Pemfigoid

Behandling

Hensikten med behandlingen er å dempe betennelsen. Ved lettere tilfeller av pemfigoid kan det være tilstrekkelig med en lokalvirkende, sterk kortisonkrem. Det kan bli aktuelt å gjøre helkroppsinnsmørninger med lokalt virkende høypotent kortison (Dermovat^®) to ganger daglig til en har kontroll over sykdommen.

Alvorligere tilfeller behandles med kortison i tablettform. Startdosen er 0,75 mg/kg/dag, og dosen trappes ned ettersom effekten kommer. I vanskelige tilfeller må man i tillegg bruke andre medikamenter som demper betennelse, for eksempel azatioprin (Azatioprin^®, Imurel^®) og cyklofosfamid (Cyklofosfamid^®, Sendoxan^®).

Tilstanden kan også behandles med antibiotika (tetrasyklin), som kan ha en betennelsesdempende effekt. Tetrasyklin gis ofte sammen med et stoff som heter nikotinamid - eventuelt også med tillegg av kortison. Denne kombinasjonen brukes i sjeldne tilfeller hos pasienter der man vil unngå kortison av hensyn til bivirkninger eller bruk av lavere doser med kortison.

Annen behandling som kan være aktuell, er plasmaferese. Dette er en spesialbehandling som foretas på sykehus. Man fjerner her blod fra kroppen, skiller blodceller fra resten av blodet og fører dem så tilbake til kroppen. På denne måten får en fjernet den delen av blodet der de skadelige antistoffene finnes. Plasmaferese kan minske behovet for medikamenter.

Nyere behandlinger kan være intravenøst immunglobulin og/eller rituximab som er et genetisk fremstilt antistoff.

Slimhinnepemfigoid er mer behandlingsresistent enn bulløst pemfigoid, det vil si at medisinene virker dårligere. Risikoen for alvorlige komplikasjoner rettferdiggjør en mer aggressiv immunhemmende terapi.