Informasjon

Knutestruma

Knutestruma omfatter hele spektret fra tilfeldig oppdaget liten enkeltstående knute i skjoldkjertelen til store struma som strekker seg ned i brysthulen. Strumaet kan trykke mot luftrøret og noen utvikler høyt stoffskifte.

Hopp til innhold

Hva er knutestruma?

Struma
Struma

Simpelt struma, multiknutestruma, multinodulært struma, kolloid knutestruma og struma nodosa er varianter av samme sykdom som utvikles over tid. Tilstanden omfatter hele spektret fra tilfeldig oppdaget liten enkeltstående knute i skjoldkjertelen til store struma som strekker seg ned i brysthulen og som kan forårsake trykk mot omgivende vev - særlig luftrøret - så vel som kosmetisk besvær.

Tilstanden gir lenge ingen endringer i skjoldkjertelens hormonproduksjon (atoksisk knutestruma), men pasienten kan med tiden få økt stoffskifte, de blir hypertyreote (toksisk knutestruma). Bare unntaksvis utvikler pasienten lavt stoffskifte (hypotyreot). Kreftrisikoen angis å være ca. 3-5% og er uavhengig av om kjertelen inneholder en solitær knute eller multiple knuter. Håndteringen av tilstanden er fortsatt kontroversiell.

Forekomst

Studier over forekomsten gir usikre tall fordi ulike definisjoner brukes. Derfor mangler vi gode data på forekomst, årsaksfaktorer og tilstandens naturlige forløp. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1996-98 fant man blant personer over 20 år at 0,4% menn og 2,9% kvinner hadde struma. I en britisk studie av den voksne befolkningen fant man at 15,5% hadde følbart struma. I Danmark fant man følbart struma hos 9,8% i en befolkning med lett jodmangel og 14,6% i en befolkning med moderat jodmangel. Disse forekomsttallene økte til henholdsvis 15,0% og 22,6% når struma ble påvist ved ultralyd. Tilstanden er langt vanligere blant kvinner enn menn, forholdstallene varierer mellom 5:1 og 10:1.

Sykdommens naturlige forløp

Vanligvis innebærer det naturlige forløpet til knutestruma et gradvis større struma, etter hvert utvikling av flere knuter, lokalt trykk fra strumaet (kompresjonssymptomer) og/eller kosmetiske plager. Dog varierer det naturlige forløpet i forhold til vekst og funksjon, og det er vanskelig å angi forløpet hos den enkelte pasient. Derfor er det vanskelig å bestemme om en pasient skal følges uten behandling, eller om pasienten bør få behandling før strumaet vokser ytterligere og gir dårligere behandlingsresultat. Flere studier viser at en ikke ubetydelig andel (5-60%) av de med struma opplever en spontan tilbakegang av strumaet. Det ser dessuten ut som om veksten av et knutestruma avtar med alderen (etter 40 år).

Årsaker

Årsaken til strumautvikling er sammensatt, og mange faktorer kan spille inn. Arvelig disposisjon og miljøfaktorer spiller en viktig rolle. Strumautviklingen starter som et diffust struma, men etter som strumaet vokser, vil det bli tydeligere knuter i strumaet. Veksten og eventuell samtidig utvikling av høyt stoffskifte (hypertyreose) skjer langsomt over mange år eller tiår, vanligvis via en fase med såkalt subklinisk hypertyreose og betegnes da toksisk knutestruma. Utvikling av lavt stoffskifte, hypotyreose, oppstår sjelden.

Jodmangel er fortsatt en viktig årsak til struma mange steder i verden (endemisk struma). Når det gjelder familiær forekomst av struma, så vet ikke forskerne om forklaringen har med arv eller miljø å gjøre.

Symptomer

I tidlig fase er tilstanden uten symptomer. Etter hvert kommer et synlig struma og med tiden kan det oppstå symptomer og tegn på hypertyreose (rastløs, hyperaktiv, varm, hjertebank, etc.). På det tidspunkt det eventuelt foreligger et større knutestruma, vil de fleste ha tegn på hypertyreose. Hos eldre kan tilstanden være lite symptomgivende og må diagnostiseres med blodprøver. Det er intet klart skille mellom toksisk og ikke-toksisk knutestruma.

Viktige spørsmål

  • Hvor utbredt er strumaet?
  • Er det tegn på at strumaet klemmer mot andre organer på halsen, har pasienten økte pustevansker?
  • Foreligger det tegn til høyt stoffskifte?
  • Hvor raskt har strumaet vokst?
  • Er det mistanke om kreftutvikling?
  • Har pasienten hjertelungesykdom eller annen vesentlig sykdom i tillegg?
  • Ønsker pasienten behandling?

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved påvisning av at skjoldkjertelen er forstørret og at den eventuelt består av flere knuter. Det kan både du som pasient og legen lett avgjøre i mange tilfeller. Tilleggsundersøkelser er blodprøver (stoffskifteprøvene TSH og fritt-T4), eventuelt røntgen av luftrøret og brysthulen.

Nåleprøve (finnålspunksjon med cytologi) skal utføres på vide indikasjoner ved enkeltstående knute og ved knuter over 1 cm i et multiknutestruma på grunn av risikoen for kreftutvikling. Fordi kreftsykdom er like vanlig blant pasienter med flere knuter i strumaet som hos pasienter med kun én knute, vil finnålscytologi ofte være å anbefale uansett type struma.

Et lite, diffust struma som vokser langsomt hos en pasient med normalt stoffskifte, behøver vanligvis ikke noen form for bildeutredning. Funn av en eller flere små knuter påvist ved ultralyd, CT eller MR utredes vanligvis ikke videre. Ved mistanke om at strumaet klemmer mot andre strukturer, kan det være nødvendig å gjøre CT- eller MR-undersøkelse av hals og brysthule.

Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi) kan være en aktuell forundersøkelse hvis det planlegges å gi radiojodterapi.

Behandling

Formålet med eventuell behandling er å redusere eventuelle symptomer dersom strumaet klemmer andre organer (eks. luftrøret) og korrigere et forhøyet eller for lavt stoffskifte. Hos noen er kirurgi aktuelt fordi pasienten opplever strumaet som kosmetisk skjemmende.

Mange store struma endrer seg minimalt eller vokser langsomt. Hvis det ikke foreligger komplikasjoner, mistanke om kreftsykdom eller betydelig kosmetisk sjenanse, kan man se an tilstanden, særlig hos eldre pasienter. De bør kontrolleres en gang årlig med legeundersøkelse og blodprøver, eller oftere hvis tilstanden endrer seg.

Kirurgi er førstevalg for symptomgivende atoksisk struma. Radiojod (radioaktiv behandling) er et godt alternativ hos eldre pasienter. Legemiddel som demper hormonproduksjonen i skjoldkjertelen (tyreostatikum), gis ved uttalt hypertyreose, men er ingen endelig behandling.

Prognose

Prognosen er generelt god. De fleste pasienter får normalt stoffskifte ca. 3 måneder etter radiojod-behandling, men over tid øker risikoen for lavt stoffskifte, hypotyreose.

Vil du vite mer?

Animasjoner