Informasjon

Scintigrafi av skjoldkjertelen

Scintigrafi av skjoldkjertelen er en undersøkelse der kroppen tilføres små mengder av radioaktivt merket jod. Stoffet konsentreres opp i skjoldkjertelen, tyreoidea, og kan brukes til å undersøke kjertelen.

Skjoldkjertelen

Thyroidea, kjertel

Skjoldkjertelen heter på fagspråket thyreoidea. Den befinner seg på forsiden av halsen, litt nedenfor adamseplet. Skjoldkjertelen lager et hormon som heter tyroksin. Når dette hormonet skilles ut i blodet, påvirker det stoffskiftet i alt vev i kroppen. Ved høyt stoffskifte (hypertyreose) øker tempoet på reaksjoner og funksjoner i kroppen. Ved lavt stoffskifte (hypotyreose) reduseres tempoet. Skjoldkjertelen styres av et hormon, TSH, som dannes i hjernen og som utskilles fra hypofysen. Ved økt utskillelse av TSH øker produksjonen og utskillelsen av tyroksin. Motsatt ved nedsatt utskillelse av TSH nedsettes produksjonen og utskillelsen av tyroksin. Langvarig stimulering av skjoldkjertelen med forøkte mengder TSH får kjertelen til å vokse og det kan eventuelt utvikle seg struma.

Tyroksin inneholder jod og skjoldkjertelen er det organet i kroppen som først og fremst tiltrekker seg jod. Tilførsel av jod fører således til økt mengde jod i skjoldkjertelen.

Hva er scintigrafi av skjoldkjertelen?

Scintigrafi er en undersøkelse der kroppen tilføres små mengder av et radioaktivt stoff (det kan være et jodmerket stoff). Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes det radioaktive stoffet direkte inn i blodet. Det transporteres til skjoldkjertelen og konsentreres opp der. Etter ca. en halvtime tas det bilde av kjertelen. Et apparat registerer den radioaktive strålingen fra stoffene (gammakamera), og det dannes et bilde - et scintigram. Bildet er en samling punkter og gir ingen presis fremstilling av de organene som studeres, men informasjonen kan være til nytte i utredningen av ditt medisinske problem.

Scintigrafi gir ingen sikker informasjon om kjertelens størrelse og undersøkelsen er også uegnet til å påvise små svulster eller knuter i kjertelen. Testen utføres sjeldnere nå enn før fordi andre prøver og undersøkelser gir mer pålitelig informasjon om størrelse, utseende og funksjon. Ved en normal undersøkelse finnes en jevn fordeling i kjertelen av radioaktivt tilført stoff og ingen tegn til knuter.

Indikasjoner

Nytten av undersøkelsen er begrenset, og den utføres på spesielle indikasjoner. Først og fremst når man skal skjelne mellom ulike årsaker til høyt stoffskifte (hypertyreose), men også ved mistanke om lavgradige betennelser i kjertelen (eks. subakutt tyreoiditt ), før operasjon for median halscyste og i oppfølgingen av pasienter med kreft i skjoldkjertelen.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Testdosen med radiaktivt stoff sprøytes direkte inn i blodåren. Etter ca. en 1/2 time starter bildeopptaket og det tar vanligvis 1/2 time. Laboratorielegen vil ofte kjenne på halsen din og markere av på bildene de funnene som gjøres. Dersom du har hypertyreose, vil det i tillegg gjerne bli gjort en måling av skjoldkjertelens opptak av radioaktivt merket jod 4 og 24 timer etter tilførselen av en testdose med stoffet. Ved kreft i skjoldkjertelen foretas avbilding av hele kroppen 24-72 timer etter diagnostisk eller terapeutisk dose med radioaktivt merket jod.

Pasientforberedelser

Den siste uken før undersøkelsen bør du unngå jodholdige stoffer (finnes bl.a. i helsekost og hostemedisin), stoffskiftemedisiner, røntgenkontrastmidler (gjelder de siste 4 måneder). Ellers er det ingen spesielle forberedelser.

Oppfølging av unormale funn

Scintigrafi kan ikke fastslå diagnosen. Blodprøver til hormonbestemmelse er nødvendig for å fastslå hvor godt skjoldkjertelen fungerer. Antistoffundersøkelser kan være viktige dersom det mistenkes en betennelsessykdom. Ultralyd kan avgjøre om en knute er cystisk (væskefylt) eller fast, eller en blanding. Knuter må undersøkes av kirurg. Først med vevsprøve fra knuten, som hentes ut med en nål, og som mikroskoperes. Deretter kan kirurgi bli aktuelt.

Vil du vite mer?