvis hos slanke pasienter, fordi de kan føre til en liten vektøkning. Risiko for å få for lavt blodsukker er lav, men det kan forekomme. 

Sulfonylurea tas som tabletter, og trappes gradvis opp fra en liten startdose. Det er ellers lite bivirkninger knyttet til disse medikamentene. 

DPP-4-hemmere, gliptiner

Disse medikamentene har en komplisert virkemåte (sitagliptin, vildagliptin, saksagliptin, linagliptin). De stimulerer noe hormoner (inkretinhormoner) som produseres i tarmen, det øker frigjøringen av insulin noe som fører til nedsatt blodsukker og lavere HbA1c. 

I denne gruppen er sitagliptin det foretrukne preparatet i den nasjonale retningslinjen. Preparatet brukes til å bedre effekten av behandlingen med metformin, når diett og fysisk aktivitet i kombinasjon med metformin ikke gir god nok behandlingseffekt.

Gliptiner kan i kombinasjon med sulfonylurea gi lavt blodsukker. Som ved alle de øvrige medikamentgruppene er regelmessig kontroll av behandlingseffekten nødvendig. DPP-4-hemmere gir ikke vektøkning. 

Doseres vanligvis to ganger daglig sammen med metformin, eller en gang daglig dersom det gis uten metformin. 

 

SGLT-2 hemmere

SGLT-2 hemmere (dapagliflozin, kanagliflozin, empagliflozin, ertugliflozin) fører til lavere blodsukker ved å sørge for at mer enn normalt av sukkeret i blod skilles ut gjennom nyrene, det vil si i urinen. Dette fører også til økt urinmengde, og dermed økt fare for uttørring. Det vil i første omgang arte seg som økt tørste. På grunn av økt sukkermengde i urinen er det også litt økt risiko for urinveisinfeksjoner og soppinfeksjoner i underlivet. 

SGLT-2 hemmere gis oftest i kombinasjon med andre antidiabetika, eller som aleneterapi der metformin er uegnet/ikke tolereres. I nasjonal retningslinje anbefales preparatet empagliflozin som førstevalg fra denne gruppen. Medikamentet kan bidra litt til vektreduksjon, og det er liten fare for at blodsukkeret blir for lavt. 

Medikamentet gis som tablett, og det doseres en gang daglig. 

GLP-1 analoger

Er en syntetisk analog av det naturlige inkretinhormonet glukagonliknende peptid (GLP-1) som stimulerer insulinsekresjonen og hemmer frisettingen av glukagon (eksenatid, liraglutid, lixisenatid, dulaglutid, semaglutid). Virker på samme måte som kroppens eget GLP-1 hormon. Det fører til økt utskillelse av insulin fra bukspyttkjertelen samt økt opptak av glukose i muskel- og fettvev og dermed lavere blodsukker. 

Medikamentene kan ha kvalme og magesmerter som bivirkning. Risiko for å få for lavt blodsukker er liten, og preparetene fører ofte til en liten vektnedgang. 

I nasjonal retningslinje anbefales preparatene liraglutid eller lixisenatid som andrevalg etter metformin fra denne medikamentgruppen. Preparatene kan bare tas som injeksjon (i sprøyteform) daglig eller ukentlig (exanetid depot). 

Akarbose

Alfaglukosidasehemmere (akarbose) forsinker nedbrytningen og dermed oppsugingen av karbohydrater i tarmen. Blodsukkerstigningen etter måltidene blir derved mindre. Kan være velegnet ved tidlige former for diabetes hvor hovedproblemet er en økt blodsukkerstigning etter måltidene. Akarbose forsinker muligens utviklingen av type 2-diabetes blant pasienter med nedsatt glukosetoleranse, men har mindre effekt enn sulfonylurea og metformin.

Medikamentet må tas til måltidet for å virke. Preparatet kan gi mageplager, særlig luft i magen. Det kan gi lavt blodsukker.

Glinider

Glinider (repaglinid) er korttidsvirkende, stimulerer bukspyttkjertelen til økt produksjon av insulin. Medikamentet tas før hovedmåltidene. Det kan gi lavt blodsukker. Er ikke godkjent for blåresept, men det kan søkes om refusjon.

Insulin ved diabetes type 2

Dersom man ikke kommer til målet med de nevnte midlene, er det aktuelt å bruke insulin også ved diabetes type 2. Insulin har svært god effekt, og erfaringen med denne behandlingen er omfattende og god. 

Insulin krever daglig injeksjon (sprøyte). Ved diabetes type 2 er det vanlig å fortsette med metformin, og bruke insulin i tillegg. 

Insulin er forbundet med økt risiko for å få episoder med for lavt blodsukker. Det er derfor nødvendig med hyppige kontroller, og aller helst egenmåling av blodsukker hjemme. Insulin fører også vanligvis til noe vektøkning. 

Anbefalte medikamenter

I den nasjonale retningslinjen fra 2016 anbefales medikamentgruppene metformin, sulfonylurea, gliptiner, SGLT2-hemmere  og GLP-1-analoger fordi de er vurdert å være bedre, basert på forskningsresultater av effekter og bivirkninger. 

Vil du vite mer?