Dermatomyositt

Hva er dermatomyositt?

Dermatomyositt er en alvorlig revmatisk sykdom som angriper hud og muskler. Symptomene utvikler seg gradvis. De første plagene er ofte muskelsvakhet i hofte- og skuldermusklene. Lår og overarmer kan også svekkes, og mange får smerter og ubehag i disse musklene.

Ulike former for rødfiolett utslett kan komme før, samtidig som eller etter debut av muskelplagene. Etterhvert kan det bli vanskelig å gå trapper, heve armene, reise seg og svelge. Slapphet, feber og dårlig matlyst er vanlig.

Tilstanden er sjelden. Den rammer hyppigst barn i alderen 5-14 år og voksne i 40-års alderen.

Årsak

Dermatomyositt skyldes en feilreaksjon i kroppens immunsystem slik at det går til angrep på kroppens eget vev, særlig muskler og blodkar. Slike sykdommer kaller vi autoimmune. Vi vet ikke sikkert hvorfor immunsystemet reagerer slik. Enkelte forskere tror at det dreier seg om ukjente bakterier eller virus. Noen tror at reaksjonen settes igang av bestemte legemidler.

Diagnosen

Ved mistanke om diagnosen gjør legen en undersøkelse av muskelfunksjonen. Hud, ledd, lunger, hjerte og magetarmkanalen blir ofte undersøkt samtidig.

Enkelte blodprøver kan gjøre diagnosen mer sannsynlig, blant annet påvises ofte forhøyet blodsenkning (SR) og forhøyede verdier av muskelenzymer (CK, LD). Ved sykehuset blir det gjort MR av lårene, det tas vevsprøve fra muskler til mikroskopisk undersøkelse, og det gjøres ofte en målinger av de elektriske signalene i musklene (EMG). Påvisning av typiske mikroskopiske forandringer er avgjørende for å stille diagnosen. Andre undersøkelser kan også bli aktuelle, for eksempel røntgenbilder.

Behandling

Det er ulike medikamenter som kan være aktuelle. Glukokortikoider (kortison) og noen typer cellegift er mye brukt. Det kan være nødvendig med livslang behandling.

En viktig del av behandlingen er å være fysisk aktiv. Både tøyningsøvelser, utholdenhetstrening og styrketrening er nyttig. Fysioterapeuter kan ofte bidra med gode øvelsesprogram. Det kan også hjelpe med et sunt kosthold. Sollys kan forverre tilstanden, og du bør derfor bruke solkrem med høy beskyttelsesfaktor eller unngå kraftig soleksponering.

Personer som har svelgevansker, bør ikke spise de siste timene før sengetid.

Prognose

Uten behandling blir sykdommen gradvis verre og verre. Moderne behandling gjør imidlertid at de aller fleste blir bedre. Full helbredelse forventes hos 50 prosent av pasientene. Cirka 20 prosent kan ha vedvarende plager gjennom flere år.

Moderne behandling har redusert dødeligheten fra nær 50 prosent til mindre enn 10 prosent.

Barn med dermatomyositt har bedre prognose enn voksne.

Vil du vite mer?

• Autoimmun sykdom
• EMG
• Kortison
• Dermatomyositt - for helsepersonell