Informasjon

Grovers sykdom

Grovers sykdom er en sjelden, kløende hudsykdom som først og fremst rammer middelaldrende menn. Vanligvis går tilstanden over av seg selv, men noen ganger kan den gi langvarige plager.

[imported]
[imported]

Hva er Grovers sykdom?

Grovers sykdom er en kløende hudsykdom som først og fremst er lokalisert til forsiden av brystkassen og øvre del av ryggen. Den medisinsk faglige betegnelsen er forbigående eller vedvarende akantolytisk dermatose. Akantolytisk henspeiler på at cellene i det ytterste hudlaget (epidermis) splittes opp, hver celle blir som en øy uten direkte kontakt med nabocellene. Dermatose betyr hudsykdom.

Grovers sykdom beskrives som en godartet, selvbegrensende - forbigående - tilstand, men den er ofte vedvarende og vanskelig å behandle. Tilstanden ble for første gang beskrevet i sin helhet av Grover i 1970.

Tilstanden anses å være sjelden, men nøyaktige forekomsttall mangler. Grovers sykdom kan forveksles med andre hudsykdommer og er sannsynligvis underdiagnostisert. Menn rammes tre ganger så hyppig som kvinner. Tilstanden opptrer hyppigst blant middelaldrende menn, tilfeller er imidlertid rapportert også blant barn.

Årsak

Årsaken er ukjent, og den eksakte sykdomsmekanismen er heller ikke avdekket. En rekke faktorer har blitt foreslått som mulige årsaker eller utløsende faktorer: varme og svetting, sollys, ioniserende stråler, nyresvikt, mekanisk irritasjon, langvarig sengeleie. Den hyppigst beskrevne utløsende situasjonen er varme eller svetting, der noen forskere hevder at svettekjertlene lukker seg, noe som gir et kløende utslett. Andre forskere påpeker imidlertid at dette virker urimelig, siden tilstanden hyppigst viser seg om vinteren og ikke om sommeren. Mange pasienter mener tilstanden utløses av sterkt sollys, men eksponering for kunstige ultrafiolette stråler fører ikke til oppblussing av tilstanden.

Diagnostikk

Tilstanden gir kløende utslett på brystet og ryggen, og den kan forveksles med dermatitis herpetiformis. Intensiteten i kløen spenner fra lett kløe til svær kløe. Graden av utslett stemmer ofte ikke overens med graden av kløe. Noen pasienter med beskjeden hudlidelse kan klage over betydelig kløe, mens andre med hissig utslett har få eller ingen øvrige symptomer. Tilstanden er ikke forbundet med andre kroppslige symptomer, men sår i munnen kan oppstå og minne om after og være litt ubehagelige.

Utslettet begynner vanligvis som et utbrudd over fremre del av brystveggen og øvre del av ryggen. Personer som er ille plaget, kan ha mer utbredte forandringer på halsen, skuldrene, armene og bena. Hodebunnen og ansiktet er vanligvis ikke rammet, det samme gjelder håndflater og fotsåler. De enkelte flekkene er røde til rødbrune, de er atskilte og flyter ikke sammen. Ofte er det sår og skorper på flekkene som et resultat av heftig kløing.

Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi den er sjelden, og fordi den lett kan forveksles med andre hudsykdommer. Vevsprøver (biopsi) fra hud med utslett kan avsløre typiske forandringer ved undersøkelse i mikroskop.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling. Målet med behandlingen er å dempe ubehaget.

Siden dette er en sjelden tilstand, finnes det lite forskning på hva som er god behandling. Erfaringsbasert kunnskap tilsier at ved milde plager bør pasienten bruke fuktighetskrem, mild kortisonsalve og unngå fysiske aktiviteter som medfører oppvarming av kroppen og svetting. Ved sjenerende kløe kan man prøve kløestillende medisiner (antihistaminer).

Dersom virkningen av den første behandlingen er dårlig, vil man som regel skifte fra mild til sterk kortisonsalve. Det vil i de fleste tilfeller dempe irritasjonen i huden og gi kontroll over kløen.

Ved gjenstridige tilfeller kan det bli aktuelt å gi en kur med kortisontabletter, eventuelt lysbehandling med ultrafiolette stråler. Noen tilfeller synes å være upåvirkelige av nær sagt alle former for terapi.

Prognose

Tilstanden kan være forbigående eller den kan bli kronisk eller tilbakevendende. Utslettene kan noen ganger etterlate seg pigmentforandringer (avblekede flekker). Arrdannelser er sjeldne. Vanligvis oppfattes Grovers sykdom som en selvbegrensende tilstand som går tilbake i løpet av uker til måneder, men den kan vedvare og komme tilbake over flere år.

Vil du vite mer?