Informasjon

Piercing

Lettere komplikasjoner forekommer forholdsvis hyppig ved piercing, for eksempel blødninger, lokale infeksjoner og arrdannelse. Allergiske reaksjoner finnes. En sjelden gang kan piercing også medføre mer alvorlige komplikasjoner.

Temaside om Korona

Hvilke deler av kroppen kan pierces?

Piercing innebærer å lage et hull i huden slik at du kan sette inn et lite smykke eller pyntegjenstand. Piercing i øreflippen er den vanligste typen. Noen velger å pierce ørebrusken - den hardere delen rundt kanten av øret. Andre vanlige steder å pierce er øyebryn, nese, tunge, leppene, navlen, brystvortene og kjønnsorganene.

De fleste piercing-gjenstandene er små ringer, store ringer, dobber og staver med kuleformede endestykker. Størrelse og form avhenger av hvilken kroppsdel som er piercet og personlige preferanser. De fleste smykker beregnet for kroppspiercing er laget av metall - vanligvis rustfritt stål, gull, niobium, titanium eller legeringer. Tidligere ble det brukt en del nikkel i metallblandingene, som er den hyppigste årsaken til kontaktallergi. Nikkelallergi er fortsatt vanlig, men det er funnet redusert forekomst etter at "nikkeldirektivet" ble innført i Europa i 2001.  

Piercing i øret
Piercing i leppa
Piercing i tunga
Piercing i øyelokket
Piercing i navlen
Piercing i brystvorter

Er piercing av kroppen farlig?

Piercing er sjelden farlig, men lette komplikasjoner forekommer hos rundt halvparten av de som får seg en piercing. De vanligste komplikasjoner er blødning, lokale infeksjoner og arrdannelser. Små skader på tennene og tilbaketrukket tannkjøtt kan oppstå hos personer med tunge- eller leppepiercing. Smykker i munn eller nese kan noen ganger svelges ved et uhell. Allergiske reaksjoner finnes.

En sjelden gang kan det forekommer også alvorlige komplikasjoner som for eksempel blodforgiftning

"Høy" ørepiercing

En høy ørepiercing er når ytterkanten av øret - den bruskholdige delen - er piercet. Denne typen piercing har flere komplikasjoner enn øreflipp-piercing. Det er økt risiko for infeksjoner med høy ørepiercing, og disse infeksjonene er vanskeligere å behandle enn infeksjoner i øreflippen. En infeksjon i ørebrusken kan gi varig endret utseende av øret.

Piercing av kjønnsorganer

Hos menn kan piercing av penis medføre skader på urinrøret og trang forhud. Også langvarige, ofte ubehagelige ereksjoner som vedvarer i mange timer etter seksuell aktivitet, forekommer (priapisme).  

Hvis du er gravid, bør du informere din lege eller jordmor dersom du har en piercing i kjønnsorganene. Piercingen bør fjernes før vaginal fødsel. Hvis barnet ditt skal fødes med keisersnitt, trenger du ikke å fjerne piercingen.

Brystvortepiercing og amming

Piercing av brystvorter kan i noen tilfeller medføre problemer ved amming. Piercingen medfører noe risiko for å skade babyens munn, gane, tannkjøtt eller tunge. Dersom piercingen løsner under ammingen og kommer inn i luftveiene til babyen, utgjør den en kvelningsfare. Derfor anbefales det at ammende fjerner piercingen før amming. 

Infeksjon i piercingen

Hvis piercingen forårsaker betennelse, vil huden rundt være rød og hoven. Det vil være vondt å ta på piercingen, og det kan sive gult, illeluktende puss fra hullet. Har du slike symptomer, eventuelt også feber, bør du kontakte lege.

Behandling

Mindre infeksjoner kan behandles med reseptfrie, desinfiserende stoffer som du har på huden (eks. Brulidine® eller Pyrisept®). Ved hissige infeksjoner kan det være påkrevd med antibiotika. I noen tilfeller dannes en byll som må stikkes hull på og tømmes.

Hvem bør lage piercingen din?

Det er viktig å få utført piercingen hos en profesjonell piercer som driver virksomheten etter strenge hygieniske vilkår. Det bør kun brukes rent og desinfisert utstyr. Bruk av engangsnåler reduserer risiko for å bli smittet med infeksjoner. Ikke utfør piercingen selv, og la heller ikke noen som ikke er profesjonelle, gjøre det.  Velg sted på kroppen og type smykke med omtanke. Hold såret rent etter piercingen og vask smykket regelmessig.  

Vil du vite mer?

  • Komplikasjoner til kroppspiercing - for helsepersonell