Informasjon

Lichen planus

Lichen planus er en vanlig forekommende, langvarig og ofte sterkt kløende hudlidelse som i det tidlige forløp er preget av små kantete, flate hudforandringer.

Hopp til innhold

Hva er lichen planus?

Lichen planus eller lichen ruber planus er en vanlig forekommende, langvarig og ofte sterkt kløende hudlidelse som i det tidlige forløp er preget av små kantete, flate hudforandringer. Det er også vanlig (25-35%) at slimhinner angripes, og dette viser seg hyppigst på innsiden av kinnene der det kan ses hvite flekker og striper (se lichen planus i munnhulen). Typiske steder med hudforandringer er underarmenes håndflateside, lår, legger og området rundt halebeinet/baken.

Lichen planus, Whickhams stria

Karakteristiske trekk ved hudutslett:

  • Opptil 1 cm store flate hudforandringer
  • Ofte små grupper med utslett
  • Fargen er grålig rød med fiolett skjær og glatt, skinnende overflate
Lichen planus munn
Lichen planus munn

Karakteristiske trekk ved slimhinneforandringer:

  • Hvite flekker og striper som kan utvikle seg til områder med sårdannelse
  • Slimhinneforandringer kan være eneste tegn
  • Ytre kjønnsorganer hos kvinner og penishodet hos menn kan også angripes
  • Man ser også negleforandringer hos 10% av pasientene (langsgående streker)
Lichen planus, negl

Lichen planus i huden er den vanligste formen, mens munnhule-varianten står for 15-35% av tilfellene. Slimhinneforandringer forekommer hos opptil 65% av pasientene med lichen planus i huden, og motsvarende finnes hudforandringer hos 15-30% av dem med munnhule sykdom. Tilstanden er ganske vanlig og forekommer hos 0,3-4% av befolkningen. Sykdommen rammer middelaldrende kvinner hyppigere enn menn.

Årsak

Årsaken er ukjent, men sannsynligvis skyldes sykdommen en unormal immunreaksjon, en autoimmun sykdom som kan være utløst av en virusinfeksjon - blant annet er det økt forekomst hos personer med hepatitt C-infeksjon. Tilstanden kan finnes ved andre sykdommer med endret immunitet som ulcerøs kolitt, vitiligo, dermatomyositt, lichen sclerosis og myasthenia gravis.

Gull og malariamidler som brukes ved behandling av revmatiske sykdommer, kan utløse lichen planus-liknende utslett. Det kan også arbeid med fargefremkallere.

Diagnostikk

Lichen planus, hypertrofisk

Sykdommen begynner vanligvis akutt over en ukes tid og ledsages av sterk kløe. Den kan også ha en mer langsom start, og kløen er da mindre intens. Akutte utbrudd er imidlertid det mest vanlige. Maksimal spredning på kroppen foreligger innen 2 til 16 uker. Utslettet er særlig lokalisert til bøyeflatene, eks. håndflatesiden i håndleddene, og på kroppen.

Selv om lichen planus oftest forekommer på huden, så kan sykdommen også involvere munnslimhinnen, slimhinnen i kjønnsorganene og/eller neglene.

Diagnosen stilles på grunnlag av typiske forandringer på hud og slimhinner. Ved sykdom i munnhulen kan det være aktuelt å ta en vevsprøve. Typiske funn ved vevsprøver og immunfluorescensundersøkelse er viktig for å skille lichen planus fra andre lichenoide tilstander i hud og slimhinner.

Utbrudd i munnen kan være helt uten plager, men det kan også forårsake brennende smerter.

Behandling

Sterk kløe krever oftest behandling med lokale eller systemiske steroider (kortison i tablettform). Ved akutte former med sterk kløe kan det være aktuelt å gi kortisonpreparat i tablettform, sammen med sterk kortisonkrem. Dette virker betennelsesdempende.

Antihistaminer ("allergimedisin") kan også hjelpe mot kløen. Ved mindre uttalte og kroniske plager er det tilstrekkelig å bruke sterke steroidsalver.

Alternative eller supplerende behandlinger kan være å gi A-vitaminliknende stoffer eller cellegift når annen behandling virker dårlig. Andre behandlingsformer kan også være aktuelle, blant annet en spesiell form for strålebehandling av huden.

Prognose

Prognosen er god med spontan tilbakegang av symptomene hos de fleste i løpet av 1-2 år. I noen tilfeller blir lidelsen kronisk og kan da bestå i årtier. Tilbakefall av lidelsen er hyppig.

Verdens helseorganisasjon har karakterisert tilstanden som et forstadium til hudkreft (prekankrøs), selv om det hersker uenighet om dette blant forskere. Dette gjelder ved sykdom i munnhulen. Imidlertid er det de færreste som opplever overgang til munnhulekreft. Siden denne muligheten finnes, er det fornuftig å gå til regelmessige kontroller, f.eks. med noen års mellomrom. Og skulle du merke endringer i munnhulen, bør du kontakte legen din.

Vil du vite mer?