Informasjon

Kreft i skjoldkjertelen, thyroideakreft

Kreft i skjoldkjertelen, thyroidea, forekommer relativt sjelden og utgjør omtrent en prosent av alle krefttilfeller i Norge. Bare et fåtall av disse kreftsvulstene har en aggressiv vekst.

Hva er kreft i skjoldkjertelen?

Skjoldkjertelen
Skjoldkjertelen

Vi skiller mellom fire hovedtyper kreft i skjoldkjertelen. Inndelingen baserer seg på type kreftceller og hvordan kreftcellene vokser: papillær, follikulær, anaplastisk eller medullær skjoldkjertelakreft.

Kreft i skjoldkjertelen forekommer relativt sjelden og utgjør omtrent én prosent av alle krefttilfeller i Norge, med rundt 400 nye tilfeller hvert år. I 2017 var det per 100 000 innbyggere ti nye tilfeller per år for kvinner og fem nye tilfeller for menn. Til enhver tid finnes det omlag 6000 personer i Norge som har kreft i skjoldkjertelen, et relativt høyt tall som skyldes at sykdomsforløpet vanligvis er fredelig - det er få som dør av sykdommen.

Forekomst

Forekomst av de ulike typene:

  • Papillær kreft er vanligst og utgjør rundt sju av ti av alle krefttilfellene.
  • Follikulær kreft utgjør en til to av ti tilfeller.
  • Medullær kreft utgjør rundt fem prosent av tilfellene.
  • Anaplastisk kreft utgjør under en prosent, og forekommer nesten bare hos eldre pasienter.

Årsak

I de aller fleste tilfeller har man ingen forklaring på hvorfor det har utviklet seg kreft. I noen få tilfeller kan årsaken være tidligere bestråling av hals og hode. Skjoldkjertelkreft, og særlig den medullære typen, kan i visse tilfeller være arvelig.

Diagnosen

Det foreligger som regel en smertefri hevelse eller knute i skjoldkjertelen. Medullær kreft kan gi diaré, slapphet og andre symptomer som følge av at svulsten produserer spesielle hormoner. Anaplastisk kreft vokser hurtig og kan gi store kuler. Ved legeundersøkelsen påvises en uøm svulst. Ofte er den uregelmessig i formen, den er hard og den er gjerne festet til vevet rundt. Det kan være forstørrede lymfeknuter på halsen.

Blodprøver blir tatt for å kartlegge stoffskiftet. Hos spesialist eller på sykehus gjøres undersøkelse av halsen med ultralyd og det tas en vevsprøve fra knuten (finnålscytologi) som studeres i mikroskop. Det er undersøkelse av vevsprøven som gir det endelige svaret på om det foreligger kreft. Andre undersøkelser som MR eller CT kan være nødvendig i særlige tilfeller.  

Behandling

Målet med behandlingen er i de fleste tilfeller å oppnå en fullstendig fjerning av svulsten.

Behandlingen er primært kirurgisk. Ved svulsttype og risikofaktorer som tilsier middels eller høy risiko for tilbakefall, blir operasjon etterfulgt av tilleggsbehandling (adjuvant behandling) med radioaktivt jod. I motsetning til ved mange andre kreftsykdommer er radikal primærbehandling ofte indisert også ved kreftspredning. Etter behandlingen må pasienten behandles med daglig tablettbehandling med tyroksin for å erstattet tapet av hormonet etter at kjertelen er helt eller delvis fjernet, samt for å hindre at eventuelt restvev skal vokse.

Ved operasjonen fjernes svulsten og ofte også omliggende lymfeknuter. Ved visse krefttyper (enkelte typer differensierte thyroideacancere) gis behandling med radioaktivt jod eller strålebehandling mot halsen.

Av og til skades biskjoldkjertlene (fire kjertler som ligger rundt skjoldkjertelen) under operasjonen. Disse produserer hormonet PTH, et hormon som på forskjellig vis sørger for å heve kalsium i blodet. Ved svikt i PTH produksjonen kan det oppstå en tilstand med for lavt nivå av kalsium i kroppen. Det må da behandles med tilskudd av kalk (kalsium) og vitamin D. Hos noen gis også slikt tilskudd forebyggende for å unngå at nivåene faller brått etter operasjon.

Medikamentell behandling

Hormonerstatningsbehandling er nødvendig etter fjerning av skjoldkjertelen (eller deler av den), samt eventuell skade av biskjoldkjertlene. Stoffskiftehormonet tyroksin gis resten av livet til alle som har fjernet hele skjoldkjertelen. Dette hormonet undertrykker produksjonen av et hormon (TSH) fra hypofysen i hjernen som normalt stimulerer skjoldkjertelens hormonproduksjon. Ved å holde hypofysehormonet nede, vil en hindre at vekst av skjoldkjertelen stimuleres, noe som er særlig viktig hvis ikke alt kreftvevet er fjernet. Tyroksin vil derfor gis i litt høyere doser enn det som tilsvarer vanlig behov for kroppen. Erstatningsbehandling med kalsium og D-vitamin kan bli aktuelt hvis biskjoldkjertlene er skadet.

Prognose

Papillær og follikulær kreft sprer seg sjelden, og etter ti år lever åtte til ni av ti pasienter. Medullær skjoldkjertelkreft sprer seg ofte. Anaplastisk kreft har dårlige utsikter, og bare to av ti lever etter fem år.

Vil du vite mer?

  • Kreft i skjoldkjertelen - for helsepersonell
  • Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen