Informasjon

Insulinbehandling ved diabetes type 2

Insulinbehandling kan bli nødvendig ved diabetes type 2. Behandlingen skjer i samråd med legen din. Dosejusteringer er nødvendige, særlig den første tiden.

Hva er insulin?

Insulin er et hormon som har to hovedvirkninger. For det første stimulerer insulin cellene til å ta opp sukker (glukose) fra blodet, og insulin bidrar på den måten til å senke blodsukkeret. I cellen kan sukkeret brukes som "drivstoff" for cellens mange oppgaver, eller det kan lagres gjennom omdanning til glykogen. Den andre hovedvirkningen insulin har, er å påvirke leverens produksjon av glukose. Når blodsukkeret er høyt og mengden insulin i blodet stiger, vil insulin bremse leverens utskilling av glukose. Motsatt når blodsukkeret er lavt og insulinmengden synker, vil leverens frigivelse av glukose øke.

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og som skilles ut i blodet. Det har en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Når blodsukkeret stiger, øker utslippet av insulin. Når blodsukkeret synker, minker utslippet av insulin.

Hvem bruker insulin?

Ved diabetes type 2 brukes insulin når man ikke oppnår behandlingsmålene med kost, mosjon og tabletter. Særlig yngre pasienter med diabetes type 2 vil før eller senere ende opp med insulinbehandling.

God kontroll av blodglukosenivået fjerner symptomer på høyt blodsukker (hyperglykemi), hindrer ukontrollert og farlig blodsukkerstigning og reduserer risikoen for øyeskader, nyreskader og nerveskader. Det mangler fortsatt vitenskapelig dokumentasjon for at god blodsukkerbehandling gir færre hjerte og kar hendelser.

Ulempen med insulinbehandling er risikoen for lavt blodsukker, hypoglykemi. Hvis du setter en for høy dose i forhold til matinntaket ditt, kan blodsukkeret bli lavt. Derfor er det spesielt viktig at du lever et så regelmessig liv som mulig, med faste måltider og rimelig faste matmengder. I tillegg bør du måle blodsukkeret hyppigere enn da du brukte blodsukkersenkende tabletter, antidiabetika.

insulinbehandling
Animasjon av insulinbehandling

Insulinbehandling skjer i nært samarbeid med legen din

Alle justeringer av insulindosen må skje i nær dialog med legen din. Anbefalingene i denne artikkelen er generelle. Det kan være forhold hos deg som gjør at disse anbefalingene ikke har gyldighet for deg. Avklar det med legen din.

Insulinbehandling ved diabetes type 2

Dersom du bruker det blodsukkersenkende legemidlet metformin, vil legen som regel anbefale at du fortsetter med disse tablettene samtidig som du starter opp med insulin. Dersom du bruker et annet blodsukkersenkende middel enn metformin, vil du bli bedt om å stanse tablettbehandlingen når du begynner med insulin.

Som regel startes det med en lav kveldsdose (10-14 IE, internasjonale enheter) med middels langsomtvirkende insulin (NPH-insulin). Du må måle fastende blodsukker hver morgen den første tiden. I samråd med legen din må dere bli enige om hvordan justeringen av dosen skal foregå. Vanlige råd om doseendringer av insulin er følgende:

Dersom fastende glukose tre dager etter hverandre er:

  • Høyere enn 10 mmol/L
    • Øk kveldsdosen med 6 IE
  • 8-10 mmol/L
    • Øk kveldsdosen med 4 IE
  • 6-8 mmol/L
    • Øk kveldsdosen med 2 IE
  • 4,5-6 mmol/L
    • Fortsett med samme dose
  • Lavere enn 4,5 mmol/L eller nattlig føling
    • Reduser kveldsdosen med 2 IE

Dersom kveldsdosen er høyere enn 60 IE, bør du sammen med legen vurdere å starte med en morgendose. Det blir nå mer vanlig å gi en til to doser ferdig blanding av hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulin til måltid (frokost og mellom klokken 18-21) for å forhindre blodsukkerstigning etter matinntak. Dosen(e) økes og justeres i forhold til dine målinger av blodsukkeret. Det fastende blodsukkeret bør ligge mellom fem og seks (mellom seks og ni hos pasienter over 80 år) mmol/L. Dersom blodsukkeret utover dagen er for høyt, økes morgendosen på samme måte. Ofte må insulindosene reduseres noe når blodsukkeret er normalisert.

Etter en tid må du og legen din sammen vurdere om behandlingsmålet er nådd. Er allmenntilstanden blitt bedre? Er behandlingsmålet for langtidsblodsukkeret HbA1c oppnådd? Hos noen vil det være nødvendig med tillegg av hurtigvirkende insulin, vanligvis før frokost og før middag. Noen pasienter med diabetes type 2 kan benytte mangeinjeksjons-behandling med hurtigvirkende insulin før alle måltider og middels langsomtvirkende før sengetid.

Mange får vektøkning når de begynner med insulin. Det er en av grunnene til at legen din kan være tilbakeholden med å sette deg på insulin. Vektøkning er ugunstig for helsen din. Det øker risikoen for fremtidige komplikasjoner.

Intensivert insulinbehandling

Dersom kveldsdosen med insulin fører til for høye glukoseverdier i løpet dagen, kan behandlingen intensiveres med en morgendose med middels til langtidsvirkende insulin (NPH-insulin). Kontrollmål glukosen før middag. Ved behov for justering av insulindosen følger du anbefalingene ovenfor.

Dersom 2-doseregime gir for høye verdier etter middag og om kvelden, kan du supplere med hurtigvirkende insulin før middag (3-doseregime). Start med 4 IE før middag. Øk dosen inntil blodglukose to timer etter måltid er lavere enn 10 mmol/l.

Mangeinjeksjonsbehandling er vanlig ved diabetes type 1, og brukes hos noen med diabetes type 2. Du tar da to doser med middels/langtidsvirkende insulin og hurtigvirkende insulin til hvert måltid.

Insulinbehandling ved infeksjoner og annen sykdom

Insulindosen må som regel økes ved febersykdom og annen alvorlig akutt sykdom uten feber. Dosen må kanskje økes med 25-100 prosent - dette avgjøres ved egenmålinger (se eget informasjonsskriv).

Kurstilbud

Diabetes type 2 er en folkesykdom. God kunnskap om sykdommen vil gjøre det lettere for deg å etterleve behandlingsrådene, noe som gir bedre prognose. Opplæring av pasienter med diabetes type 2 er imidlertid tidkrevende, og de færreste legekontor har et godt opplæringstilbud. Norsk Helseinformatikk (NHI) har laget et nettbasert kurs for pasienter. Kurset finnes i to deler: Del en som tar cirka en time, og del to som tar cirka fire timer (anbefales å bli tatt stykkevis).

Del en gir deg en oversikt over sykdommen og er et fullverdig kurs. I del to får du en grundigere gjennomgang med praktiske opplysninger om blant annet kosthold.

Kurset består av en rekke foredrag, informasjonsartikler og quizer. Du får hele tiden sjekket om du har lært noe.

Her finner du kurset: http://kurs.nhi.no.

Vil du vite mer?