KvalitetssjekkHva er keratosis pilaris?
Keratosis pilaris eller hyperkeratosis pilaris er en forstyrrelse i forhorningen av huden (keratiniseringen) rundt hårfolliklene. Tilstanden er karakterisert ved masse små nupper på utsiden og baksiden av overarmene, ryggen, lår, kinn og rumpeballer. Huden kan se ut som om man har kylinghud, og den kan kjennes som sandpapir. Kalles også kyllinghud, kyllingnupper eller gåsenupper.
Det er en tilstand hvor det dannes et overskudd av keratin som tetter igjen hårfollikler (hårsekker) på huden.
Tilstanden er svært vanlig og noen betrakter den som en normalvariant. Den kan dukke opp allerede før 10 års alderen, og får ofte en oppblussing under puberteten. Hos mange forsvinner denne hudlidelsen av seg selv, og den er derfor ikke like hyppig hos voksne. Tilstanden forekommer i alle befolkningsgrupper. Muligens er kvinner noe hyppigere rammet enn menn og ses hyppigere hos gravide.
I tillegg til den hyppig forekommende tilstanden finnes noen sjeldne undervarianter som i tillegg til nupper gir rødme og betennelse i huden, noen ganger tap av de små hårene på huden eller av øyenbryn. Dette er tilstander som også kan medføre pigmentflekker, tap av pigment eller arr.
Diagnosen stilles på det typiske utseendet. Ingen tilleggsprøver eller andre undersøkelser er nødvendig.
Årsaker
Tilstanden skyldes en overproduksjon av keratin, som er en viktig bestanddel av det ytre laget på huden vår (hornlaget) og som negler og hår også er laget av. Keratinet klumper seg sammen i utløpet av hårsekkene og det dannes da små forhøyninger (nupper) med keratin. Tilstanden er ufarlig, men den kan oppleves kosmetisk skjemmende.
Årsaken til keratosis pilaris er ukjent, men forekommer ofte sammen med tilstander med tørr hud som iktyose, sjeldnere sammen med atopisk eksem og allergiske lidelser. Det er også funnet at personer med overvekt, diabetes type 1 og noen sjeldne genetiske tilstander oftere har keratosis pilaris.
Omlag 40 prosent med tilstanden har andre i familien med de samme hudforandringene.
Behandling
Mange har tilstanden fra de er barn uten å ha plager. Hos noen kan det skje en forverrelse i ungdomsårene eller i forbindelse med graviditet. Intens skrubbing eller vasking av huden kan irritere og føre til betennelse. Dersom man klør og plukker på forandringene, kan det også bli betennelse. Så lenge det ikke er tegn til betennelse, er det vanligvis ikke nødvendig med behandling. Ved betennelse i folliklene vil huden bli rød, litt varmere og det kan oppstå noe ubehag.
Det finnes ingen helbredende eller universell effektiv behandling. Det er gjort få studier av behandlingseffekt og de studiene som er gjort er stort sett av dårlig kvalitet. Listen med lotion'er og kremer som kan prøves, er lang. Fuktighetskremer eller mykgjørende kremer som inneholder salisylsyre, laktat eller karbamid kan ha effekt. Ved hyppig regelmessig bruk av mykgjørende hudkrem, kan forandringene (nuppene) bli borte en periode, men de kommer oftest raskt tilbake igjen når man slutter med behandlingen.
Dersom forandringene er plagsomme i voksen alder, kan det være lurt å få en lege til å se på dem for å forsikre deg om at det ikke er en annen tilstand det dreier seg om.
I svært uttalte tilfeller kan det være aktuelt å forsøke legemidler i krem- eller salveform. Det kan være kortisonkremer eller såkalte retinoider. Selv om det ikke har helbredende effekt, er det noen som prøver mer inngripende behandlinger som sliping av huden, mikropeel og laserbehandling. Dette kan redusere hudforandringene for en periode.
