Informasjon

Nedsatt glukosetoleranse

Nedsatt glukosetoleranse er et mellomstadium i utviklingen av type 2-diabetes. Med økt fysisk aktivitet og omlegging til et sunnere kosthold, kan en forhindre at diabetes oppstår.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er nedsatt glukosetoleranse?

Nedsatt glukosetoleranse beskriver en situasjon der kroppen sliter med å forbrenne og forbruke tilført sukker (glukose) på normal måte. Pasienter med diabetes har en klart forstyrret eller ødelagt toleranse for sukker, og trenger behandling for å unngå altfor høye sukkernivåer i kroppen. Personer med nedsatt glukosetoleranse omsetter sukker i kroppen raskere og bedre enn personer med diabetes, men noe langsommere enn det som er definert som helt normalt. Nedsatt glukosetoleranse er med andre ord en slags mellomtilstand mellom diabetes og helt normal sukkeromsetning i kroppen. Nedsatt glukosetoleranse regnes ikke som en sykdom i seg selv.

Påvisning

Diagnosen diabetes kan stilles på 3 måter: ved å måle langtidsblodsukker (HbA1c) høyere eller lik 6,5%, ved å måle fastende blodsukker høyere enn 7,0 mmol/L, eller ved at glukosebelastningstest er unormal. Ved glukosebelastningstest gis et standard måltid med 75 gram glukose oppløst i vann. Blodsukker måles 2 timer etter dette måltidet. Definisjonen på diabetes er at 2-timers verdien er høyere enn 11,1 mmol/L. Dersom blodsukker etter 2 timer er lavere enn 7,8 mmol/L, er testen helt normal. Verdier etter 2 timer i området mellom diabetes og normalt, det vil si 2-timers blodsukker fra 7,9 - 11,0 mmol/L defineres som nedsatt glukosetoleranse1.

Forekomst

Forekomsten av nedsatt glukosetoleranse ser ut til å være stadig økende i befolkningen2. I en dansk undersøkelse ble det funnet nedsatt glukosetoleranse hos 15% av alle 55-åringer. Vi vet også at forekomsten av diabetes type 2 er blitt 3-doblet de siste 20 årene, i takt med økende forekomst av overvekt og lav fysisk aktivitet. Dette er også antatt å være de viktigste årsakene til nedsatt glukosetoleranse.

Risiko

Det er vist at ca. 1 av 3 personer med nedsatt glukosetoleranse vil utvikle diabetes type-2 i løpet av 10 år. Og vi vet at personer med diabetes har betydelig økt risiko for hjerte-kar sykdommer som hjerteinfarkt, angina og hjerneslag. Det foreligger også gode holdepunkter for at nedsatt glukosetoleranse i seg selv medfører økt risiko for slike hjerte-kar sykdommer.

Behandling

Det er utført undersøkelser som viser at det går an å gjøre noe med dette. I en finsk undersøkelse med målsetning om 5% slanking, økt fiberinnhold i kosten og moderat fysisk aktivitet minst 30 minutter en gang daglig, ble det vist at risiko for å utvikle diabetes ble redusert fra 25% til 11%3. En tilsvarende amerikansk undersøkelse viste redusert risiko for utvikling av diabetes fra 33% uten behandling til 14% i gruppen med behandling4. Konklusjonene på tilgjengelig kunnskap er at forandring av livsstil med økt fysisk aktivitet og kostomlegging kan redusere faren for å utvikle diabetes, og sannsynligvis også redusere risiko for hjerte-kar sykdommer hos dem som ikke utvikler diabetes5.

Det er også gjort forsøk hvor pasienter med nedsatt glukosetoleranse er blitt behandlet med medisiner som benyttes for å behandle diabetes. Det ble ikke påvist noen nytteeffekt av medisinene, og det er derfor ikke grunn til å anbefale slik behandling.

Oppfølging

Siden nedsatt gukosetoleranse medfører økt risiko for å utvikle diabetes, er det vanlig å anbefale at fastende blodsukker blir målt ca. 1 gang hvert år. Dersom en får plager som kan gi mistanke om diabetes: unormal tørste, uvanlig mye vannlatning, vekttap, uopplagthet - bør en ikke vente lenge med å sjekke blodsukker.

Kilder

Referanser

  1. Bartnik M, Ryden L, Ferrari R et al. The prevalence of abnormal glucose regulation in patients with coronary artery disease across Europe: the Euro Heart Survey on diabetes and the heart. Eur Heart J 2004; 25: 1880-90. PubMed
  2. Stene L, Midthjell K, Jenum A et al. Hvor mange har diabetes mellitus i Norge?. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2925-8. PubMed
  3. Tuomilehto J, Lindström J, Eriksson J, Valle T et al. Prevention of type 2 diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. N Engl J Med 2001; 344: 1343-50. PubMed
  4. Hu F, Manson J, Stampfer M, Colditz G, Liu S, Solomon C et al. Diet, lifestyle, and the risk of type 2 diabetes . N Engl J Med 2001; 345: 790-7. PubMed
  5. Birkeland KI. Kan diabetes forebygges? . Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 155. PubMed