Informasjon

Basalcellekreft

Basalcellekreft er den hyppigste formen for hudkreft blant hvite mennesker over hele verden.

Hopp til innhold

Hva er basalcellekreft?

Basaliom
Basaliom

Forekomsten har økt i mange år, og det er beregnet at det nå er ca. 12.000 nye tilfeller hvert år i Norge. Vanligst ser man denne kreftformen på soleksponert hud i ansiktet, på ørene og i nakken.

Sykdommen presenterer seg forskjellig. Som regel starter det som en liten kul eller hevelse som vokser langsomt. I noen tilfeller dannes et sår, og typisk er det at såret ikke gror som normalt. Svulsten kan også vise seg som en kul med glatt overflate, noen ganger perleaktig, skinnende overflate. Nedenfor er det satt opp noen typiske tegn man kan se i huden:

  • Sår som ikke vil gro
  • Hvitt til rosalignende kul i huden, som etter hvert kan utvikle seg til sår
  • Hudforandringer som er røde og skjellende og som fort kan misoppfattes som eksemflekker

Årsaker

Hovedårsaken er solstråler som har skadet huden gjennom et langt liv. Risikoen for å utvikle denne kreftformen øker med alderen og graden av soleksponering, både ute og i solarium. Studier har vist at solarium øker risikoen for basalcellekreft med opptil 50%. Andre risikofaktorer er:

  • Lys hud som lett blir solbrent
  • Pasienter som får behandling som demper immunsystemet (kroppens forsvarssystem mot betennelser). Pasienter som har vært gjennom organtransplantasjon er spesielt utsatt
  • Tidligere strålebehandling eller eksponering for arsenikk, som tidligere ble brukt i medisinsk sammenheng
  • Langvarig eksposisjon for kreftfremkallende stoffer som sot, tjære og hydrokarboner

Diagnostikk

Hudens utseende og sykehistorien vil gi legen mistanke om diagnosen. For å bekrefte mistanken, vil legen selv ta en hudprøve eller sende pasienten videre til hudlege eller kirurg. Hudprøven sendes så inn til mikroskopisk undersøkelse.

Behandling

Behandlingen består vanligvis av at man kirurgisk fjerner svulsten. Såkalt fotodynamisk behandling brukes også mye og i økende grad ved denne svulsttypen. Medikamentell behandling eller strålebehandling er aktuelle alternativer. Valget vil avhenge av størrelsen på svulsten, og hvor på kroppen den er.

Dersom svulsten er liten og godt avgrenset, kan allmennlegen fjerne den kirurgisk. Pasienter med større svulster blir sendt videre til sykehus. Ved operasjoner i ansiktet, eller ved større svulster, vil det ofte være nødvendig med kompetanse innen plastisk kirurgi for å sikre et godt kosmetisk resultat. Behandlingsresultatene er gode ved alle behandlingsformene.

Overflatiske svulster kan også fjernes med såkalt fotodynamisk behandling. Man smører da på et stoff som trekker inn i svulsten. Når svulsten deretter bestråles med et spesielt rødt lys, fører det til en kjemisk reaksjon som ødelegger svulsten. Behandlingen er effektiv og etterlater seg ikke arr.

Prognose

Dette er en kreftform med god prognose. I praksis holder svulsten seg lokalt i huden og spres ikke til lymfekjertler eller andre organer. Helbredelsen er nær 100% for dem som ikke kommer svært sent til behandling. Svulsten oppstår i solskadet hud, og det er derfor ikke uvanlig at det kan komme tilbakefall eller nye svulster senere. En studie viste at 35% hadde fått ny basalcellekreft etter 3 år og 50% etter 5 år. Resultatene ved fornyet behandling er også svært gode.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner