Informasjon

Spinocellulær kreft

Spinocellulær kreft er en type ondartet svulst som er utgår fra det øverste cellelaget i huden. Kalles også plateepitelkreft.

Hva er spinocellulær kreft?

Dette er en form for hudkreft hvor en spesiell type celler (keratinocytter) i det ytterste hudlaget er omdannet til ondarta celler. Disse kreftcellene vokser raskere enn normale hudceller, og danner etter hvert en kul/svulst i huden. Hudkreft av denne typen kalles også plateepitelkreft.

Svulsten er en fast, skjellende og av og til vorteaktig knute. Ofte ser man et sår sentralt i svulsten, og kanten rundt såret er hard. Typisk finner man samtidig tegn på tidligere solskadet hud som brune flekker, rynker, utvidede blodkar og endret pigmentering i huden.

Aktiniske keratoser er forstadier til denne kreftformen, mer enn halvparten av disse krefttilfellene utvikles fra aktiniske keratoser (lett røde, skjellende og harde flekker som utvikles på soleksponert hud).

Se animasjon av hudkreft

Årsaker

Den helt avgjørende faktoren er mengden av solbelastning på huden, og forekomsten øker også med opphold i vær og vind. Bruk av solarium disponerer for plateepitelkreft, og studier har vist at risikoen øker 2,5 ganger hvis man regelmessig bruker solarium. Personer med lys hud og som lett blir solbrent er mer utsatt enn personer med mørkere hud. Men forandringene kan også oppstå hos personer med mørkere hudtyper.

Solstrålene trenger inn i hudceller og kan skade cellenes gener (DNA) - og derved føre til ukontrollert cellevekst og utvikling av en kreftsvulst.

Gjentatt eksponering for røntgenstråler, eller annen type stråling, kan også disponere for denne kreftformen. Personer som har vært gjennom organtransplantasjon og dermed bruker langvarig immundempende behandling, har økt risiko.

Diagnostikk

Hudens utseende og sykehistorien vil gi legen mistanke om spinocellulær svulst. For å bekrefte eller avkrefte disse mistankene, vil allmennlegen ta en hudprøve (hudbiopsi) eller sende pasienten videre til hudlege eller kirurg. Hudprøven sendes så inn til mikroskopisk undersøkelse. Diagnosen fastslås ved mikroskopi av vevsprøven.

Behandling

Hovedbehandlingen er kirurgi, det vil si at kirurgen skjærer bort hele svulsten med en til to centimeter fri rand på alle kanter. De aller fleste blir helbredet med denne behandlingen.

Et alternativ til kirurgi er strålebehandling, som spesielt benyttes på områder hvor kirurgi kan være teknisk vanskelig eller gi skjemmende arr - f. eks. langs nesen eller på øreflipper.

Fotodynamisk behandling brukes ikke ved denne krefttypen, men er aktuelt ved forstadiet (aktinisk keratose). Ved fotodynamisk behandling smøres en krem på svulsten før den lysbehandles. Behandlingen fører til ødeleggelse av kreftcellene. Denne behandlingen brukes også mye ved behandling av en annen variant av hudkreft som kalles basalcellekreft.

Ved å bruke solfaktor, unngå solforbrenning og unngå solarium, kan svært mange av disse krefttilfellene forebygges.

Langtidsutsikter

Spinocellulær svulst som utvikles fra en aktinisk keratose, har god prognose og gir sjelden spredning. Dersom man får fjernet hele svulsten før den har rukket å vokse seg stor, er utsiktene til helbredelse nesten hundre prosent. Spinocellulære svulster som oppstår i frisk hud, i arr, i stråleskadet eller som er større enn to centimeter har litt økt risiko for spredning. Svulstene kan spres lokalt, eller den kan spres med blod eller lymfe til lymfeknuter i området nær svulsten. Er det spredning til lymfeknuter, øker sjansen noe for spredning til andre organer. I slike tilfeller er prognosen ikke like god. Samlet finner man at mer enn 90% lever mer enn 5 år etter at diagnosen er stilt.

Risikoen for at det skal oppstå ny plateepitelkreft, ble i en studie funnet å være 35 prosnet etter tre år og 50 prosent etter fem år.

Vil du vite mer?