Informasjon, tilstand

Føflekkreft - malignt melanom

Føflekkreft oppstår når normale pigmentceller endres til kreftceller. UV-stråling, hudtype eller arv kan øke risikoen for å utvikle føflekkreft. Artikkelen inneholder bilder av ulike typer føflekkreft.

Temaside om Korona

Hva er føflekkreft?

Føflekkreft, malignt melanom, oppstår når pigmentceller i hud, slimhinner eller øye gjennomgår en forandring som gjør dem til kreftceller. Navnet melanom brukes fordi svulsten har sitt utspring i hudens pigmentceller (melanocytter), som danner det brune pigmentstoffet melanin. Melanom deles gjerne inn i flere varianter:

  • Melanom med overflatisk spredning (Superfisielt spredende malignt melanom)
  • Knuteformet melanom (Nodulært malignt melanom)
  • Melanom på soleksponerte områder (Lentigo maligna melanom)
  • Melanom i håndflate, fotsåle og slimhinner (Acralt lentiginøst melanom)
  • Melanomer uten pigment (amelanotisk malignt melanom)

Selv om det kan være vanskelig å skille mellom normale og unormale føflekker, er det flere trekk ved utseendet til en pigmentflekk som brukes til å identifisere føflekker som kan være kreft. Dette er de såkalte ABCDE-kriteriene:

  • Asymmetri. Melanomer er asymmetriske i motsetning til de fleste normale føflekker som er symmetriske slik at den ene halvparten er som et speilbilde av den andre. Føflekker med mindre celleforandringer er også mer symmetriske enn ved kreft
  • Border (grense). Melanomer har en typisk uregelmessig og uskarp avgrensning
  • Colour (farge). Føflekker med celleforandringer eller kreft har fargesjatteringer fra rødbrunt til sort, noen har melkehvite områder. Melanomer kan ha en speilende overflate
  • Diameter. Melanomer måler vanligvis over seks millimeter i diameter
  • Evolution (endring) Flekker som endrer seg, vokser, skifter farge, klør eller blør lett er mistenksomme

Forekomst

Melanom er den kreftformen som øker mest, og i Norge rapporteres om en ti-dobling over de siste tiårene.

Årlig forekomst av melanom i Norge er rundt 40 per 100 000, og livstidsrisikoen for å utvikle føflekkreft er rundt to prosent. I 2019 var det totalt 28 727 tilfeller av føflekkreft og av disse hadde 18 824 levd i fem år eller lengre etter diagnosen ble stilt. Antall nye tilfeller i Norge i 2019 var 1202 menn og 1128 kvinner, mens samme året døde 190 menn og 117 kvinner av melanom.

Melanom rammer også unge mennesker, en av fire er under 40 år. Det vanligste er å utvikle sykdommen etter 50-års alder. Det er store etniske forskjeller i forekomst av melanom -hvite har ti ganger høyere risiko enn fargede for å få melanom.

Melanom utgjør tre til fem prosent av alle hudkrefttilfeller, men er skyld i tre av fire dødsfall forårsaket av hudkreft.

Malignt melanom oppstår vanligvis i normal hud, men kan også i noen tilfeller oppstå i en eksisterende føflekk.

Årsaker

Ultrafiolette stråler fra solen er viktigste årsak til melanom. Det antas at kun fem til ti prosent av tilfellene med føflekkreft skyldes genfeil. Solforbrenning i barne- og ungdomsårene ser ut til å ha større betydning enn forbrenning senere i livet. Gjentatte intense soleksponeringer er antatt å være mer risikofylt enn langvarig, lavgradig eksponering for sol. Har du lys hudtype er det ekstra viktig du beskytter huden mot solen.

Risikoen for å utvikle føflekkreft varierer med hvilken hudtype du har:

  • Hudtype 1: alltid rød, aldri brun
  • Hudtype 2: først rød, siden litt brun
  • Hudtype 3: først litt rød, siden brun
  • Hudtype 4: aldri rød, alltid brun

Hudtype 1 og 2 medfører større risiko for utvikling av føflekkreft. Hudtype er betinget i arv. Andre faktorer som medfører økt risiko for melanom kan også være betinget i arv. Slike faktorer kan ikke tilskrives en enkel genfeil, men skyldes at ulike gener virker sammen.

I familier med kjent genfeil eller annen familiær opphopning av malignt melanom, er oppfølging og ekstra forholdsregler anbefalt, blant annet når det gjelder soling. Det kan da være aktuelt med vurdering på medisinsk genetisk avdeling for å avklare risikoen og vurdere behovet for videre oppfølging. Familiær opphopning uten kjent genfeil er definert som to førstegradsslektninger med melanom tre tilfeller av melanom blant slekninger, , to slekninger med melanom derav en med to eller flere maligne melanomer

Andre risikofaktorer er:

  • Mange føflekker (50 til 100 eller flere)
  • Medfødt kjempeføflekk, først og fremst når diameter er større enn 40 cm i beregnet voksen størrelse
  • Atypiske føflekker (ikke kreft, men føflekker med unormalt utseende)
  • Bruk av immundempende medisiner eller etter bruk av kjemoterapi i barne- eller ungdomsår
  • Solarier kan utgjøre en risikofaktor. Yngre personer som bruker solarium synes å ha større risiko enn eldre

Diagnostikk

Diagnosen vil stilles på bakgrunn av føflekkens utseende: Størrelse, form, avgrensning, farge, fargesjatteringer, sårdannelse, blødning. Føflekker som har tilkommet eller forandret seg raskt og føflekker som blør, er mistenkelige, særlig hos personer over 40 år.

Dermatoskopi er en undersøkelse som innebærer granskning av hudforandringene gjennom en forstørrende lyslupe. Undersøkelsen gjør det lettere å skille mellom godartede og ondartede føflekker, men undersøkelsen krever erfaring.

Mistenker legen malignt melanom vil flekken bli fjernet i sin helhet, og sendt til analyse. Hudforandringen blir sendt til et laboratorium hvor det gjøres en vevsundersøkelse i mikroskopet som med sikkerhet kan avgjøre om det foreligger kreftforandringer. Ved mistanke om spredning av sykdommen vil det blir gjort tilleggsundersøkelser.

I de nasjonale retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av malignt melanom anbefales vaktpostlymfeknute-undersøkelse (sentinel node) i utredningen dersom et melanom i huden er tykkere enn en millimeter. Finner man kreftceller i vaktpostlymfeknuten, vil det ha konsekvenser for videre valg av behandling og oppfølging. 

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne melanomet med sikker margin, det vil si en god brem med frisk hud rundt og under det fjernede melanomet.

Tidlige og overflatiske former for melanom blir som regel helbredet ved at flekken fjernes kirurgisk med sikker margin. Ved små overflatiske melanomer kan fastlegen utføre fjerningen. I mer kompliserte tilfeller er det nødvendig med henvisning til hudlege eller kirurg for å få fjernet svulsten.

Også ved spredning er kirurgi hovedbehandlingen. Ved langtkomne former må annen behandling vurderes i tillegg til kirurgi. Ved spredning (metastaser) mangler vi medisiner som helbreder kreften, men nyere medisiner (immunterapi og signalhemmere) kan bremse utviklingen og dempe symptomene.  Strålebehandling har begrenset effekt, men er brukt i enkelte tilfeller, som ved små melanomer i øyet og ved spredning til skjelettet eller hjernen. Melanomer er lite følsomme for kjemoterapi, men dette blir også brukt i noen situasjoner med langtkommen malgint melanom.

Les mer om behandling av malignt melanom.

Oppfølging

Ved små og tynne maligne melanomer som fjernes kirurgisk med sikker margin, vil én kontroll hos hudlege etter operasjonen være tilstrekkelig. Du får da opplæring i videre solbeskyttelse og egenkontroll for å kunne følge med etter nye hudforandringer. Det er viktig at du følger med selv. Egenkontroll bør gjerne gjøres hver annen måned, og du bør straks ta kontakt med lege dersom en hudforandring vokser i størrelse, endrer form eller farge, det tilkommer kuler i huden eller du får andre symptomer på sykdom som ikke har en opplagt og ufarlig forklaring. Vær forsiktig med soling.

Ved større, tykkere eller mer langtkomne melanomer, er det viktig med lengre oppfølging. Kontrollenes hyppighet og innhold tilpasses individuelt, men det er gitt noen generelle anbefalinger for ulike stadier av malignt melanom. Generelt anbefales fem års oppfølging etter behandling for melanom tykkere enn én millimeter eller mer avanserte former, eventuelt minst ti år etter melanom med spredning. Hovedformålet med etterkontrollen er tidlig å kunne oppdage ny føflekkreft, tilbakefall eller tegn til lokal spredning. Den første tiden vil det skje hos hudlege eller eventuelt hos annen spesialist (kirurg, kreftlege). Senere kan fastlegen din overta.

Forebyggende råd

  • Unngå solforbrenning og begrens soleksponeringen når solen står på det høyeste
  • Beskyttende, naturlig pigmentering bør oppnås gradvis uten forbrenning
  • Barn bør ikke bli solbrente
  • Kremer med solfaktor kan gi falsk trygghet. Du må velge midler som beskytter både mot UVA og UVB. Selv med solkrem, må du sole deg med stor forsiktighet!
  • Bruk av solkrem med minst solfaktor 15 anbefales, dersom annen form for fysisk beskyttelse av huden ikke er mulig eller hensiktsmessig

Tidlig diagnose er den viktigste faktoren for vellykket behandling. Alle oppfordres til å søke lege hvis de oppdager vekst eller forandringer i en brun eller svart flekk i huden, slik at den blir undersøkt nærmere. Hudforandringer som legen oppfatter som mistenkelige, bør fjernes. 

Noen personer har økt risiko for utvikling av føflekkreft og bør henvises til oppfølging:

  • Ved medfødte kjempeføflekker (over 20 centimeter beregnet voksen størrelse)
  • Ved mange uregelmessige føflekker
  • Ved opphopning av føflekkreft i familien. I slike tilfeller kan en henvisning til avdeling for medisinsk genetikk være aktuelt

Helkroppsfotografier ("mole mapping") kan være nyttig for å følge utviklingen av føflekker. Dette gjelder særlig de med svært mange føflekker, ved uregelmessige føflekker, føflekkreft i nær familie eller kombinasjoner av disse.

Melanom kan oppstå fra helt normal hud, så fjerning av alle føflekker fjerner ikke risikoen for føflekkreft eller behovet for egenkontroll.

Screening

Det er ikke funnet at generell screening, det vil si regelmessige undersøkelser av hud og føflekker hos friske uten kjent økt risiko, er nyttig for å redusere antallet som blir alvorlig syke eller dør av malignt melanom.

Prognose

Flere blir helbredet av melanom i dag enn tidligere, og relativt flere tilfeller blir oppdaget på et tidlig stadium. Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for utsiktene videre.

Maligne melanomer med overflatisk spredning kan helbredes ved kirurgi. Melanom hos kvinner har noe bedre prognose enn hos menn. Dette har trolig sammenheng med at kvinner er mer observante når det gjelder huden og eventuelle forandringer i den - de kommer tidligere til behandling.

Ved spredning fra melanomer vil dette som regel først skje i lymfekjertlene i regionen. Sitter føflekkreften langt oppe på ryggen, vil spredningen trolig først vise seg i lymfekjertlene i armhulen. Sitter den på leggen, vil den vise seg i lysken. Lymfekjertlene vil vokse dersom kreftcellene er kommet hit. Men forstørrede lymfekjertler betyr ikke nødvendigvis spredning. 

Av de vel 2000 tilfellene som oppdages årlig i Norge, blir mellom åtte og ni av ti friske. Ved tynne melanomer (svulster som ikke går dypere i huden enn 1 millimeter) blir rundt 95 prosent helbredet.

Har du en gang hatt et malignt melanom, bør du være oppmerksom på forandringer i huden fordi risikoen for å få et nytt melanom er økt.

Vil du vite mer?