Informasjon

Jodmangel

Jodmangel gir symptomer som lavt stoffskifte og struma. Dersom en gravid kvinne har jodmangel, kan dette gi alvorlige, permanente skader hos fosteret.

Jodmangel var ikke uvanlig i Norge fram til omtrent 1950. Fra denne tiden, begynte man å tilsette jod eller taremel i kraftfòret til melkekyr. Alvorlig jodmangel er nå svært uvanlig i Norge, men enkelte grupper er noe mer utsatt enn andre. Det er også en generell tendens til at det brukes mindre jod i matvareproduksjon, og inntaket av jod via salt har avtatt. Studier fra flere land har vist at nivået av jod i kroppen er avtagende, og andelen som har for lave nivåer øker.

Hva er jod?

Jod er et essensielt sporstoff som er nødvendig for at skjoldkjertelen (tyreoidea) skal kunne lage livsviktige hormoner (tyreoideahormoner). Disse hormonene omtales også som stoffskiftehormoner. Fritt T4 (FT4) og trijodtyronin (T3) er de viktigste.

Jodmangel, hva skjer i kroppen

Dersom kroppen får for lite jod, vil den forsøke å beholde mest mulig jod i skjoldkjertelen. Dersom underskuddet vedvarer vil det gå ut over produksjonen av skjoldkjertelhormoner, og stoffskiftet blir lavt. Hvis dette skjer hos en gravid kvinne, vil fosteret kunne få alvorlige, permanente utviklingsforstyrrelser i hjernen og resten av nervesystemet. Hos eldre barn og voksne, vil kronisk jodmangel føre til apati og lavt stoffskifte.

Et symptom på lavt (og høyt) stoffskifte, er struma, en hevelse på halsen. Struma som oppstår i forbindelse med jodmangel, er et uttrykk for at kroppen strever med å lage nok skjoldkjertelhormoner og forsøker å kompensere ved at selve kjertelen vokser.

Hvilke matvarer er kilder til jod?

60 prosent av jodinntaket i Norge, kommer fra melk og melkeprodukter. Mager fisk utgjør en annen viktig jodkilde. Det er også noe jod i egg, og enkelte typer salt er tilsatt jod.  

  • Anbefalt inntak (Helsedirektoratet)1
    • Barn 6-11 mnd: 50 µg/dag
    • Barn 12-23 mnd: 70 µg/dag
    • Barn 2-5 år: 90 µg/dag
    • 6-9 år: 120 µg/dag
    • Ungdom fra 10 år og voksne: 150 µg/dag
    • Gravide: 175 µg/dag
    • Kvinner i ammeperioden: 200 µg/dag

Innholdet av jod i melk varierer med årstidene fra 83 µg/L om sommeren til 212 µg/L om vinteren. Skummet melk inneholder like mye jod som helmelk. Mager fisk inneholder omtrent 90 µg per 100g filet. Fet fisk inneholder omtrent 40 µg per 100g filet.

Jodberiket salt inneholder fem µg jod per gram salt. Et daglig inntak av fem gram salt, som er den nasjonale anbefalingen for saltinntak, vil da kun dekke en sjettedel av dagsbehovet for jod.

Behandling av jodmangel

Det viktigste er å unngå at tilstanden oppstår. En studie viser at jodinntaket i den norske befolkningen stort sett ligger innenfor anbefalte grenser. De gruppene som skiller seg ut i negativ retning, er unge jenter (som har lavt inntak av meieriprodukter), gravide og ammende (som har økt behov) og de som av ulike årsaker utelater fra eller inntar lite meieriprodukter i kostholdet. De fleste av disse vil ha behov for kalsium- og jodtilskudd.

Dersom du har sannsynlig jodmangel, vil det være aktuelt å undersøke skjoldkjertelhormoner og stoffskiftet med blodprøver. Urin samlet fra ett døgn kan brukes til å vurdere jodnivået i kroppen. Men denne prøven er omstendelig og benyttes mest til forskning.

Forebygging er viktigst. Mangeltilstand i svangerskap kan føre til varige hjerneskader hos barnet. I svangerskap er det derfor ekstra viktig å spise variert. Gravide og ammende kvinner som har et lavt inntak av kumelk/yoghurt eller hvit saltvannsfisk er anbefalt å ta et daglig kosttilskudd med 150 µg jod daglig. Kvinner i fruktbar alder som inntar lite av eller ikke bruker melk- eller meieriprodukter og heller ikke spiser fisk bør bruke daglig kosttilskudd med 100 µg jod/dag (Helsedirektoratet).

Ved underskudd av jod, vil behandlingen bestå av å spise mer meieriprodukter, mager fisk og/ eller kosttilskudd som inneholder jod.

Kilder

Referanser

 
  1. Kosthåndboken - Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet, sist endret 2016. helsedirektoratet.no