Informasjon

Kreft i skjoldkjertelen, tyreoideakreft

Kreft i skjoldkjertelen, tyreoidea, forekommer relativt sjelden og utgjør omtrent 1% av alle krefttilfeller i Norge. Bare et fåtall av disse kreftsvulstene har en aggressiv vekst.

Hopp til innhold

Hva er kreft i skjoldkjertelen?

Skjoldkjertelen
Skjoldkjertelen

Vi skiller mellom fire typer kreft i skjoldkjertelen. Inndelingen baserer seg på hvordan kreftcellene vokser: Papillær, follikulær, anaplastisk eller medullær tyreoideakreft.

Kreft i skjoldkjertelen forekommer relativt sjelden og utgjør omtrent en prosent av alle krefttilfeller i Norge, med rundt 350 nye tilfeller hvert år. I 2015 var det ti nye tilfeller per år for kvinner og like under fire for menn per 100 000 innbyggere. Til enhver tid finnes det vel 5000 personer i Norge som har kreft i skjoldkjertelen, et relativt høyt tall som skyldes at sykdomsforløpet er fredelig - det er få som dør av sykdommen.

Forekomst

Forekomst av de ulike typene:

  • Papillær kreft er vanligst og utgjør rundt sju av ti av alle krefttilfellene
  • Follikulær kreft utgjør rundt to av ti tilfeller
  • Medullær kreft utgjør rundt fem prosent av tilfellene
  • Anaplastisk kreft utgjør under ett prosent, og forekommer nesten bare hos eldre pasienter

Årsak

I de aller fleste tilfeller har man ingen forklaring på hvorfor det har utviklet seg kreft. I noen få tilfeller kan årsaken være tidligere bestråling av hals og hode. Skjoldkjertelkreft, og særlig den medullære typen, kan i visse tilfeller være arvelig.

Hvordan stilles diagnosen?

Det foreligger som regel en smertefri hevelse i skjoldkjertelen. Medullær kreft kan gi diaré, slapphet og andre symptomer som følge av at svulsten produserer spesielle stoffer. Anaplastisk kreft vokser hurtig og kan gi store kuler. Ved legeundersøkelsen påvises en uøm svulst. Ofte er den uregelmessig i formen, den er hard og den er gjerne festet til vevet rundt. Det kan være forstørrede lymfeknuter på halsen.

Blodprøver blir tatt for å kartlegge stoffskiftet. Hos spesialist eller på sykehus blir det tatt en vevsprøve fra knuten som studeres i mikroskop. Det er mikroskopien som gir det endelige svaret på om det foreligger kreft. Andre undersøkelser som ultralyd av halsen, isotopundersøkelse av kul på halsen (scintigrafi) og MR - bilder som blir tatt mens du ligger i en sylinder - kan alle bidra til å gi en god fremstilling av kulen.

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå en fullstendig fjerning av svulsten. Det foregår ved at svulsten, og ofte også omliggende lymfeknuter blir fjernet, eventuelt behandling med radioaktivt jod eller strålebehandling mot halsen. Ofte skades biskjoldkjertlene (fire kjertler som ligger rundt skjoldkjertelen). Disse produserer hormonet PTH (et hormon som på forskjellig vis sørger for å heve kalsium i blodet), og ved svikt i hormonproduksjonen kan det oppstå en tilstand med for lavt kalsium.

Medikamentell behandling

Hormonerstatningsbehandling kan bli nødvendig etter fjerning av skjoldkjertelen (eller deler av den), samt eventuell skade av biskjoldkjertlene. Stoffskiftehormonet tyroksin gis resten av livet til alle som har fjernet helle skjoldkjertelen. Dette hormonet undertrykker produksjonen av et hormon fra hypofysen (i hjernen) som normalt stimulerer skjoldkjertelens hormonproduksjon. Ved å holde hypofysehormonet nede, vil en hindre at veksten av skjoldkjertelen stimuleres, noe som er gunstig hvis ikke alt kreftvevet er fjernet.

Tyroksin vil derfor gis i litt høyere doser enn det som strengt tatt er nødvendig. Erstatningsbehandling med kalsium og D-vitamin kan bli aktuelt hvis biskjoldkjertlene er skadet.

Prognose

Papillær og follikulær kreft sprer seg sjelden, og etter 10 år lever åtte til ni av ti pasienter. Medullær kreft sprer seg ofte. Anaplastisk kreft har dårlige utsikter, og bare to av ti lever etter fem år.

Vil du vite mer?

  • Kreft i skjoldkjertelen - for helsepersonell
  • Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen