Informasjon

Scintigrafi av binyrene

Scintigrafi benyttes til å undersøke binyrene, både binyrebarken og binyremargen.

Hopp til innhold

Hva er binyrene?

Binyrene befinner seg i overkant av nyrene. De er egne organer og er atskilt fra nyrene. Binyrene lager livsviktige hormoner, bl.a. kortisol som kontrollerer en rekke av kroppens funksjoner. Binyrene består av to områder: Barken (cortex) og margen (medulla). Med to ulike metoder kan scintigrafi fremstille margen og barken hver for seg.

Hva er binyrescintigrafi?

Scintigrafi er en undersøkelse der kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (isotoper). Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes de radioaktive stoffene direkte inn i blodet. Disse stoffene er laget slik at de først og fremst konsentreres i de organene i kroppen man ønsker å undersøke. Ved scintigrafi av binyrene vil således de radioaktive stoffene hope seg opp i binyremargen eller binyrebarken. Ved scintigrafi av binyremargen lar man det gå ca. 1 dag fra stoffene sprøytes inn og til man foretar andre del av undersøkelsen. Ved scintigrafi av binyrebarken utføres andre del av undersøkelsen etter 4-8 dager.

Ved hjelp av et apparat som registerer den radioaktive strålingen fra stoffene, et gammakamera, dannes det et bilde av binyrene - et scintigram. Bildet er en samling punkter og gir ikke noen presis fremstilling av binyrene. Denne delen av undersøkelsen tar ca. 2 timer.

Et normalt scintigram av binyrene viser normal beliggenhet, størrelse og ingen tegn til ujevnheter i kjertlene.

Når gjøres binyrescintigrafi?

Scintigrafi av binyremargen gjøres først og fremst for å påvise svulster i binyrene. Dette er som regel svulster (feokromocytom) som produserer økte mengder hormoner av typen katekolaminer (adrenalin, noradrenalin). Nøyaktig lokalisasjon av svulsten er viktig fordi kirurgi er den eneste måten å behandle slike svulster på, og det er ofte vanskelig å se svulsten under operasjonen.

Hos barn med nevroblastomsvulster utføres ofte binyremargscintigrafi, da man kan se svulsten og dens eventuelle spredning på en binyremargscintigrafi.

Scintigrafi av binyrebarken gjøres i utredningen av tilstander som primær aldosteronisme, Cushings syndrom og ved mistanke om binyrebarksvulster.

Pasientforberedelser

Fra og med dagen før undersøkelsen og så lenge undersøkelsen varer må du innta en jodholdig oppløsning (Lugols væske) som forhindrer at de radioaktive stoffene lagres i skjoldbruskkjertelen. Første dag av undersøkelsen får du satt sprøyten med radioaktivt merkede stoffer, senere (eller senere ved undersøkelse av binyrebarken) kommer du tilbake for bildeopptak. Ved binyremargscintigrafi kommer du dagen etter, ved barkscintigrafi kommer du etter 4 dager og de neste par dager hver dag.

Strålingsdosen ved undersøkelsen tilsvarer den du får ved en røntgenundersøkelse.

Hva kan man finne?

I binyremargen brukes undersøkelsen til påvisning av svulster. Over 90% av feokromocytomer forekommer i buken, dvs. at disse svulstene behøver ikke å ligge inne i binyrene. Dersom det påvises flere feokromocytom-svulster, kan det tyde på en vondartet sykdom.

I binyrebarken brukes undersøkelsen til å skille mellom svulster og ikke-svulster som årsak til hormonforstyrrelser.

Vil du vite mer?

  • Scintigrafi av binyrene - for helsepersonell