KvalitetssjekkHva er scintigrafi?
Scintigrafi er en undersøkelse der kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (isotoper). Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes de radioaktive stoffene direkte inn i blodet. Disse stoffene er laget slik at de først og fremst konsentreres i de organene i kroppen man ønsker å undersøke (f.eks. skjelettet). Dette kan ta noe tid, slik at det er ventetid mellom innsprøytingen av isotopene og bildeopptaket. Ved hjelp av et apparat som registerer den radioaktive strålingen fra stoffene (gammakamera), dannes det et bilde - et scintigram. Bildet er en samling punkter og gir ikke noen presis fremstilling av de organene som studeres, men informasjonen kan være til stor nytte for å løse ditt medisinske problem.
Hva er skjelettscintigrafi?
Ved skjelettscintigrafi brukes et radioaktivt merket kjemisk stoff som inneholder fosfat. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp av kroppens bein. Ekstra store konsentrasjoner av disse isotopene vil finnes i beinområder med økt blodtilførsel og høy aktivitet i forbindelse med nedbryting og oppbygging av bein. Dette vil være områder hvor det foreligger en sykdom eller en skade. Testen anvendes særlig til påvisning og oppfølging av kreftspredning til skjelettet (skjelettmetastaser). Særlig brystkreft, prostatakreft, lungekreft og lymfekreft vil kunne spre seg til bein.
Skjelettscintigrafi kan påvise sykelige forandringer opptil 6-12 måneder før de synes på røntgen. Testen brukes også i diagnostikken av en lang rekke andre tilstander. Den kan også brukes til å tidfeste og synliggjøre reparasjonen av skader og betennelsesreaksjonen ved infeksjoner. Ved en normal undersøkelse er de radioaktive stoffene jevnt fordelt i skjelettet og det finnes ikke områder eller flekker med store konsentrasjoner.
PET av beinvevet er en ny undersøkelse som ofte erstatter skjelettscintigrafi.
Indikasjoner
Ofte gjøres undersøkelsen for å påvise kreftspredning (metastaser) eller for å følge utviklingen av kreftspredning. Det er viktig i stadieinndelingen av kreftsykdommer og dermed også avgjørende for valg av behandling. Undersøkelsen brukes også i utredningen av uklare beinsmerter og for å klargjøre om en sykdom i beinet ett sted også kan finnes andre steder. Andre indikasjoner kan være diagnostikk av svulster i beinet, leddbetennelser, beinbetennelse (osteomyelitt), unormal tilheling av beinbrudd, betennelser i beinhinnen, beinbrudd med sammenfall av virvler i ryggen, idrettsskader - særlig såkalte stressbrudd eller overbelastningsbrudd, ved mistanke om beinbrudd selv om røntgen er normalt, ved uklare hoftesmerter hos barn, ved mistanke om mishandling av barn, o.a.
Undersøkelsen
Et beinsøkende radioaktivt merket stoff (et fosfat) brukes i bildefremstillingen av skjelettet. Dette stoffet sprøytes inn i blodåren, f.eks. i armen. Etter en venteperiode på ca. 2,5 timer der stoffet konsentreres i beinvevet, gjøres det klart for bildeopptak. I ventetiden oppfordres du til å drikke 4-6 glass med vann. Før bildeopptaket starter, blir du bedt om å tømme urinblæren, fordi det ellers kan maskere forandringer i bekkenet. Selve scanningen tar 30-60 minutter. Du må ligge stille under opptaket slik at man kan foreta helkroppsundersøkelse. Klarer du ikke å ligge stille så lenge, kan man ta flere enkeltbilder i stedet. Det kan være nødvendig med "nærbilder" eller spesielle vinklinger på bilder for å klargjøre funn.
Unormal aktivitet som økt blodstrøm til ben eller økt nedbryting eller oppbygging av beinvev, konsentrerer det radioaktive stoffet i større eller mindre grad enn det normalt bein gjør. Ved mistanke om beinbetennelse (osteomyelitt) tas bilder under innsprøytingen av stoffet, fordi man da får fremstilt blodforsyningen til beinet.
Hvor god er undersøkelsen?
Testen er bedre til å fange opp forandringer i skjelettet hos barn enn hos voksne. Tidlig beinsykdom og tilheling påvises ved skjelettscintigrafi lenge før de er synlige på røntgen. Ved osteomyelitt kan forandringer påvises allerede etter 2-3 dager, mens det kan ta 10-14 dager før røntgen viser forandringer. Testen er følsom (sensitiv) og viser sykelige forandringer, men den er lite spesifikk og kan ofte ikke gi svar på hva som er galt. Det vil da være nødvendig med andre undersøkelser som røntgen, CT, MR eller PET.
Pasientforberedelser
Det kreves ingen forberedelser før undersøkelsen. Du kan være oppegående i venteperioden etter at sprøyten er satt. Du bør drikke rikelig og du bør late vannet før undersøkelsen.
Vil du vite mer?
- Brystkreft
- Prostatakreft
- Lungekreft
- Lymfekreft
- Osteomyelitt
- Skjelettscintigrafi - for helsepersonell
