Informasjon

Vitamin D-mangel

Vitamin D-mangel kan være uten, eller gi vage symptomer. Tilstanden kan svekke eller skade beinvev og muskulatur i kroppen.

Vitamin D-mangel kan unngås med riktig kost og tilstrekkelig sollys.

Hopp til innhold

Hva er vitamin D-mangel?

Vitamin D dannes i huden under solstråling (UVB-stråling) og tas også opp i tarmen fra vitamin D-holdig ernæring eller kosttilskudd. Mangel på vitamin D kan hos barn medføre rakitt (engelsk syke) og hos voksne en tilstand som betegnes osteomalasi, som er karakterisert ved for lavt innhold av kalsium i skjelettet, skjelettsmerter og svak muskulatur, særlig i bekkenpartiet.

Det skilles mellom lett, moderat og uttalt vitamin D-mangel. I de senere årene er man blitt oppmerksomme på at lett vitamin D-mangel forekommer hyppig, spesielt blant eldre og blant sykehjemspasienter. Lett vitamin D-mangel medfører økt risiko for beinskjørhet og beinbrudd, for eksempel lårhalsbrudd . Uttalt vitamin D-mangel er relativt sjelden, og oftest forårsaket av tarmsykdom med mangelfullt opptak av næringsstoffer (malabsorpsjon), eller svært ensidig kost.

Vitamin D-mangel var svært utbredt i den vestlige verden omkring 1900-tallet, men den alvorlige formen for tilstanden er senere nesten fullstendig utryddet. I de fleste utviklingsland ses vitamin D-mangel også sjelden, sannsynligvis som følge av mye sollys. Personer med mørk/svart hud som flytter fra solrike hjemland til områder med mindre sol, er derimot en utsatt gruppe. I Norge er det påvist høy forekomst av vitamin D-mangel spesielt hos mørkhudede kvinner i Oslo. Problemet forsterkes ved bruk av heldekkende klær og liten soleksponering. Tilsvarende er funnet i en rekke europeiske land.

Vitamin D-mangel blant innvandrere

Det er flere årsaker til høy forekomst av vitamin D-mangel blant ikke-vestlige innvandrerkvinner i Norge:

  • Noen kvinner eksponeres mindre for sol mot huden enn etnisk norske kvinner på grunn av påkledningen
  • Hudpigmenteringen deres er ofte økt (mørkhudete), noe som krever lenger tid i solen for å danne vitamin D sammenlignet med personer med lys hud
  • Det dannes ikke D-vitamin i huden i vinterhalvåret i Norden, heller ikke hos lyshudede
  • Kostholdet er ofte fattig på D-vitamin, og mange er tradisjonelt ikke vant med å bruke vitamintilskudd eller tran

Diagnosen

Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi symptomene ofte er fraværende, eventuelt vage og diffuse. Tilstanden er derfor underdiagnostisert.

D-vitamin-mangel gjennom lengre tid rammer i første rekke muskler og skjelett. Muskelplager viser seg ved tretthet og muskelverk. I uttalte tilfeller kan muskulaturen bli så svak at man ikke klarer å gå trapper eller reise seg fra en stol. Beinsmerter er sjeldnere og begynner typisk over veikryggen og sprer seg senere til bekken, hofter, lår, rygg og brystkassen. Symptomene kan ledsages av depressive tanker og følelse av maktesløshet. Plagene kan da lett mistolkes som forårsaket av psykisk sykdom (somatisering). Disse symptomene forsvinner med D-vitamin-behandling.

Diagnosen stilles ved å måle mengden av D-vitamin i blodet. Dersom det påvises lave verdier, vil legen ta noen flere blodprøver for å kartlegge tilstanden. 

Behandling

For de fleste av oss vil moderat soling av huden sikre tilstrekkelig produksjon av vitamin D i sommerhalvåret. Kosten blir en viktig vitamin D-kilde i vinterhalvåret. 

Soleksponering i fem til ti minutter, to til tre ganger i uken, der ansikt, hender og armer er eksponert for sol midt på dagen, gir tilstrekkelig D-vitamin i sommerhalvåret. Soleksponering øker vitamin-produksjonen raskt, og en oppnår mye høyere nivåer av vitamin D enn det som oppnås ved å tilføre vitamin D gjennom kosthold eller vitaminpreparater. Bruk av solarium tilfører også tilstrekkelige mengder av D-vitamin. Solmengden i Skandinavia er imidlertid for liten til å gi en tilstrekkelig D-vitamin-konsentrasjon i størstedelen av året (oktober til april).

Brystmelk inneholder lite vitamin D, og ekstra tilskudd med vitamin D er nødvendig hos barn av ammende mødre. Se Vitamin D i kosten.

Ved påvist D-vitaminmangel anbefales behandling med vitamin D i kapsel- eller dråpeform, eventuelt daglig tran. Doseringen er 20 µg/dag (800 IE/dag), eventuelt høyere doser ved uttalt mangel, eller ved symptomer. Unntaksvis kan det være aktuelt å innlede behandlingen med høye doser vitamin D i sprøyteform. Oftest gis også kalsiumtilskudd i tillegg.

Forebygging

Eksponering for sollys kan gi nok tilførsel av vitamin D i sommerhalvåret.

Inntaket av vitamin D i Norge er i gjennomsnitt lavere enn anbefalt for store deler av befolkningen. Anbefalt dose for å forebygge vitamin D-mangel er: 

  • 5 mikrogram daglig for spedbarn fra 4 ukers alder til 6 måneders alder
  • 10 mikrogram daglig til barn fra 6 måneders alder, til gravide og voksne yngre enn 75 år
  • 20 mikrogram daglig til til personer som er eldre enn 75 år

Kosten blir en viktig vitamin D-kilde når huden ikke får tilstrekkelig sollys, det vil i Norge si fra oktober til april.

Selv ved et normalt kosthold, kan det være vanskelig å få i seg nok vitamin D. 100 gram fet fisk (eks. sild, laks, makrell) inneholder en dagsdose vitamin D. En halv liter lettmelk tilsatt vitamin D (grønn kartong) inneholder nesten en tredjedel av behovet. I margarin og smør er det tilsatt vitamin D, ca 100 g margarin inneholder 10 mikrogram vitamin D. Frukt og grønnsaker inneholder ikke vitamin D. 

5 ml tran inneholder 10µg vitamin D, og dekker med andre ord dagsbehovet. Daglig bruk av tran anbefales derfor i vinterhalvåret for alle som ikke dekker behovet via kostholdet. For de som ikke kan eller vil ta tran, finnes det vitamin D dråper eller tabletter som kan kjøpes på apotek uten resept.

Prognose

Prognosen ved tidlig behandling av vitamin D-mangel er god. Behandling med D-vitamin har en rask og god effekt hos de yngre. Hos eldre, som ofte har hatt D-vitamin-mangel i mange år, hjelper behandlingen vanligvis også godt, men i noen tilfeller har det utviklet seg en kronisk smertetilstand som ikke lar seg behandle med D-vitamin. 

Vil du vite mer?