Informasjon

Magnesium, terapi

Magnesium er et viktig mineral i kroppen. Hos noen personer kan det oppstå situasjoner med magnesiummangel. Vår kunnskap om betydningen av magnesiummangel er begrenset.

Magnesium er det fjerde hyppigst forekommende mineralet i kroppen1. Det er fordelt med ca. halvparten i skjelettet og den andre halvparten i muskulatur og annet bløtvev. Mindre enn 1% finnes i blodet.

Studier har vist at mange har et for lavt inntak av magnesium2, noe som skaper usikkerhet i forhold til mulige uheldige konsekvenser av magnesiummangel. Dårlig kosthold, alkoholmisbruk, bruk av vanndrivende midler og kost med lavt magnesiuminnhold har ført til økt forskning omkring mulige konsekvenser av lavt magnesiumnivå i kroppen.

Magnesiummangel

Tidlige tegn på magnesiummangel er tap av matlyst, kvalme, brekninger, slapphet og svakhet. Noen klager over nummenhet og prikking i armer og ben, muskelspenninger og muskelkramper, epileptiske anfall, personlighetsendringer. Tilstanden kan også forårsake unormale hjerterytmer og sammentrekninger (spasmer) i koronararteriene til hjertet, noe som gir angina pectoris. Dilemmaet er at dette er diffuse og vage symptomer som kan ha mange andre forklaringer. Alvorlig magnesiummangel kan føre til lavt nivå av kalsium og kalium i kroppen.

Tilstander som disponerer for magnesiummangel, er dårlig kontrollert diabetes, kroniske betennelsessykdommer i tarmen (eks. Crohns sykdom, cøliaki), bruk av vanndrivende midler og antibiotika, alkoholisme og høy alder.

Normalverdier: Begge kjønn: 0,71 - 0,94 mmol/L.

Diagnosen

Det er vanskelig å påvise magnesiummangel. Siden det aller meste av magnesiumet befinner seg inne i cellene, behøver ikke mengden i blodet å gjenspeile kroppens magnesiumstatus3. Likevel tolkes lave serumverdier av magnesium som uttrykk for magnesiummangel. Serum-magnesium oppfattes derfor som en spesifikk, men ikke sensitiv markør for magnesiummangel.

Omsettingen av magnesium i kroppen er knyttet til kalsium og kalium status, og bør derfor vurderes sammen med disse to mineralene. Måling av serum-magnesium er den vanligste og mest tilgjengelige måten å vurdere magnesium status på1.

Magnesiums rolle i kroppen

Magnesium deltar i mer enn 300 ulike metabolske reaksjoner i kroppen4-5. Disse prosessene inkluderer proteinsyntese, produksjon og lagring av celleenergi, cellevekst og reproduksjon, DNA og RNA syntese og stabilisering av mitokondrienes membraner6-7. Magnesium er et av de mineralene som er ansvarlig for benmetabolismen, nervesignaler, hjertets evne til å reagere på elektriske signaler, overføring av signaler fra nerver til muskler, muskelsammentrekninger, spenningsnivået i blodårene og blodtrykket. Magnesium spiller også en sentral rolle i omsetningen av glukose og insulin.

Magnesium har således en sentral rolle i en rekke av kroppens vitale prosesser. Det kan antas at magnesiumnivået i kroppen påvirkes av ulike stressituasjoner, som ved visse sykdommer. Tilskudd av magnesium kan i slike situasjoner tenkes å ha terapeutiske konsekvenser.

Terapeutisk bruk av magnesium

Magnesium har blitt forsøkt ved en lang rekke tilstander.

Svangerskapsforgiftning

Magnesiumsulfat gitt intravenøst eller intramuskulært har vist seg å være ganske effektivt i behandlingen av eklampsi og preeklampsi (alvorlig og mindre alvorlig svangerskapsforgiftning) og har i flere tiår vært standardbehandlingen8. Dette er bekreftet i vitenskapelige studier9-10. Bruken av magnesium synes ikke å ha skadelige effekter på verken mor eller barn på kort sikt11.

Arytmi

Intravenøst magnesium brukes til å korrigere den uvanlige ventrikkeltakykardien som kalles torsade de pointes12. Magnesium kan også brukes i akuttbehandlingen av hurtig atrieflimmer13.

Astma

Intravenøst magnesium synes å ha effekt ved alvorlig, akutt astma14, men det finnes ikke vitenskapelige bevis for at magnesium har noen plass i den rutinemessige behandlingen av astma1.

Hodepine

Studier har vist at pasienter med clusterhodepine og klassisk eller vanlig migrene, særlig menstruasjonsrelatert migrene, har lave nivåer av magnesium15. En studie viste at en daglig dose på 600 mg magnesium ikke var bedre enn placebo (narremedisin)16, mens en annen studie viste at magnesium gitt intravenøst dempet de akutte plagene17.

Leggkramper

Magnesium tabletter forsøkes av mange. En samleanalyse viser imidlertid ingen effekt i befolkningen generelt, men muligens hjelper det noe på leggkramper hos gravide. Det konkluderes samtidig med at det behøves flere gode studier for endelig å avklare om magnesium hjelper eller ikke. Erfaringsbasert kunnskap anfører at eventuell effekt av magnesium kommer sent, og at slik behandling må prøves i 2-3 måneder før man avgjør om det hjelper.

Mageplager

Både mageplager fra øvre del av fordøyelseskanalen (dyspepsi) og forstoppelse behandles med preparater som inneholder magnesium, men det er usikkert om magnesium i seg selv er en avgjørende komponent1.

Bivirkninger

Selv om mangesiumtilskudd tolereres godt, kan magnesium forårsake mageplager i form av kvalme, brekninger og diaré.

Dosering

Magnesiumtilskudd som svelges ned, i doser under 350 mg per dag hos voksne, oppfattes som trygge. Dog kan høyere doser gis for spesifikke medisinske problemer.

Kilder

Referanser

  1. Guerrera MP, Volpe SL, Mao JJ. Therapeutic uses of magnesium. Am Fam Physician 2009; 80: 157-62. American Family Physician
  2. Alaimo K, McDowell MA, Briefel RR, et al. Dietary intake of vitamins, minerals, and fiber of person ages 2 months and over in the United States: Third National Health and Nutrition Examination Survey, Phase 1, 1988-91. Adv Data 1994;(258): 1–28.
  3. Guerrero-Romero F, Rodriguez-Moron M. Hypomagnesemia is linked to low serum HDL-cholesterol irrespective of serum glucose values. J Diabetes Complications 2000; 14: 272-6. PubMed
  4. Elin RJ. Magnesium: the fifth but forgotten electrolyte. Am J Clin Pathol 1994; 102: 616-22. PubMed
  5. Takaya J, Higashino H, Kobayashi Y. Intracellular magnesium and insulin resistance. Magnes Res 2004; 17: 126-36. PubMed
  6. Bohl CH, Volpe SL. Magnesium and exercise. Crit Rev Food Sci Nutr 2002; 42: 533-63. PubMed
  7. Chubanov V, Gudermann T, Schlingmann KP. Essential role for TRPM6 in epithelial magnesium transport and body magnesium homeostasis. Pflugers Arch 2005; 451: 228-34. PubMed
  8. Witlin AG, Sibai BM. Magnesium sulfate therapy in preeclampsia and eclampsia. Obstet Gynecol 1998; 92: 883-9. PubMed
  9. Duley L, Gulmezoglu AM. Magnesium sulphate versus lytic cocktail for eclampsia. Cochrane Database Syst Rev, issue 1, 2001. CD002960. Cochrane (DOI)
  10. Duley L, Gulmezoglu AM, Henderson-Smart DJ. Magnesium sulphate and other anticonvulsants for women with pre-eclampsia. Cochrane Database Syst Rev, issue 2, 2003. CD000025. Cochrane (DOI)
  11. Altman D, Carroli G, Duley L, et al. Do women with pre-eclampsia, and their babies, benefit from magnesium sulphate? The Magpie Trial: a randomised placebo-controlled trial. Lancet 2002; 359: 1877-90. PubMed
  12. Banai S, Tzivoni D. Drug therapy for torsade de pointes. J Cardiovasc Electrophysiol 1993; 4: 206-10. PubMed
  13. Onalan O, Crystal E, Daoulah A, Lau �C, Crystal A, Lashevsky I. Meta-analysis of magnesium therapy for the acute management of rapid atrial fibrillation. Am J Cardiol 2007; 99: 1726-32. PubMed
  14. Rowe BH, Bretzlaff JA, Bourdon C, Bota GW, Camargo CA �Jr. Magnesium sulfate for treating exacerbations of acute asthma in the emergency department. Cochrane Database Syst Rev, issue 2, 2000. CD001490. Cochrane (DOI)
  15. Mauskop A, Altura BT, Altura BM. Serum ionized magnesium levels and serum ionized calcium/ionized magnesium ratios in women with menstrual migraine. Headache 2002; 42: 242-8. PubMed
  16. Pfaffenrath V, Wessely P, Meyer C, et al. Magnesium in the prophylaxis of migraine–a double-blind placebo-controlled study. Cephalalgia 1996; 16: 436-40. PubMed
  17. Bigal ME, Bordini CA, Tepper SJ, Speciali JG. Intravenous magnesium sulphate in the acute treatment of migraine without aura and migraine with aura. A randomized, double-blind, placebo-controlled study. Cephalalgia 2002; 22: 345-53. PubMed