Informasjon

Svømmekløe, cerkariedermatitt

Svømmekløe er et kløende utslett som skyldes en allergisk reaksjon mot larver av blodikter som biter seg inn i huden.

[imported]

Hopp til innhold

Larvene kalles cerkarier og kan finnes i ferskvann mange steder i Norge. Problemet er størst på Sør-Østlandet, men forekommer helt nord til Troms. Det er størst risiko for å få svømmerkløe ved bading på varme, solrike dager, når badevannet er varmere enn 20°C. På fagspråket kalles svømmekløe cerkariedermatitt.

Symptomene på svømmekløe er et kløende rødt utslett som kan minne om myggstikk. Ved første gangs kontakt med iktene merkes ofte kun forbigående stikk og prikking i huden den første timen etter bading. Etterhvert kan det utvikles kløe og myggstikklignende utslett. Utslettet er en form for allergisk reaksjon på de inntrengende larvene. Dersom man utsettes for dette gjentatte ganger blir reaksjonen ofte sterkere, og det kan utvikles et allergisk utslett med intens kløe og ubehag.

Svømmekløe er helt ufarlig og går over av seg selv innen en uke eller to. Tilstanden smitter ikke mellom mennesker.

Blodikter

Blodikter er larver av små mark av typen flatmark. Normalt lever disse markene i tarmsystemet til fugler. Når avføringen fra fugl kommer i vann kan sporer fra marken tas opp i snegler i vannet. I sneglene utvikles sporene til larver (cerkarier). Disse larvene er så små at de ikke er synlige uten mikroskop. Larvene kan svømme, og samles på vannoverflaten. Her forsøker de normalt å trenge gjennom den tynne huden til vadefugler, for deretter å kunne utvikles seg videre i fuglens indre. Fugler fungerer med andre ord som vert for disse larvene og markene. Når larvene forsøker å trenge gjennom huden til de badende skyldes det at de søker på feil vert. Larvene klarer ikke trenge helt gjennom menneskehuden, men lager en liten allergisk reaksjon i overflaten.

Cerkariedermatitt (svømmerkløe)

Diagnosen

Diagnosen er svært sannsynlig dersom du har fått et rødprikket, kløende utslett etter å ha badet i ferskvann med badetemperatur over 20 grader.

Behandling

Det er ikke strengt nødvendig med behandling. Kløedempende medisiner (antihistaminer), kløestillende salver eller milde kortisonkremer kan lindre symptomene. Det er vist at bruk av en bestemt type vannfast solkrem med brennmanetbeskyttende effekt (SunCare) før bading, forebygger at larvene trenger inn i huden.

Det er ikke farlig å bade i vann der det er ikter. Det finnes imidlertid noen forholdsregler som reduserer risikoen for å få svømmekløe: Ettersom iktene helst lever på grunt vann, kan du bade i dypt vann og ved fralandsvind. Det er mindre snegler, og dermed mindre larver i områder med steinbunn sammenlignet med gress og siv. I tillegg kan det hjelpe godt med følgende tiltak:

  1. Tørke deg godt med håndkle etter badet
  2. Dersom mulig ta en dusj umiddelbart etter bading. Ved dusjing og bruk av håndkle kan man skylle og gni bort eventuelle ikter på huden
  3. Unngå å være lang tid om gangen ute i vannet, så rekker ikke iktene å feste seg

Vil du vite mer?