Informasjon

Føflekkreft, oppfølging

Har man først fått påvist føflekkreft (malignt melanom) skal man inngå i ett oppfølgingsopplegg og passes ekstra på. Flere ulike forhold vil avgjøre oppfølgingsgraden og kontrollopplegget for den enkelte.

Føflekkreft (malignt melanom) er den kreftform som har økt mest de siste 50 år, og i Norge har det i løpet av denne tiden vært en tidobling av antall tilfeller. Vi er blant de landene i verden som er hardest belastet av denne sykdommen. Det at vi blir stadig eldre, og er blitt flinkere til å oppdage sykdommen, står for mye av økningen - men dette kan ikke forklare utviklingen alene. 

En grunn til at akkurat vi er så hard belastet skyldes nok den solfølsomme hudtypen mange har i Norge, og vår stadig økende tendens til å oppsøke solfylte strøk - solforbrenning, særlig i ungdommen, er en velkjent risikofaktor. 

Formålet med kontrollene

Har man fått behandling for føflekkreft, får man tilbud om etterkontroller. Hvor hyppige og omfattende kontrollene blir, styres i stor grad av hvor stor risikoen er for at sykdommen skal komme tilbake.

Er du behandlet for føflekkreft, har du fått utført en nøye vurdering av din sykdom. Det er gjort en stadiumvurdering av hvor omfattende svulsten hadde rukket å bli ved fjerning. Denne stadiuminndelingen fungerer som et utgangspunkt for et oppfølgingsopplegg.

Pasienter behandlet for føflekkreft utgjør en veldig uensartet gruppe, det er også mange andre forhold som kan påvirke kontrollopplegget. Hvor på kroppen kreften var lokalisert, hvilken behandling som ble gitt, særtrekk ved pasienten - mange forhold vurderes før man avgjør hvilket oppfølgingsopplegg som er best egnet for den enkelte pasient.

Muligheten til å oppdage eventuelle tilbakefall tidlig er det aller viktigste formålet med etterkontroller etter behandling. Føflekkreft, som all annen kreft, er lettere å behandle på et tidlig stadium.

Over halvparten av tilbakefallene oppdages av pasientene selv, men kontroller hos behandler har også ytterligere funksjoner ut over å oppdage sykdom. Kontrollene gir også en bedre innsikt i sykdommen og tryggheten om at man blir passet på. God veiledning i egenundersøkelse og råd om gode solvaner er ekstra viktig til denne gruppen.

Etterkontroller

Første punkt i kontrollene er å få avklart om pasienten har følt på symptomer eller merket endringer som bør gi ekstra mistanke. Et unormalt vekttap eller smerter/ubehag er symptomer som vil bli tillagt ekstra vekt. Det gis nødvendig informasjon samt evt. gjennomgang av egenkontroll.

Huden vil bli kontrollert nøye, særlig i området hvor man er operert. Man vil kjenne etter hevelser i de mest utsatte områdene, og særlig i områdene hvor forstørrede lymfeknuter lar seg føle gjennom huden (på og ved halsen, under armene og i lysken).

Det kan også være et behov for å se litt mer i dybden. Ultralyd, CT og PET er blant de bildeundersøkelser som tas i bruk i oppfølgingen av pasienter behandlet for føflekk-kreft. Ultralyd er den beste undersøkelsen til å fange opp de fleste tilfellene av tilbakefall, men i enkelte situasjoner vil andre bildeundersøkelser være nyttig. Dersom det er stor risiko for å få tilbakefall på helt andre steder på kroppen enn hvor kreften først oppstod (fjernmetastaser), kan PET være en bedre egnet undersøkelse.

Blodprøver har liten verdi ved kontroller etter føflekkreft og er som regel ikke nødvendig.

Har man fått fjernet føflekkreft starter som regel etterkontrollene hos hudlege, men blir etterhvert delegert videre til fastlege. Det er hudlegens ansvar å sørge for at allmennlegen er informert om hva kontrollene skal innebære, hvor ofte og lenge kontrollene skal utføres.

Pasientene med høyest risiko for tilbakefall anbefales vanligvis oppfølging hos spesialist på sykehus.

Se eget dokument om kreftinndeling og kontrollanbefalinger ved føflekkreft

Forebyggende råd

Siden risikoen for tilbakefall er stor hos de som allerede har hatt føflekkreft, er det ekstra viktig å gjøre det man kan for å unngå å øke risikoen ytteligere.

Det er viktig å unngå solforbrenning, og risikoen for dette er størst når solen står på det høyeste. Beskyttende, naturlig pigmentering bør oppnås gradvis - uten forbrenning.

Kremer med solfaktor kan gi falsk trygghet. Det er forskjeller mellom solkremer, og om man er ekstra utsatt bør man velge solkrem med omhu (apoteket kan hjelpe deg). Bruk midler som beskytter mot strålig av både type UVA og UVB. Selv med solkrem bør du sole deg med stor forsiktighet. Plagg og skygge kan gi god beskyttelse, men vær uansett oppmerksom på tidlige tegn til forbrenning.

Oppdager du noe mistenksomt, for eksempel vekst i en brun eller svart flekk i huden, bør du oppsøke lege slik at den kan blir undersøkt nærmere. Husk at føflekkreft kan oppstå fra helt normal hud, så fjerning av alle føflekker reduserer ikke behovet for egenkontroll.

Vil du vite mer?