Informasjon

Dermatomyositt

Dermatomyositt er en alvorlig revmatisk sykdom som angriper hud og muskler. Symptomene utvikler seg gradvis. Tilstanden er sjelden.

Hva er dermatomyositt?

Dermatomyositt på overarmen

Dermatomyositt er en alvorlig revmatisk sykdom som angriper hud og muskler. Symptomene utvikler seg gradvis. De første plagene er ofte muskelsvakhet i hofte- og skuldermusklene. Lår og overarmer kan også svekkes, og mange får smerter og ubehag i disse musklene. Ulike former for rødfiolett utslett kan komme før, samtidig som eller etter muskelplagene. Etterhvert kan det bli vanskelig å gå trapper, heve armene, reise seg og svelge. Slapphet, feber og dårlig matlyst er vanlig.

Tilstanden er sjelden. Den rammer hyppigst barn i alderen 5-14 år og voksne i 40-års alderen.

Årsak

Dermatomyositt skyldes en feilreaksjon i kroppens immunsystem slik at det går til angrep på kroppens eget vev, særlig muskler og blodkar. Slike sykdommer kaller vi autoimmune. Vi vet ikke sikkert hvorfor immunsystemet reagerer slik. Enkelte forskere tror at det dreier seg om ukjente bakterier eller virus. Noen tror at reaksjonen settes igang av bestemte legemidler.

Diagnostikk

Dermatomyositt på hendene

Ved mistanke om diagnosen gjør legen en undersøkelse av muskelfunksjonen. Hud, ledd, lunger, hjerte og magetarmkanalen blir ofte undersøkt samtidig. Enkelte blodprøver kan gjøre diagnosen mer sannsynlig, blant annet påvises ofte forhøyet blodsenkning (SR) og forhøyede verdier av muskelenzymer (CK, LD). Ved sykehuset blir de elektriske signalene i musklene undersøkt (EMG), og som regel blir det tatt en vevsprøve til mikroskopisk undersøkelse. Påvisning av typiske mikroskopiske forandringer er avgjørende for å stille diagnosen. Andre undersøkelser kan også bli aktuelle, f.eks røntgenbilder.

Behandling

Det er ulike medikamenter som kan være aktuelle. Glukokortikoider (kortison) og noen typer cellegift er mye brukt. Det kan være nødvendig med livslang behandling.

Du kan også bidra til behandlingen selv ved å være fysisk aktiv. Både tøyningsøvelser, utholdenhetstrening og styrketrening er nyttig. Fysioterapeuter kan ofte bidra med gode øvelsesprogram. Det kan også hjelpe med et sunt kosthold. Sollys kan forverre tilstanden, og du bør derfor bruke solkrem med høy beskyttelsesfaktor eller unngå kraftig soleksponering.

Personer som har svelgevansker, bør ikke spise de siste timene før sengetid.

Prognose

Uten behandling blir sykdommen gradvis verre og verre. Moderne behandling gjør imidlertid at de aller fleste blir bedre, og mange blir helt friske. Noen få kan ha vedvarende plager gjennom flere år.

Vil du vite mer?