Informasjon

Føflekkreft, oppfølging

Har duførst fått påvist føflekkreft (malignt melanom), skal du inngå i ett oppfølgingsopplegg og passes ekstra på. Flere ulike forhold vil avgjøre oppfølgingsgraden og kontrollopplegget for den enkelte.

Temaside om Korona

Føflekkreft (malignt melanom) er den kreftformen som har økt mest de siste 50 år. I Norge har det i løpet av denne tiden vært en tidobling av antall tilfeller. Vi er blant de landene i verden som er hardest belastet av denne sykdommen. Det at vi blir stadig eldre, og er blitt flinkere til å oppdage sykdommen, forklarer mye av økningen - men det forklarer ikke alt. 

En grunn til at akkurat vi er så hardt belastet, skyldes nok den solfølsomme hudtypen mange har i Norge, og vår stadig økende tendens til å oppsøke solfylte strøk. Vi vet at solforbrenning, særlig i ungdomstiden, er en velkjent risikofaktor for å utvikle føflekkreft senere i livet. 

Formålet med kontrollene

Har du fått behandling for føflekkreft, får du tilbud om etterkontroller. Hvor hyppige og omfattende kontrollene blir, styres i stor grad av hvor høy risikoen er for at sykdommen skal komme tilbake.

Er du behandlet for føflekkreft, har du gjennomgått en nøye vurdering av din sykdom. Det er gjort en stadiumvurdering av hvor alvorlig svulsten hadde rukket å bli ved fjerning. Denne stadiuminndelingen er avgjørende for hvilken oppfølging du bør ha.

Pasienter behandlet for føflekkreft utgjør en uensartet gruppe og flere faktorer er med og bestemmer kontrollopplegget. Hvor på kroppen kreften var lokalisert, hvilken behandling som ble gitt, særtrekk ved pasienten - mange forhold vurderes før man avgjør hvilket oppfølgingsopplegg som er best egnet for den enkelte pasient.

Muligheten til å oppdage eventuelle tilbakefall tidlig er det aller viktigste formålet med etterkontroller etter behandling. Føflekkreft, som all annen kreft, er lettere å behandle på et tidlig stadium.

Over halvparten av tilbakefallene oppdages av pasientene selv, men kontroller hos behandler har også ytterligere funksjoner ut over å oppdage sykdom. Kontrollene gir også en bedre innsikt i sykdommen og tryggheten om at man blir passet på. God veiledning i egenundersøkelse og råd om gode solvaner er ekstra viktig til denne gruppen.

Etterkontroller

Hovedfokus vedi kontrollene er å avklare om pasienten har følt på symptomer eller merket endringer som bør gi ekstra mistanke. Et unormalt vekttap eller smerter/ubehag er symptomer som vil bli tillagt ekstra vekt. Det gis nødvendig informasjon samt eventuelt gjennomgang av hva pasienten kan gjøre i form av egenkontroll.

Huden vil bli kontrollert nøye, særlig i området hvor du er operert. Legen vil kjenne etter hevelser i de mest utsatte områdene, og særlig i områdene hvor forstørrede lymfeknuter lar seg føle gjennom huden (på halsen, under armene og i lysken).

Det kan også være nødvendig å undersøke indre organer. Ultralyd, CT og PET er blant de bildeundersøkelser som tas i bruk i oppfølgingen av pasienter behandlet for føflekk-kreft. Ultralyd er den beste undersøkelsen til å fange opp de fleste tilfellene av lokalt tilbakefall, men i enkelte situasjoner vil andre bildeundersøkelser være nyttig. Dersom det er stor risiko for å få tilbakefall på helt andre steder på kroppen enn hvor kreften først oppstod (fjernmetastaser), kan PET være en bedre egnet undersøkelse.

Blodprøver har liten verdi ved kontroller etter føflekkreft og er som regel ikke nødvendig.

Dersom du er operert for føflekkreft, starter som regel etterkontrollene hos kirurg og hudlege, men kontrollene blir etterhvert delegert videre til fastlegen. Det er hudlegens ansvar å sørge for at allmennlegen er informert om hva kontrollene skal innebære, hvor ofte og lenge kontrollene skal utføres.

De pasientene med høyest risiko for tilbakefall anbefales vanligvis oppfølging hos spesialist på sykehus.

Se eget dokument om kreftinndeling og kontrollanbefalinger ved føflekkreft

Forebyggende råd

Siden risikoen for tilbakefall er stor hos de som allerede har hatt føflekkreft, er det ekstra viktig å gjøre det man kan for å unngå å øke risikoen ytteligere.

Det er viktig å unngå solforbrenning, og risikoen for dette er størst når solen står på det høyeste. Beskyttende, naturlig pigmentering bør oppnås gradvis - uten forbrenning.

Kremer med solfaktor kan gi falsk trygghet. Det er forskjeller mellom solkremer, og om du er ekstra utsatt, bør du velge solkrem med omhu (apoteket kan hjelpe deg). Bruk midler som beskytter mot strålig av både type UVA og UVB. Selv med påsmurt solkrem med høy solfaktor, bør du sole deg med stor forsiktighet. Plagg og skygge kan gi god beskyttelse, men vær uansett oppmerksom på tidlige tegn til forbrenning.

Oppdager du noe mistenksomt, for eksempel vekst i en brun eller svart flekk i huden, bør du oppsøke lege slik at den kan blir undersøkt nærmere. Husk at føflekkreft kan oppstå fra helt normal hud, så fjerning av alle føflekker fjerner ikke behovet for egenkontroll.

Vil du vite mer?