Informasjon

Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon

Vanligvis oppstår nekrotiserende bløtvevsinfeksjon svært raskt, sprer seg hurtig og kan bli livstruende i løpet av timer til dager. Tilstanden omtales av noen som "infeksjon med kjøttetende bakterier".

Temaside om Korona

Hva er nekrotiserende bløtvevsinfeksjon?

Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon er en sjelden bakteriell betennelse (infeksjon) som kan ødelegge hud og underliggende vev (bindevev, underhudsfett, muskler og muskelhinner). Den forkortes ofte til NBVI, eller på engelsk NSTI (necrotizing soft tissue infection). Tilstanden kan føre til sjokkuvikling og store skader på indre organer, noe som er livstruende. 

Ofte oppstår nekrotiserende bløtvevsinfeksjoner meget raskt. Den sprer seg direkte og kan bli livstruende i løpet av et par timer eller noen få dager. Øyeblikkelig behandling og innleggelse i sykehus er viktig, og vanligvis er det nødvendig å operere bort det betente vevet.

Det er en sjelden sykdom, og det forekommer ca. 1-5 tilfeller per 100.000 mennesker.

Årsak

Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon er en bakterieinfeksjon i underhudsvevet. Flere ulike bakterier kan gi tilstanden, men mest vanlig er gruppe A streptokokker (GAS). Denne bakterien finnes på huden og i svelget hos mange mennesker uten å forårsake skade, men av og til kan den gi milde og unntaksvis alvorlige infeksjoner. Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon er en av de mest alvorlige GAS-infeksjonene og skyldes at bakterien danner store mengder giftstoffer inne i kroppen. I de fleste tilfeller forårsakes infeksjonen av flere samtidige bakterier.

Gas-bakterier

Enkelte tarmbakterier kan også forårsake nekrotiserende bløtvevsinfeksjon. Dette gjelder særlig blant personer som har diabetes, karsykdommer, under- eller overvekt, høy alder og eller dårlig immunforsvar, nyresvikt eller kreft.

Ofte er det ikke mulig å finne ut hvordan bakterien kom inn i kroppen. Det kan ha vært små kutt eller rifter, sår og brannsår, men også skader som ikke forårsaker defekter i huden kan føre til nekrotiserende bløtvevsinfeksjoner. Bakterien kan f.eks. ha kommet med blodet fra andre steder i kroppen og så slått seg ned på det aktuelle stedet. Insektstikk kan i noen tilfeller være årsaken.

Vanligvis klarer kroppens immunforsvar å drepe bakterier som kommer inn i kroppen, men eldre mennesker eller personer med svekket immunforsvar er i mindre stand til det. Også hos unge, friske personer kan utvikle nekrotiserende bløtvevsinfeksjoner, det må bare litt mer til for å ramme denne gruppen.

Symptomer

Symptomene på nekrotiserende bløtvevsinfeksjon kan oppstå svært raskt, ofte innen et døgn etter et kutt eller sår i huden.

De første symptomene på tilstanden er raskt innsettende kraftig smerte i det aktuelle området. Det kommer feber og frostanfall, ofte fulgt av kvalme og oppkast. I begynnelsen kan det være bare lett rødhet, hevelse, varmefølelse og eventuelt hudblemmer over det smertefulle området. Smertene kan være uvanlig sterke, og tidlig i forløpet er det ofte et misforhold mellom de sterke smertene og de beskjedne hudforandringene som foreligger.

Etter hvert som nekrotiserende bløtvevsinfeksjon utvikler seg, kan det oppstå rødblå og blå misfarginger av huden over det betente området. Det utvikles sjokk, en tilstand som forårsakes av svært lavt blodtrykk. Dette gir redusert bevissthet, forvirring, konsentrasjonsvansker, kaldsvetting og svimmelhet, og etter hvert oppstår skader på indre organer og livstruende hjertesvikt dersom tilstanden ikke behandles raskt. Det kan også oppstå streptokokkbetinget toksisk sjokksyndrom (STSS) eller gassgangren.

Diagnostikk

Personer med nekrotiserende bløtvevsinfeksjon har vanligvis rukket å bli svært syke innen de kommer på sykehus. Behandling og utredning av tilstanden må derfor ofte foregå samtidig.

Som regel blir det tatt en rekke blodprøver, blant annet for å se etter bakterier i blodet. Bakterier i blodet kan gi blodforgiftning (sepsis). Ved å finne ut hvilke bakterier som eventuelt er der, blir det lettere for legene å avgjøre hvilken type antibiotika som skal brukes. Det kan også være nyttig å ta vevsprøver fra det betente området.

Ulike undersøkelser som gir innvendige bilder av kroppen, kan være hensiktsmessig. Røntgenundersøkelser, CT og MR er mye brukt, men ultralyd er ofte den foretrukne undersøkelsen tidlig i forløpet fordi den er lett og rask å utføre. Et operativt inngrep er den beste måten å få vurdert skaden på, og om dette påviser en nekrotiserende bløtvevsinfeksjon vil man da samtidig kunne gjøre en kirurgisk rensing som kan bedre situasjonen. 

Situasjonen er ofte så kritisk at pasienten umiddelbart må opereres før man rekker å gjøre bildeundersøkelser, og som regel må gjentatte inngrep til for å få bukt med infeksjonen.

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne bakteriene fra kroppen og å redusere skadevirkningene. Det kan også være behov for å behandle komplikasjoner som allerede har oppstått, slik som sjokk og organskader.

Behandlingen bør starte så raskt som mulig. I de fleste tilfellene er det behov for å fjerne det betente vevet. Dette skjer ved operasjon, ofte mer enn en. Vevet er vanligvis allerede svært skadet og fullt av bakterier, og ved å fjerne det, reduseres spredningen til andre områder. Samtidig startes det med antibiotika. Infeksjonen er som regel så alvorlig at det behøves flere ulike typer antibiotika samtidig, og de blir gitt direkte inn i blodårene (intravenøst) for at de skal fungere raskere.

Støttende behandling med intravenøs væske og eventuelt medisiner for å øke blodtrykket kan også være nødvendig.

Noen ganger blir det nødvendig å fjerne armer eller bein (amputasjon) for å forhindre at infeksjonen skal spre seg og gjøre større skade. Amputasjonen kan være livreddende dersom livsviktige organ trues av infeksjonen.

Annen behandling kan være aktuell i tillegg til dette, for eksempel dersom det har oppstått organskader.

Prognose

Forløpet ved nekrotiserende bløtvevsinfeksjon er ofte raskt og dramatisk. Tiden fra sykdommen oppstår til behandlingen er i gang, er avgjørende for prognosen. Dersom det tar lang tid før behandlingen begynner, kan dødeligheten være opptil 40 prosent. Ved raskt igangsatt behandling reduseres dødeligheten betraktelig.

Vil du vite mer?