Informasjon, tilstand

Føflekkreft - malignt melanom

Kreft i en føflekk foreligger når normale pigmentceller endres til kreftceller. UV-stråling, hudtype eller arv kan øke risikoen for å utvikle føflekkreft.

Hopp til innhold

Hva er føflekkreft?

Kreft i en føflekk, malignt melanom, oppstår når cellene i en føflekk gjennomgår en forandring som gjør dem til kreftceller. Navnet melanom brukes fordi svulsten har sitt utspring i hudens pigmentceller (melanocytter), som danner det brune pigmentstoffet melanin. Føflekkreft deles gjerne inn i flere varianter:

  • Føflekkreft med overflatisk spredning (Superfisielt spredende malignt melanom)
  • Knuteformet føflekkreft (Nodulært malignt melanom)
  • Føflekkreft i soleksponerte områder (Lentigo maligna melanom)
  • Føflekkreft i håndflate, fotsåle og slimhinner (Acralt lentiginøst melanom)

Selv om det kan være vanskelig å skille mellom normale og unormale føflekker, er det flere trekk ved utseendet til en føflekk som brukes til å skille mellom normale føflekker og føflekkreft. Dette er de såkalte ABCDE-kriteriene:

  • Asymmetri. Føflekker med kreft er asymmetriske i motsetning til de fleste normale føflekker som er symmetriske, slik at den ene halvparten er som et speilbilde av den andre. Føflekker med mindre celleforandringer er også mer symmetriske enn ved kreft
  • Border (grense). Føflekkreft har en typisk uregelmessig og uskarp avgrensning
  • Colour (farge). Føflekker med celleforandringer eller kreft har fargesjatteringer fra rødbrunt til sort. Føflekkreft har ofte en speilende overflate
  • Diameter. Føflekkreft måler vanligvis over 6 mm i diameter
  • Evolution (endring) Flekker som endrer seg, klør eller blør lett er spesielt mistenksomme. Opprinnelig pekte E til en hevelse fra overflaten. Er føflekken hevet over hudoverflaten og har asymmetriske forandringer styrkes mistanken om føflekkreft

Forekomst

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest, med rundt 3 til 5 prosent økning i antall nye tilfeller per år. I Norge rapporteres om en åtte-dobling over de siste 20 årene.

Årlig forekomst i Norge er rundt 40 per 100 000, og livstidsrisikoen for å utvikle føflekkreft er rundt to prsoent. Antall personer med føflekkkreft var 23 393 i år 2015, og antall nye tilfeller var 1018 menn og 983 kvinner. 2014 døde 322 nordmenn av føflekkreft. Føflekkreft rammer også unge mennesker, En av fire er under 40 år. Det vanligste er å utvikle sykdommen når man er i 50-årene. Det er store rasemessige forskjeller: Hvite har 10 ganger høyere risiko enn ikke-hvite for å få malingt melanom.

Malingt melanom utgjør 3 til 5 prosent av alle hudkrefttilfeller, men er skyld i 75 prosent av alle dødsfall av hudkreft.

Årsaker

Føflekkreft utvikles fra godartede føflekker, lett forandrete føflekker og fra normal hud uten føflekker. Det antas at 5 til 10 prosent av tilfellene med føflekkreft utvikles på arvelig grunnlag, mens ultrafiolette stråler fra solen er en viktig ytre årsak hos to av tre. Solforbrenning i barne- og ungdomsårene ser ut til å ha større betydning enn forbrenning senere i livet.

Risikoen for å utvikle føflekkreft varierer med hvilken hudtype du har:

  • Hudtype 1: alltid rød, aldri brun
  • Hudtype 2: først rød, siden litt brun
  • Hudtype 3: først litt rød, siden brun
  • Hudtype 4: aldri rød, alltid brun

Hudtype 1 og 2 medfører større risiko for utvikling av føflekkreft, og det virker som den er spesielt stor for de i denne gruppen som benytter solarium. Andre risikofaktorer er:

  • Hyppige solforbrenninger tidlig i livet
  • Mange føflekker (50 til 100 eller flere)
  • Medfødt føflekk større enn 20 mm
  • Forandrede føflekker (ikke kreft)
  • Føflekkreft hos foreldre
  • Immundempende medisiner eller cellegift i barne- eller ungdomsår
  • Solarier kan utgjøre en risikofaktor. Yngre personer som bruker solarium synes å ha større risiko enn eldre.

Føflekkreft oppstår på kroppen i fire av ti tilfeller, på hode og hals i 15 prosent, på armene i 15 prosent og på bena i 30 prosent av tilfellene. Føflekkreft er vanligst på leggen hos kvinner og på ryggen hos menn.

Diagnostikk

Diagnosen vil stilles på bakgrunn av føflekkens utseende: Størrelse, form, avgrensning, farge, fargesjatteringer, sårdannelse, blødning. Føflekker som har forandret seg over kort tid, føflekker med en avvikende utvikling og føflekker som blør, er mistenkelige, selv om de ikke ser ondartede ut.

Dermatoskopi er en undersøkelse som innebærer granskning av hudforandringene gjennom en forstørrende lupe. Undersøkelsen gjør det lettere å skille mellom godartede og ondartede føflekker, men undersøkelsen krever erfaring.

Mistenker legen føflekk-kreft vil føflekken bli fjernet i sin helhet, og sendt til analyse. Føflekken blir sendt til et laboratorium hvor det gjøres en mikroskopisk vevsundersøkelse som med sikkerhet kan avgjøre om det foreligger kreftforandringer.

Ved mistanke om spredning av sykdommen vil det blir gjort en ekstra utredning. Både blodprøver og bildeundersøkelser er da aktuelle.

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne den ondarta føflekken med sikker margin, det vil si en god brem med frisk hud rundt og under det fjernede melanomet.

Pasienter med en tidlig og overflatisk form for føflekkreft blir som regel helbredet ved at føflekken fjernes kirurgisk. Ved små og lokaliserte forandringer kan primærlegen utføre dette selv. I mer kompliserte tilfeller er det nødvendig med henvisning til hudlege eller kirurg for å få fjernet svulsten.

I dag er to av ti føflekkrefttilfeller av den mest ondartede typen ved diagnosetidspunktet. De er lite følsomme for cellegiftbehandling. Ved spredning (metastaser) mangler vi medisiner som helbreder kreften, men nyere medisin kan bremse utviklingen. Også ved spredning er kirurgi hovedbehandlingen. Strålebehandling har begrenset effekt, men er brukt i enkelte tilfeller, som ved små melanomer i øyet og ved spredning av føflekkreft i skjelettet eller hjernen. 

Cellegift blir gitt som lindrende eller livsforlengende behandling.

De senere årene er det kommet flere medikamenter som kan bremse veksten av føflekksvulster. Disse virker enten igjennom å aktivere deler av immunsystemet til å gå til angrep på kreftcellene, eller de virker gjennom å hemme signalstoffer som regulerer veksten av kreftcellene. Flere legemidler for behandling av føflekkreft med spredning er registrert i Norge. En ny studie (2015) viser at en kombinasjon av 2 ulike immundempende midler (ipilimumab + nivolumab) har enda bedre effekt enn medikamentene brukt hver for seg. Dette er oppmuntrende og lovende, og kan føre til bedre leveutsikter for denne pasientgruppen.

Oppfølging

Er du operert for ondartet føflekkreft er det viktig med oppfølging den første tiden. Du må få klarhet i om dette skal foregå hos hudlege eller hos allmennlegen din. Formålet med etterkontrollen er tidlig å kunne oppdage ny føflekkreft eller tegn til lokal spredning. Opplæring i egenkontroll og solvettsregler er viktig. Det er tykkelsen på føflekkreften som avgjør hvor lenge du skal følges opp. For noen anbefales oppfølging i tre år, og for andre fem år, avhengig av tykkelsen på føflekken. Ved spredning av kreften tilpasses oppfølgingen til den enkelte.

Det er viktig at du følger med selv også. Egenkontroll bør gjøres hver annen måned, og du skal straks ta kontakt med lege dersom en føflekk vokser i størrelse, endrer form eller farge. Vær også forsiktig med overdreven soling.

Forebyggende råd

  • Det er viktig å unngå solforbrenning og begrense soleksponeringen når solen står på det høyeste.
  • Barn bør ikke bli solbrente
  • Beskyttende, naturlig pigmentering bør oppnås gradvis uten forbrenning
  • Kremer med solfaktor kan gi falsk trygghet. Du må velge midler som beskytter både mot UVA og UVB. Det er ikke vist at bruk av solkremer har sikker beskyttende virkning mot utvikling av føflekkreft
  • Selv med solkrem, må du sole deg med stor forsiktighet

Tidlig diagnose er den viktigste faktoren for vellykket behandling. Alle oppfordres til å søke lege hvis de oppdager vekst i en brun eller svart flekk i huden, slik at den blir undersøkt nærmere. Føflekker som legen oppfatter som mistenkelige, bør fjernes. Melanom kan oppstå fra helt normal hud, så fjerning av alle føflekker reduserer ikke behovet for egenkontroll.

Screening?

Noen personer har økt risiko for utvikling av føflekkreft og bør henvises videre:

  • Ved store medfødte føflekker (over 20 cm)
  • Ved uregelmessige føflekker
  • Ved opphopning av føflekkreft i familien. I slike tilfeller kan en henvisning til avdeling for medisinsk genetikk være aktuelt

Helkroppsfotografier ("mole mapping") kan være nyttig for å følge utviklingen av føflekker. Dette gjelder særlig de med svært mange føflekker, ved uregelmessige føflekker eller føflekkreft i nær familie.

Prognose

Flere blir helbredet av føflekkreft i dag enn tidligere, og relativt flere tilfeller blir oppdaget på et tidlig stadium. Det tar ett til sju år før føflekkreft går over i vekstfase med dybdevekst og evne til spredning av kreften.

Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for prognosen. Maligne melanomer med overflatisk spredning kan helbredes ved kirurgi. Føflekkreft oppstår litt oftere hos kvinner enn hos menn, men kvinner har den beste prognosen. Dette har trolig sammenheng med at kvinner soler seg mer, men samtidig er mer observante når det gjelder huden og eventuelle forandringer i den - de kommer tidligere til behandling.

Av de rundt 2000 tilfellene som oppdages årlig i Norge, blir mellom 80 og 90 prosent helbredet. Tynne melanomer (svulster som ikke går dypere i huden enn 1,5 mm) har en helbredelse på 90 til 95 prosent. Har du en gang hatt et malignt melanom bør du være ekstra på vakt, fordi risikoen for å få et nytt melanom er noe økt.

Vil du vite mer?