- Elastiske bind strekkes fra utsiden av foten mot innsiden
- Surringen kan legges i spiral eller i åtte-talls mønster
- Bindet legges som regel med 50 prosent overlapp, men jo større overlapp, dess høyere kompresjon
- Selvklebende bind legges i spiral med cirka 2/3 overlapp
- Bruk av ikke-elastisk bind, eventuelt tubegas, anbefales under komprimerende bandasje. Dette for å unngå mekanisk skade av huden
- Huden skal dekkes fullstendig av bindet, som skal starte ved tærnes grunnledd og avsluttes ved underkant av kneet
- Kompresjonen skal alltid være størst ytterst på kroppen (distalt) med reduksjon ved avslutningen under kneet
- For å få høy kompresjon i foten og nedre del av leggen kan det eventuelt brukes smalere bind nederst (åtte centimeter) og et bredere bind øverst (10 centimeter), da det som regel går med to bind på en legg
- Ved å strekke bindet like mye ut ved hver runde, vil man også oppnå at kompresjonen bli størst lengst ned på foten og ved ankelen, da omkretsen der er minst
- At kompresjonen blir større ved liten omkrets, er viktig å huske ved bandasjering av tynne legger
- For å få god kompresjon i ankelnivå og samtidig beskytte framspring mot trykkskade, er det ved legging av døgnkontinuerlig kompresjon ofte nødvendig å polstre rundt anklene og langs akillessenen og øvre kant av leggbeinet
Ved å oppgi dette kan du få bedre tilpasset innhold om du har formell helsefaglig kompetanse