Informasjon

Kreft i skjoldkjertelen, tyreoideakreft

Kreft i skjoldkjertelen, glandula thyreoidea, forekommer relativt sjelden og utgjør omtrent en prosent av alle krefttilfeller i Norge. Bare et fåtall av disse kreftsvulstene har en aggressiv vekst.

Temaside om Korona

Hva er kreft i skjoldkjertelen?

Skjoldkjertelen
Skjoldkjertelen

Vi skiller mellom fire hovedtyper kreft i skjoldkjertelen (skjoldbruskkjertelen). Inndelingen baserer seg på type kreftceller og hvordan kreftcellene vokser: papillær, follikulær, anaplastisk eller medullær skjoldkjertelkreft.

Kreft i skjoldkjertelen forekommer relativt sjelden og utgjør omtrent én prosent av alle krefttilfeller i Norge, med rundt 450 nye tilfeller hvert år. I 2017 var det per 100 000 innbyggere ti nye tilfeller per år for kvinner og fem nye tilfeller for menn. Til enhver tid finnes det omlag 6000 personer i Norge som har kreft i skjoldkjertelen, et relativt høyt tall som skyldes at sykdomsforløpet vanligvis er fredelig - det er få som dør av sykdommen.

Forekomst

Papillær kreft er vanligst og utgjør rundt sju av ti av alle krefttilfellene. Follikulær kreft utgjør en til to av ti tilfeller. Medullær kreft utgjør rundt fem prosent av tilfellene. Anaplastisk kreft utgjør under en prosent, og forekommer nesten bare hos eldre pasienter.

Årsak

I de aller fleste tilfeller har man ingen forklaring på hvorfor det har utviklet seg kreft. I noen få tilfeller kan årsaken være tidligere strålebehandling av hals og hode. Skjoldkjertelkreft, og særlig den medullære typen, kan i noen tilfeller være arvelig.

Diagnosen

Ved legeundersøkelsen påvises en uøm svulst i skjoldkjertelen, det kalles ofte en knute. I tidlig fase av sykdommen er det ikke mulig å kjenne med fingrene om dette er en godarta eller ondarta kul - omtrent 90% av alle knuter i tyreoidea er godarta. 

Når det er påvist en eller flere knuter undersøkes disse nærmere ved såkalt høyoppløselig ultralyd. Med denne metoden kan en ekspert med høy grad av sikkerhet gjenkjenne de godarta kulene. Dersom det er den minste mistanke om kreft, tas i tillegg en celleprøve (finnålscytologi) av kulen. Denne undersøkelsen gir det endlige svaret på om det foreligger kreft. 

Behandling

Målet med behandlingen er i de fleste tilfeller å oppnå en fullstendig fjerning av svulsten.

Behandlingen er primært kirurgisk. Ved noen svulsttyper gis også tilleggsbehandling (adjuvant behandling) med radioaktivt jod.

Etter kirurgi og radiojodbehandling, må pasienten bruke tyroksin tabletter for å erstattet tapet av hormonet etter at kjertelen er helt eller delvis fjernet, samt for å hindre at eventuelt restvev skal vokse.

Ved operasjonen fjernes svulsten og ofte også omliggende lymfeknuter. Ved visse krefttyper gis behandling med radioaktivt jod eller strålebehandling mot halsen.

Av og til skades biskjoldkjertlene (fire kjertler som ligger rundt skjoldkjertelen) under operasjonen. Disse produserer hormonet PTH, et hormon som på forskjellig vis sørger for å heve kalsium i blodet. Ved svikt i PTH produksjonen kan det oppstå en tilstand med for lavt nivå av kalsium i kroppen. Det må da behandles med tilskudd av kalk (kalsium) og vitamin D. Hos noen gis også slikt tilskudd forebyggende for å unngå at nivåene faller brått etter operasjon.

Medikamentell behandling

Hormonerstatningsbehandling er nødvendig etter fjerning av skjoldkjertelen (eller deler av den), samt eventuell skade av biskjoldkjertlene. Stoffskiftehormonet tyroksin gis resten av livet til alle som har fjernet hele skjoldkjertelen. Dette hormonet undertrykker produksjonen av et hormon (TSH) fra hypofysen i hjernen som normalt stimulerer skjoldkjertelens hormonproduksjon. Ved å holde hypofysehormonet nede, vil en hindre at vekst av skjoldkjertelen stimuleres, noe som er særlig viktig hvis ikke alt kreftvevet er fjernet. Erstatningsbehandling med kalsium og D-vitamin kan bli aktuelt hvis biskjoldkjertlene er skadet.

Prognose

Samlet er prognosen ved kreft i skjoldkjertelen god - ca. 90% helbredes. Dersom svulsten er begrenset til en knute, og det ikke er lokal spredning, er overlevelsen 100% etter fem år. 

Det er de vanligste kreftformene (papillær, follikulær og medullær) som har best prognose. Den sjeldne, såkalt anaplastiske formen har en mer alvorlig prognose. 

Vil du vite mer?

  • Kreft i skjoldkjertelen - for helsepersonell
  • Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen