Hva menes med truende lavt stoffskifte?

På fagspråket omtales dette som subklinisk hypotyreose. Subklinisk betyr at det ikke foreligger endringer i form av tydelige symptomer og tegn. Hypotyreose betyr lavt stoffskifte. Subklinisk hypotyreose dreier seg således om en beskjeden forstyrrelse i skjoldkjertelen i retning av lavere stoffskifte, men uten at det gir seg utslag i symptomer og tegn slik vi finner det ved hypotyreose.
I skjoldkjertelen (tyreoidea) produseres hormonet tyroksin som regulerer stoffskiftet i kroppen vår. Hormonet tyroksin finnes i kroppen bundet til proteiner, men en liten andel er såkalt fritt tyroksin, og det er den andelen som måles i blodprøver (fritt tyroksin eller FT4). Hvis produksjonen av tyroksin blir for høy, får vi hypertyreose hvor hele kroppen jobber på høygir. Hvis produksjonen av tyroksin blir for lav, oppstår hypotyreose og kroppen jobber på lavgir. Aktivitetsnivået i skjoldkjertelen styres av det overordnede hormonsenteret i hjernen (i hypothalamus og hypofysen). Dette senteret produserer tyreoideastimulerende hormon (TSH). Hvis produksjonen av tyroksin går ned, vil utskillelsen av TSH øke, og dermed stimuleres skjoldkjertelen til å øke produksjonen av tyroksin. Motsatt, hvis produksjonen av tyroksin går opp, vil utskillelsen av TSH avta og dermed demper skjoldkjertelen produksjonen av tyroksin. Normale verdier for TSH er fra 0,5 til 3,6 mIE/L hos voksne.
Subklinisk hypotyreose (SH) er en tilstand som defineres gjennom målinger av litt forhøyede TSH-verdier (3,7-10 mIE/L), mens mengden fritt tyroksin er normal. Det skilles mellom mild subklinisk hypotyreose der TSH er 4,5-9 mIE/L, og uttalt subklinisk hypotyreose der TSH er høyere enn 10 mIE/L. Vanligvis er pasientene uten symptomer på lavt stoffskifte, men slike symptomer kan også forekomme.
Tilstanden er omstridt og omdiskutert. Det er ikke enighet om definisjon, tilstandens naturlige forløp, eller behov for behandling
Forekomst
I den store befolkningsstudien i Nord-Trøndelag (HUNT-studien) fant man lett forhøyet TSH (4-10 mU/l) kombinert med normal verdi av tyroksin (FT4) hos 3,6% av mennene og 4,8% av kvinnene, alle aldre sett under ett. Med økende alder ble tilstanden langt vanligere: 11,3% av menn og 8,2% av kvinner over 80 år.
I Danmark forekommer subklinisk hypotyreose hos omkring 2% av befolkningen - noe avhengig av jodinntak. Tilstanden er hyppigere hos kvinner enn hos menn (4:1) og blir hyppigere med alderen. I Danmark er forekomsten av subklinisk hypotyreose hos kvinner mellom 60-65 år omkring 8% og hos menn i samme aldersgruppe 2%.
Årsaker
Den vanligste forklaringen er en kronisk autoimmun tyreoiditt. Det er en kronisk betennelse i skjoldkjertelen som skyldes at kroppens forsvarssystem mot infeksjoner, immunsystemet, angriper eget vev, en autoimmun sykdom. Ved denne tilstanden ses subklinisk hypotyreose som et overgangsfenomen i utviklingen av åpenbar kronisk autoimmun tyreoiditt med lav T4 og høy TSH. Noen pasienter med autoimmun tyreoiditt kan imidlertid ha subklinisk hypotyreose i årevis før stoffskiftet blir så lavt at det gir plager - og hos noen går tilstanden tilbake av seg selv.
Lett forhøyet TSH og normalt tyroksin-nivå i blod kan også ses ved utilstrekkelig behandling av lavt stoffskifte, i en periode etter behandling for høyt stoffskifte, etter tidligere strålebehandling av halsen, og i forbindelse med bruk av medisiner som hemmer skjoldkjertelen.
Diagnostikk
Per definisjon har pasienter med subklinisk hypotyreose ingen symptomer eller funn ved legeundersøkelsen. Av blodprøvene er det kun TSH som er forhøyet, mens tyroksin er normalt. I ulike studier er subklinisk hypotyreose likevel blitt forbundet med symptomer på lavt stoffskifte som tørr hud, kuldeintoleranse, økt risiko for hjerteinfarkt, men her er det altså stor usikkerhet. Eldre har generelt færre hypotyreosesymptomer enn yngre.
Dersom du har fått målt forhøyet TSH, bør en slik måling gjentas etter 3-6 måneder for å eliminere forbigående TSH-stigning.
Behandling
I de fleste tilfeller skal tilstanden ikke behandles, men følges med regelmessige kontroller.
Eventuell behandling av tilstanden er omstridt. Det gjelder pasienter med TSH-verdier i området 5-10 mIE/l. Bevisene for effekt av behandling er svake. Argumenter for behandling er å forhindre utvikling av symptomgivende lavt stoffskifte, å bedre kolesterolprofilen og dermed redusere risikoen for hjertekarsykdom, samt å drive tilbake eventuelle symptomer som måtte foreligge. Argumenter mot behandling er kostnader, sannsynligheten for at mange pasienter behandles uten å ha noen nytte av det og bivirkninger.
Konklusjonen fra samleanalyser er at det ikke er tilstrekkelig bevis til å anbefale rutinemessig behandling av subklinisk hypotyreote pasienter med TSH under 10 mU/L.
Spesielle grupper som bør behandles
Det er enighet om at tilstanden bør behandles i noen situasjoner:
- Gravide
- Såfremt det påvises subklinisk hypotyreose hos gravide eller hos kvinner som planlegger å få barn, bør tilstanden behandles med tyroksin. Gravide med subklinisk hypotyreose har økt risiko for fortidlig løsning av morkaken og fortidlig fødsel8. Fosteret kan utsettes for nedsatt kognitiv utvikling.
- Diffust atoksisk struma
- Disse bør tilbys behandling fordi TSH virker som vekstfaktor på skjoldkjertelen og vil føre til at strumaet vokser. Særlig gjelder det hvis TSH er høyere enn 10 mU/L ved flere målinger.
- Sterkt ønske fra pasienten
- Hvis pasienten har et sterkt ønske om behandling, bør behandling overveies.
Prognose
Pasienter med subklinisk hypotyreose har betydelig risiko for senere å få regulær hypotyreose. Risikoen stiger med stigende TSH og ved tilstedeværelse av autoantistoffer mot skjoldkjertelen. Dersom en kvinne har TSH over 5 mIE/L, men ingen antistoffer, er risikoen for at det utvikles hypotyreose ca. åtte ganger høyere enn hos bakgrunnsbefolkningen. Hos personer med en kombinasjon av høyt TSH og autoantistoffer (TPO-A) var risikoen i en engelsk studie for å utvikle hypotyreose knapt 40 ganger høyere enn hos bakgrunnsbefolkningen. Et forhøyet TSH kan også normaliseres spontant: I en engelsk undersøkelse av personer med et TSH-nivå på 5-10 mIE/L normaliserte TSH seg i løpet av ett år hos 5%.
Det er ikke vist at subklinisk hypotyreose er forbundet med risiko for demensutvikling eller depresjon.
Det er ingen økning i risikoen for å dø hos personer med subklinisk hypotyreose. Livskvaliteten synes heller ikke vesentlig endret hos subklinisk hypotyreote pasienter.
Oppfølging
Risikoen for at tilstanden skal utvikle seg videre til regulær hypotyreose, er ikke et argument for å påbegynne behandling. Pasienter med subklinisk hypotyreose bør imidlertid kontrolleres regelmessig med henblikk på vurdering av muligheten for utvikling av hypotyreose.
Vil du vite mer?
- Hypotyreose
- Hypertyreose
- Skjoldkjertelbetennelse, tyreoiditt
- Autoimmun sykdom
- Samleanalyser
- Diffust atoksisk struma
- Subklinisk hypotyreose - for helsepersonell
Animasjoner