Informasjon

Insulinresistens

For lite mosjon i kombinasjon med for høyt næringsinntak over lengre tid kan "trette ut" kroppens insulin, det hormonet som regulerer sukkeromsetningen i kroppen. Dette kan føre til sykdommer som høyt blodtrykk, åreforkalkning og type-2 diabetes.

Temaside om Korona

Hva er insulinresistens?

Søtsaker2

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen (pankreas). Det gjør kroppen i stand til å lagre sukker i vevene. Kroppen bruker lagret sukker til energi - til å utføre arbeid.

Hos noen mennesker som beveger seg for lite mens de spiser litt for mye over lengre tid blir vevene mindre følsomme for insulin. Vi sier at disse menneskene utvikler resistens overfor insulin. Hvis du har insulinresistens, vil bukspyttkjertelen øke utskillelsen av insulin til blodet. Men det vil ikke normalisere blodsukkeret helt, fordi insulinet virker for dårlig.

Insulinresistens henger nøye sammen med andre helseproblemer som økt fett i og rundt buken, nedsatt glukosetoleranse, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Når en person har flere av disse problemene samtidig, kaller vi det insulinresistens syndrom eller metabolsk syndrom.

Hvordan oppstår insulinresistens?

Når karbohydratmengden i næringen som du spiser og drikker er større enn det kroppen klarer å bruke opp med en gang, stiger blodsukkeret (blodglukosen) ditt. Kroppen oppdager dette og produksjonen av insulin øker. Den økte insulinmengden sørger for at overskuddet av glukose lagres i cellene, blant annet som glykogen i leveren.

Dersom overskuddet av glukose overskrider det som kan lagres som glukose og glykogen, omdannes glukosen til fett som også er et lagringsprodukt for karbohydrater, og blodsukkeret normaliseres.

Vår moderne livsstil gjør at vi ofte har altfor mye sukker i blodet. Derfor øker fettmengden i kroppen jevnt og trutt og vi blir overvektige. Fettet, som egentlig er et kriselager med energi, blir ikke tatt i bruk til det formålet ...

overvekt 3.jpg

Selv om insulinreguleringen i kroppen er avstemt i forhold til glukosemengden, er ikke dette et så finstemt instrument som man skulle tro. Hvis blodsukkeret ditt stiger langsomt, f.eks. etter inntak av sukkerarter (eks. stivelse) som langsomt brytes ned i tarmen (langsomme karbohydrater), holder insulinproduksjonen tritt med tilførselen av glukose.

Hvis du derimot spiser karbohydrater som tas opp raskt fra tarmen (raske karbohydrater), for eksempel ulike typer søtsaker, stiger blodsukkeret mye før insulinproduksjonen rekker å øke tilsvarende mye. Kroppen lures til å tro at store mengder karbohydrater er på vei og som følge blir store mengder insulin produsert. Når blodsukkeret er normalisert, vil det være insulin til overs i systemet. Det gir lavt blodsukker og du vil føle deg slapp og sulten.

Så føler du behov for å putte i deg mer mat, som regel noe karbohydratrikt. Det samme skjer når du spiser store mengder karbohydrater. Blodsukkeret øker langt mer enn kroppen klarer å forbruke der og da, overskuddet må derfor lagres i vevene som fett.

Men lagringen tar tid og blodsukkeret går ikke særlig ned. Kroppen pøser da på med mer insulin, men egentlig til liten nytte. Lagringen går ikke raskere, og det blir overskudd på insulin i blodet også etter at blodsukkeret er blitt normalt. Det gir lavt blodsukker med ny trang til å putte i deg noe søtt.

Vår glukose-insulin-regulering er altså tilpasset langsomme karbohydrater og ikke raske karbohydrater. Ved jevnlig for mye inntak av raske karbohydrater eller vesentlig mer kaloriinntak i forhold til kroppens behov reagerer kroppen etter hvert dårligere på insulin. Den innstiller seg på at oppjusteringen av blodsukkeret når det er lavt, kommer fra søtsaker som du spiser - ikke ved å hente sukker fra kroppens egne lager, dvs. fettmengden reduseres ikke.

Kroppen vil altså heller lagre fett i stedet for å forbrenne fett. På denne måten svinger både blodsukkeret og insulinmengden mer enn hos normale. Og ved å måle insulinmengden vil legen finne at insulinnivået ditt er unormalt høyt i lang tid etter et måltid. Kroppen har begynt å ignorere signalet som insulinet gir. Det er dette som kalles insulinresistens.

Hvordan vet jeg at jeg har insulinresistens?

Det finnes ingen enkel prøve som kan si at du har insulinresistens syndrom. Hvis en eller flere av følgende faktorer gjelder for deg, kan legen mistenke at du har insulinresistens syndrom:

  • En eller flere av dine søsken eller foreldre har fått diagnosen diabetes type 2
  • Du har hatt diabetes (eller forhøyet blodsukker) under svangerskap
  • Du har fått påvist tilstanden polycystisk ovariesyndrom (PCO)
  • Du har et blodsukkernivå som ikke er høyt nok til å si at du har diabetes, men det er høyere enn normalt. Det betyr at du har økt risiko for å få diabetes
  • Du er overvektig
  • Du har mer fett rundt midjen enn rundt hoftene. Det vil si at om du måler omkretsen, er den større rundt midjen enn rundt hoftene/baken.

Hva kan jeg gjøre med insulinresistens?

Hvis du lever sunt, kan du unngå å få de sykdommene som ofte følger med vedvarende insulinresistens syndromet. For å leve sunt bør du gjøre følgende:

  • Vær fysisk aktiv. Bruk kroppen din. Ved å gå eller sykle minst 30 minutter hver dag vil du kunne redusere risikoen for å utvikle insulinresistens syndromet betydelig. Gjerne tren styrke i tillegg, for eksempel 2-3 ganger per uke. 
    • Varige livsstilsendringer er avgjørende
    • Utfordringen er at du finner et økt aktivitetsnivå som du klarer å vedlikeholde i framtiden
    • Enhver aktivitet er bedre enn ingen
    • Dersom du har vært helt inaktivt før, bør du starte forsiktig og gradvis øke varighet og intensitet
  • Unngå overvekt. Legen kan gi deg råd om kosthold og fysisk aktivitet som kan bidra til det. Du kan beregne din kroppsmasseindeks her.
    • Hvis du er overvektig og ikke klarer å gå ned i vekt vil økt fysisk aktivitet/trening alene likevel bidra til å bedre insulinresistensen.
    • Dersom du er overvektig og kombinerer kaloriredusert diett med økt fysisk aktivitet/trening vil du oppnå optimal effekt på insulinresistensen.
    • Hvis du er overvektig og slanker deg er det viktig å fortsette med ditt økt fysisk aktivitetsnivå etter at du slutter med kaloriredusert diett.
  • Hvis du er overvektig, øker ditt fysiske aktivitetsnivå og mens du spiser kaloriredusert diett, er sammensetningen av kosten sannsynligvis av mindre betydning.
    • Generelt anbefales det å følge helsedirektoratets kostråd, altså å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
    • Det er vist at middelhavskost er rik på en-umettet fett og langsomme karbohydrater. Denne type diett er vist å redusere dødeligheten av hjerte-kar sykdom.

Vil du vite mer?