Informasjon, tilstand

Føflekkreft - malignt melanom

Føflekkreft oppstår når normale pigmentceller endres til kreftceller. UV-stråling, hudtype eller arv kan øke risikoen for å utvikle føflekkreft. Artikkelen inneholder bilder av ulike typer føflekkreft.

Hva er føflekkreft?

Føflekkreft, malignt melanom, oppstår når pigmentceller i huden gjennomgår en forandring som gjør dem til kreftceller. Navnet melanom brukes fordi svulsten har sitt utspring i hudens pigmentceller (melanocytter), som danner det brune pigmentstoffet melanin. Melanom deles gjerne inn i flere varianter:

  • Melanom med overflatisk spredning (Superfisielt spredende malignt melanom)
  • Knuteformet melanom (Nodulært malignt melanom)
  • Melanom i soleksponerte områder (Lentigo maligna melanom)
  • Melanom i håndflate, fotsåle og slimhinner (Acralt lentiginøst melanom)

Selv om det kan være vanskelig å skille mellom normale og unormale føflekker, er det flere trekk ved utseendet til en pigmentflekk som brukes til å skille mellom normale føflekker og melanom. Dette er de såkalte ABCDE-kriteriene:

  • Asymmetri. Føflekker med kreft er asymmetriske i motsetning til de fleste normale føflekker som er symmetriske, slik at den ene halvparten er som et speilbilde av den andre. Føflekker med mindre celleforandringer er også mer symmetriske enn ved kreft
  • Border (grense). Føflekkreft har en typisk uregelmessig og uskarp avgrensning
  • Colour (farge). Føflekker med celleforandringer eller kreft har fargesjatteringer fra rødbrunt til sort. Føflekkreft har ofte en speilende overflate
  • Diameter. Føflekkreft måler vanligvis over seks millimeter i diameter
  • Evolution (endring) Flekker som endrer seg, klør eller blør lett er spesielt mistenksomme. Opprinnelig pekte E til en hevelse fra overflaten. Er føflekken hevet over hudoverflaten og har asymmetriske forandringer styrkes mistanken om føflekkreft

Forekomst

Melanom er den kreftformen som øker mest, med rundt tre til fem prosent økning i antall nye tilfeller per år. I Norge rapporteres om en åtte-dobling over de siste 20 årene.

Årlig forekomst i Norge er rundt 40 per 100 000, og livstidsrisikoen for å utvikle føflekkreft er rundt to prosent. Antall nye tilfeller i Norge i 2015 var 1018 menn og 983 kvinner, mens samme året døde 178 menn og 144 kvinner av melanom. Melanom rammer også unge mennesker, en av fire er under 40 år. Det vanligste er å utvikle sykdommen i 50-års alder. Det er store etniske forskjeller: Hvite har ti ganger høyere risiko enn fargede for å få melanom.

Melanom utgjør tre til fem prosent av alle hudkrefttilfeller, men er skyld i tre av fire dødsfall av hudkreft.

Føflekkreft oppstår på kroppen i fire av ti tilfeller, og på bena i en av tre tilfeller. Melanom er vanligere på legger hos kvinner og på ryggen hos menn.

Årsaker

Føflekkreft utvikles i normal hud uten føflekker, fra godartede føflekker og fra atypiske føflekker. Det antas at fem til ti prosent av tilfellene med føflekkreft skyldes arv, mens ultrafiolette stråler fra solen er en viktig ytre årsak hos to av tre. Solforbrenning i barne- og ungdomsårene ser ut til å ha større betydning enn forbrenning senere i livet. Gjentatte intense soleksponeringer er antatt å være mer risikofylt enn langvarig lavgradig eksponering for sol.

Risikoen for å utvikle føflekkreft varierer med hvilken hudtype du har:

  • Hudtype 1: alltid rød, aldri brun
  • Hudtype 2: først rød, siden litt brun
  • Hudtype 3: først litt rød, siden brun
  • Hudtype 4: aldri rød, alltid brun

Hudtype 1 og 2 medfører større risiko for utvikling av føflekkreft, og det virker som den er spesielt stor for de i denne gruppen som benytter solarium. Andre risikofaktorer er:

  • Hyppige solforbrenninger tidlig i livet
  • Mange føflekker (50 til 100 eller flere)
  • Medfødt føflekk større enn 20 cm i beregnet voksen størrelse
  • Forandrede føflekker (ikke kreft)
  • Melanom hos foreldre
  • Immundempende medisiner eller cellegift i barne- eller ungdomsår
  • Solarier kan utgjøre en risikofaktor. Yngre personer som bruker solarium synes å ha større risiko enn eldre.

I familier med kjent genfeil, tre tilfeller av melanom på samme side, eller hos personer med to førstegradsslektninger med melanom, er oppfølging og ekstra forholdsregler anbefalt, blant annet når det gjelder soling. Det kan da være aktuelt med vurdering på medisinsk genetisk avdeling for å avklare risikoen og vurdere behovet for videre oppfølging.

Diagnostikk

Diagnosen vil stilles på bakgrunn av føflekkens utseende: Størrelse, form, avgrensning, farge, fargesjatteringer, sårdannelse, blødning. Føflekker som har tilkommet eller forandret seg raskt og føflekker som blør, er mistenkelige, særlig hos personer over 40 år.

Dermatoskopi er en undersøkelse som innebærer granskning av hudforandringene gjennom en forstørrende lyslupe. Undersøkelsen gjør det lettere å skille mellom godartede og ondartede føflekker, men undersøkelsen krever erfaring.

Mistenker legen melanom vil flekken bli fjernet i sin helhet, og sendt til analyse. Hudforandringen blir sendt til et laboratorium hvor det gjøres en vevsundersøkelse i mikroskopet som med sikkerhet kan avgjøre om det foreligger kreftforandringer. Ved mistanke om spredning av sykdommen vil det blir gjort tilleggsundersøkelser. 

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne melanomet med sikker margin, det vil si en god brem med frisk hud rundt og under det fjernede melanomet.

Pasienter med en tidlig og overflatisk form for føflekkreft blir som regel helbredet ved at flekken fjernes kirurgisk. Ved små og lokaliserte forandringer kan fastlegen utføre fjerningen. I mer kompliserte tilfeller er det nødvendig med henvisning til hudlege eller kirurg for å få fjernet svulsten.

I dag er to av ti melanomtilfeller av den mest ondartede typen ved diagnosetidspunktet. Disse er lite følsomme for cellegiftbehandling. Ved spredning (metastaser) mangler vi medisiner som helbreder kreften, men nyere medisiner kan bremse utviklingen. Også ved spredning er kirurgi hovedbehandlingen. Strålebehandling har begrenset effekt, men er brukt i enkelte tilfeller, som ved små melanomer i øyet og ved spredning til skjelettet eller hjernen. 

Cellegift blir gitt som lindrende eller livsforlengende behandling.

De senere årene er det kommet flere medikamenter som kan bremse veksten av melanomer, både ved lokal omfattende vekst og ved metastaser av melanom. Disse virker enten igjennom å aktivere deler av immunsystemet til å angripe kreftcellene, eller de virker gjennom å hemme signalstoffer som regulerer veksten av kreftcellene. Flere legemidler for behandling av føflekkreft med spredning er registrert i Norge: ipilimumab, nivolumab, pembrolizumab. Resultater fra studier er lovende, og disse legemidlene kan føre til bedre leveutsikter for denne pasientgruppen. Felles for disse er at de er svært kostbare og bruken reguleres derfor strengt av myndighetene ut ifra om effekten er tilstrekkelig og vitenskapelig godt nok dokumentert.

Oppfølging

Er du operert for melanom, er det viktig med oppfølging den første tiden. Du må få klarhet i om dette skal foregå hos hudlege eller hos fastlegen din. Formålet med etterkontrollen er tidlig å kunne oppdage ny føflekkreft eller tegn til lokal spredning. Opplæring i egenkontroll og solvettsregler er viktig. Det er først og fremst tykkelsen på føflekkreften som avgjør hvor lenge du skal følges opp. For noen anbefales bare en enkelt kontroll, for andre oppfølging i tre år eller i fem år. Ved spredning av kreften tilpasses oppfølgingen til den enkelte.

Det er viktig at du følger med selv. Egenkontroll bør gjøres hver annen måned, og du bør straks ta kontakt med lege dersom en hudforandring vokser i størrelse, endrer form eller farge. Vær også forsiktig med overdreven soling.

Forebyggende råd

  • Det er viktig å unngå solforbrenning og begrense soleksponeringen når solen står på det høyeste.
  • Barn bør ikke bli solbrente
  • Beskyttende, naturlig pigmentering bør oppnås gradvis uten forbrenning
  • Kremer med solfaktor kan gi falsk trygghet. Du må velge midler som beskytter både mot UVA og UVB. Selv med solkrem, må du sole deg med stor forsiktighet!

Tidlig diagnose er den viktigste faktoren for vellykket behandling. Alle oppfordres til å søke lege hvis de oppdager vekst i en brun eller svart flekk i huden, slik at den blir undersøkt nærmere. Hudforandringer som legen oppfatter som mistenkelige, bør fjernes. Melanom kan oppstå fra helt normal hud, så fjerning av alle føflekker reduserer ikke behovet for egenkontroll.

Screening?

Noen personer har økt risiko for utvikling av føflekkreft og bør henvises til oppfølging:

  • Ved store medfødte føflekker (over 20 centimeter beregnet voksen størrelse)
  • Ved mange uregelmessige føflekker
  • Ved opphopning av føflekkreft i familien. I slike tilfeller kan en henvisning til avdeling for medisinsk genetikk være aktuelt

Helkroppsfotografier ("mole mapping") kan være nyttig for å følge utviklingen av føflekker. Dette gjelder særlig de med svært mange føflekker, ved uregelmessige føflekker, føflekkreft i nær familie eller kombinasjoner av disse.

Prognose

Flere blir helbredet av melanom i dag enn tidligere, og relativt flere tilfeller blir oppdaget på et tidlig stadium. Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for utsiktene videre.

Maligne melanomer med overflatisk spredning kan helbredes ved kirurgi. Melanom hos kvinner har noe bedre prognose enn hos menn. Dette har trolig sammenheng med at kvinner er mer observante når det gjelder huden og eventuelle forandringer i den - de kommer tidligere til behandling.

Av de rundt 2000 tilfellene som oppdages årlig i Norge, blir mellom åtte og ni av ti friske. Tynne melanomer (svulster som ikke går dypere i huden enn 1,5 mm) har en helbredelse på 90 til 95 prosent.

Har du en gang hatt et malignt melanom bør du være oppmerksom på forandringer i huden, fordi risikoen for å få et nytt melanom er noe økt.

Vil du vite mer?