Informasjon

Diabetes type 2

Diabetes type 2 er en kronisk sykdom som kjennetegnes ved mangel på insulin eller dårlig virkning av insulin. Den viktigste årsaken til type 2 diabetes er overvekt og usunnlivsstil, men også arv kan spille en rolle.

Hva er diabetes type 2?

Diabetes mellitus er en kronisk sykdom karakterisert ved et vedvarende forhøyet blodsukker, og forstyrrelser i omsetningen av karbohydrater, fett og proteiner i kroppen.

Diabetes skyldes nedsatt funksjon av hormonet insulin som spiller en sentral rolle i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen. Ved diabetes type 2, eller aldersdiabetes, produserer kroppen for lite insulin, eller det behøves større mengder insulin enn det kroppen klarer å lage fordi insulinet virker dårligere (dette fenomenet kalles insulinresistens).

Diabetes type 2 debuterer gjerne etter 40 års alderen, men kan også opptre tidligere. I Nord-Trøndelag fant forskerne i en stor befolkningsundersøkelse i 2007-08 at cirka fem prosent av alle menn og knapt fire prosent av alle kvinner over 20 år hadde diabetes type 2. Sannsynligvis er forekomsten av uoppdaget diabetes type 2 minst like høy.

Det er anslått at totalt 265.000 personer har diabetes mellitus i Norge, av disse har 25.000 diabetes type 1. I tillegg antas det at cirka 250.000 personer har forstyrrelser i sukkeromsetningen (nedsatt glukosetoleranse).

De siste 30 årene har det vært en tredobling i antall pasienter med diabetes mellitus. Sykdomsforekomsten øker med økende alder, og blant dem over 70 år har cirka 10 prosent diabetes. På verdensbasis har omtrent 250 millioner voksne personer diabetes type 2, og dette øker med cirka 7 millioner nye tilfeller per år.

Asiatiske innvandrere har en høyere forekomst av diabetes type 2 enn det vi har i Norge. 

diabetes
Animasjon av diabetes

Årsaker til diabetes type 2

Diabetes type 2 er kjennetegnet ved en relativ mangel av insulin, og dårligere virkning av insulin. Dette hormonet produseres i bukspyttkjertelen. Det er mange årsaker til diabetes type 2, men de viktigste har med livsstil og arv å gjøre. Overvekt på grunn av høyt inntak av kaloririk og fet mat kombinert med lav fysisk aktivitet, er den klart viktigste årsak til diabetes type 2. 60-70 prosent av pasientene er overvektige. Særlig magefedme er ugunstig, og risiko for diabetes øker med økende grad av overvekt. Motsatt vil vektreduksjon kunne begrense eller forhindre utvikling av diabetes.

Trolig spiller arv inn ved at man arver et anlegg for å få diabetes, mens livsstilsforhold vil være avgjørende for om man utvikler sykdommen. Hvis en av foreldrene har diabetes type 2, er livstidsrisikoen for å få sykdommen cirka 40 prosent.

Diabetes mellitus opptrer ofte sammen med andre livsstilssykdommer som forhøyet blodtrykk, fedme (særlig rundt magen) og forstyrrelser i sammensetningen av fettstoffer i blodet (høyt kolesterol). Noen medikamenter som kortisonpreparater og visse vanndrivende medikamenter kan forverre sykdomsbildet.

Diagnosen diabetes type to

I tidlig sykdomsfase er det få eller ingen typiske symptomer, men noen kan føle seg trette, uopplagte, initiativløse og deprimerte. Det oppstår lett soppinfeksjoner, hudinfeksjoner og urinveisinfeksjoner. Etter hvert medfører et høyt blodsukker at det oppstår typiske symptomer som økt vannlating, tørste og vekttap. Unntaksvis kan blodsukkeret bli så høyt at pasienten blir omtåket eller utvikler koma.

I tidlig fase er det få funn ved legeundersøkelse. Det er viktig for legen å undersøke hjerte, lunger, blodtrykk, føtter og nervene i føttene. Over tid er det risiko for utvikling av skader i disse organene. Ved tegn på slike organskader bør behandlingen intensiveres.

Diagnosen stilles ved måling av HbA1c - som også kalles langtidsblodsukker. Prøven viser hvilket nivå blodsukkeret i gjennomsnitt har ligget på de siste seks til tolv ukene. Dersom HbA1c er høyere enn 48 mmol/mol (6,5 prosent) stilles diagnosen diabetes.

Blodsukker ved diabetes type 2

Dersom du har fått konstatert at du har diabetes, bør du anskaffe deg et apparat til å måle blodsukkeret og lære deg å måle det. I tillegg bør blodsukkeret sjekkes ved regelmessige kontroller hos lege.

Anbefalte blodsukkerverdier:

  • Personer under 80 år
    • Fastende blodsukker bør vanligvis ligge mellom 5 og 6 (mmol/L)
    • Blodsukker ellers i døgnet bør være 4,5-10 (mmol/L)
    • Dette tilsvarer glykosylert hemoglobin A1, HbA1c, på cirka 53 mmol/mol
  • Personer over 80 år
    • Fastende blodsukker bør være 6-9 (mmol/L)
    • Blodsukker ellers i døgnet bør være 6-12 (mmol/L)
    • Dette tilsvarer HbA1c 53-64 mmol/mol (7-8%) 

Behandling

Målet med behandlingen er å gjøre deg symptomfri, høyne livskvaliteten og sikre en normal livslengde. Dessuten er det viktig å forhindre akutte komplikasjoner som alvorlig lavt eller høyt blodsukker. På lengre sikt vil en unngå utvikling av diabetiske senkomplikasjoner. Særlig gjelder det sykdom i hjerte og blodårer.

Generelt om behandling

God kontroll av blodsukkeret reduserer forekomsten av nerveskade, nyreskade og skade på netthinnen i øyet. Trolig medfører god blodsukkerkontroll også redusert risiko for hjertekarsykdommer. Dersom du i tillegg har høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, er det viktig at dette også behandles. Avholdenhet fra røyking er et av de viktigste forebyggende tiltakene.

Totalrisiko

Det er totalrisikoen for å utvikle hjertekar-komplikasjoner som betyr mest når du og legen skal bestemme hvor iherdig din diabetes skal behandles. Totalrisiko er summen av risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, overvekt, inaktivitet og arvelig belastning i form av hjertekarsykdom i familien. Jo flere av disse faktorene du har, jo større vil gevinsten være av en god og nøye behandling.

Behandlingen består i et sunt kosthold, vektreduksjon hvis du er overvektig, regelmessig mosjon, å slutte å røyke, og for de fleste bruk av blodsukkersenkende medikamenter.

Kosthold og vektreduksjon ved diabetes type 2

Vektreduksjon er den viktigste behandlingen ved diabetes type 2. Det er ikke snakk om å sette deg på noen form for diett eller diabeteskost. Målet er at du skal ha et sunt kosthold og daglig være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter. Anbefalt kosthold:

  • rikelig med grønnsaker
  • daglig inntak av bær og frukt
  • rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser)
  • fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner
  • fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt, og rene råvare framfor farse-produkter
  • magre meieriprodukter
  • matoljer (som olivenolje og rapsolje), og myke/flytende margariner (med mye umettet fett), nøtter og kjerner som fettkilder
  • begrenset inntak av alle typer tilsatt/fritt sukker, inkludert fruktose (maksimalt ca 10 energiprosent; 50-70 g eller 25-35 sukkerbiter per dag), og moderat bruk av energifrie søtstoffer
  • begrenset mengde salt
  • et plantebasert kosthold kan også fungere godt dersom man har gode kunnskaper om dette

Mosjon

Fysisk aktivitet reduserer blodsukkeret. Mosjon er dessuten nødvendig for å klare å gå ned i vekt, og det forebygger utvikling av komplikasjoner fra blodårer og hjertet. Alle pasienter som har mulighet til det, bør utføre en form for moderat aktivitet minst 30 minutter daglig.

Røyking

Sigarettrøyking synes å gjøre insulinet mindre effektivt. Røyking er dessuten en betydelig risikofaktor for å få hjerte-karsykdom. Du bør derfor slutte å røyke.

Medikamentell behandling

Såfremt blodsukkeret ikke er betydelig forhøyet, bør du forsøke i to til fire måneder med andre tiltak (kost, vekt, mosjon) før behandling med medikamenter startes. Alle medikamenter (antidiabetika) virker raskt, men du må trappe dosen langsomt opp for å finne den riktige dosen. Virkningen av medikamentene kan bli dårligere med tiden, og for noen pasienter vil sprøytebehandling med insulin gi bedre kontroll over tilstanden.

Prognose ved diabetes type 2

Kostbehandling og vektreduksjon kan hos mange være tilstrekkelig behandling. Hos de fleste forverres imidlertid tilstanden over tid, og mange må etter hvert bruke antidiabetiske medikamenter, eventuelt også insulin. God behandling minsker risikoen både for akutte komplikasjoner og senkomplikasjoner. Risikoen for hjertekarsykdom er økt to til fire ganger i forhold til normalbefolkningen. Diabetes som oppstår etter 70 års alderen, påvirker i liten grad livslengden.

Komplikasjoner ved diabetes type 2

En akutt komplikasjon er for lavt blodsukker eller hypoglykemi. Den oppstår bare hos pasienter som bruker medisiner mot diabetes, og forekommer hyppigst ved insulinbehandling. Men også bruk av sulfonylurea kan noen ganger utløse en slik situasjon.

En annen akutt komplikasjon er for høyt blodsukker med utvikling av koma. Det er en sjelden tilstand som helst opptrer hos pasienter over 70 år med diabetes type 2. Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt med tiltakende slapphet, redusert bevissthet og tegn på uttørring. Utløsende årsak er gjerne infeksjon, hjerteinfarkt eller hjerneslag, eventuelt inntak av vanndrivende, kortisonpreparater eller store mengder sukkerholdige leskedrikker.

Senkomplikasjoner skyldes avleiringer på innsiden av små blodkar (arteriosklerose). Dette gir nedsatt blodtilførsel og medfører skade på større blodårer, hjerte, nyrer, øyne, nerver. Personer med diabetes har også økt risiko for å utvikle kroniske sår og infeksjoner i føttene.

Oppfølging av diabetes type 2

En systematisk oppfølging er viktig og bør bestå av egenkontroll og regelmessige kontroller på legekontoret. Egenkontrollen innebærer for de fleste å måle blodsukkeret selv. Det kan være fornuftig å føre måleresultatene i en dagbok. Minst en gang i uken bør du måle blodsukkeret - fastende og to timer etter måltid. Det er viktig at du måler på samme tid i forhold til måltid, slik at måleresultatene er sammenlignbare.

Kontroller på legekontoret foregår vanligvis hver sjette måned når tilstanden er stabil. Ved årskontroll gjennomføres ekstra grundig kontroll av blod- og urinprøver, hjerte-kar status og undersøkelse av hud. 

Kurstilbud

Diabetes type 2 er en folkesykdom. God kunnskap om sykdommen vil gjøre det lettere for deg å etterleve behandlingsrådene. Opplæring av pasienter med diabetes type 2 er imidlertid tidkrevende, og de færreste legekontor har et godt opplæringstilbud. Norsk Helseinformatikk (NHI) har laget et nettbasert kurs for pasienter. Kurset finnes i to deler: Del en som tar cirka to timer, og del to som tar cirka ti timer (anbefales å bli tatt stykkevis).

Del en gir deg en oversikt over sykdommen og er et fullverdig kurs. I del to får du en grundigere gjennomgang med praktiske opplysninger om blant annet kosthold.

Kurset består av en rekke foredrag, informasjonsartikler og quizer. Du får hele tiden sjekket om du har lært noe.

Her finner du kurset: http://kurs.nhi.no/pasient.

Vil du vite mer?