Informasjon

Føflekker, medfødte

Føflekker finnes hos en til tre prosent av nyfødte. Føflekkene varierer i størrelse. Over årene vokser de i takt med resten av kroppen. Store, medfødte føflekker innebærer en liten økning i risikoen for å utvikle ondartet føflekkskreft.

Økt pigmentering i huden kan skyldes økt produksjon av pigmentet melanin, økt antall pigmentproduserende celler (melanocytter eller nevusceller) eller en kombinasjon av disse forholdene. Melanocyttene er hudens normale produsenter av pigment. Nevuscellene kan formere seg og danne føflekker (nevi), som er godartede cellevekster (benigne neoplasmer) i huden. Nevi kan inndeles etter størrelse.

Hva er medfødte føflekker?

Medfødte føflekker er tilstede ved fødselen, eller pigmenteres slik at de bemerkes i nyfødtperioden. De har stor fargevariasjon, og pigmentet kan finnes helt ned i fettvevet under huden. Det er ofte økt vekst av andre hudkomponenter. Med årene blir de derfor ofte hårete med en vorteaktig overflate. De inndeles etter diameter ved fødsel. 

Forventet størrelse i voksen alder beregnes på følgende måte hos et spedbarn: Mål lengste diameter av barnets føflekk. Beregn forventet størrelse i voksen alder ut fra hvor føflekken er lokalisert og ved å gange ut:

  • På hodet: x 1,7
  • På kroppen eller armene: x 2,8
  • På bena: x 3,4

Føflekker inndeles etter beregnet størrelse ved voksen alder slik:

  • Små - < 1,5 cm
  • Mellomstore - 1,5-20 cm
  • Kjempenevi - > 20 cm

Forekomst

Et nyfødt barn har som regel ingen føflekker, men hos en til tre prosent av nyfødte finnes medfødte nevi. Forekomsten av kjempenevi regnes i Norge å være en per 20.000 nyfødte barn. Det antas at det fødes om lag ti barn årlig i Norge med medfødt føflekk over fire centimeter, to til tre av disse har føflekker på over ti centimeter. 

En voksen person har i gjennomsnitt cirka 20 føflekker som tilkommer med årene.

Kreftrisiko

Det er noe økt risiko for kreftutvikling i medfødte nevi. Det kan oppstå føflekkreft, malignt melanom, men risikoen er først og fremst av betydning for kjempenevus. Retningslinjer fra Helsedirektoratet i Norge gir følgende anbefalinger:

Små (mindre enn 1,5 centimeter) og mellomstore (1,5-20 centimeter i voksen alder) medfødte pigmenterte føflekker:

  • Har sannsynligvis svært liten risiko for utvikling av melanom
  • Dersom de ikke viser tegn til klinisk endring som gir mistanke om melanomutvikling, kan disse føflekkene i de fleste tilfelle følges klinisk frem til barnet kommer i puberteten
  • Anbefales vurdert av dermatolog. De trenger vanligvis ikke fjernes

Kjempenevus (over 20 centimeter i voksen alder):

  • Risiko
    • Det er i underkant av fem prosent risiko for å utvikle malignt melanom i løpet av de fem første leveårene
    • 60 prosent av melanomene som er utviklet fra kjempenevi, oppstår i løpet av de første ti leveårene
    • Risikoen for melanomutvikling faller noe etter fem år, og den oppsamlede risikoen opp til 15 års alder er fordoblet i forhold til de første fem leveår
  • Bør vurderes og eventuelt behandles tidlig
    • MR undersøkelse av CNS, eventuelt også ryggmargen, anbefales barn med medfødte føflekker med satellitter i løpet av de første seks måneder etter fødselen, og senere ved nevrologiske symptomer
    • Kan redusere risikoen for kreftutvikling, er riktig ut fra kirurgiske vurderinger og gir sannsynligvis det beste kosmetiske resultat
    • Vil også redusere risiko for psykososiale problemer under oppveksten
    • Pasienten skal om mulig behandles kirurgisk og må kontrolleres av hudlege, og pasienten må henvises fra fødeavdelingen

Solvett

Alle pasienter med pigmenterte føflekker bør følge generelle solvettsregler. Det anbefales at man tar pause fra solen når strålingsintensiteten er sterkest midt på dagen, og at man søker å unngå korte intense eksponeringer som medfører risiko for forbrenning. Solkrem med minst solfaktor 15 anbefales for å redusere risiko for solforbrenning og redusere de skadelige virkningene av ultralfiolett stråling i huden.