Informasjon

Keratosis pilaris

Over halvparten av oss har eller har hatt denne hudforstyrrelsen. Samlinger av små nupper (gåsehud) på utsiden av overarmene og lårene. Tilstanden debuterer gjerne i barne- og ungdomsårene. Det finnes ingen effektiv behandling, men hos halvparten forsvinner det av seg selv.

Hopp til innhold

Hva er keratosis pilaris?

Keratosis pilaris eller hyperkeratosis pilaris er en forstyrrelse i forhorningen av huden (keratiniseringen) rundt hårfolliklene. Tilstanden er karakterisert ved masse små nupper på utsiden og baksiden av overarmene, ryggen, lår og rumpeballer. Huden kan se ut som om man har gåsehud, og den kan kjennes som sandpapir.

Det er en tilstand hvor det dannes et overskudd av keratin som kan tette igjen hårfollikler (hårsekker) på huden.

Tilstanden er svært vanlig. Den kan dukke opp allerede før 10 års alderen, får en oppblussing under puberteten, og mellom 50% og 80% av alle barn og ungdommer har denne tilstanden. Hos mange forsvinner denne hudlidelsen av seg selv, slik at blant voksne har 40% keratosis pilaris. Tilstanden forekommer i alle befolkningsgrupper. Muligens er kvinner noe hyppigere rammet enn menn.

Diagnosen stilles på det typiske utseendet. Ingen prøver eller andre undersøkelser er nødvendig.

Årsak

Hudsnitt

Tilstanden skyldes en overproduksjon av keratin, som utgjør det ytre laget på huden vår (hornlaget) og som negler og hår også er laget av. Keratinet klumper seg sammen til små opphøyninger og kan også tette igjen hårsekker. Tilstanden er ufarlig, men den kan oppleves kosmetisk skjemmende.

Årsaken til hudforstyrrelsen er ukjent, keratosis pilaris, men den forekommer ofte sammen med tilstander med tørr hud som iktyose, sjeldnere sammen med atopisk eksem og allergiske lidelser.

Ca. 30-50% har en positiv familiehistorie der andre i familien har de samme hudforandringene.

Behandling

Det finnes ingen helbredende eller universell effektiv behandling. Tilstanden blir gjerne mindre fremtredende med årene, og i noen tilfeller forsvinner den spontant uten behandling. Det er gjort få studier av behandlingseffekt. Mange har tilstanden fra de er barn uten å ha plager. Hos noen kan det skje en forverrelse i ungdomsårene. Intens skrubbing eller vasking av slik hud kan irritere og føre til betennelse. Dersom man klør og plukker på forandringene, kan det også bli betennelse. Så lenge det ikke er tegn til betennelse, er det ikke nødvendig med behandling.

Ved betennelse i folliklene vil huden bli rød, litt varmere og det kan oppstå noe ubehag.

Det finnes mange råd om behandling. Ingen enkeltbehandling er effektiv og listen med lotion'er og kremer som kan prøves, er lang. Fuktighetskremer eller mykgjørende kremer som inneholder salisylsyre, laktat eller karbamid kan ha effekt.

Selv om man kan redusere omfanget, er det ikke realistisk å tro at man kan holde hudforandringene helt borte. Ved utstrakt bruk av mykgjørende hudkrem, kan forandringene (nuppene) bli borte en periode, men de kommer raskt tilbake igjen når man slutter med behandlingen. Dersom forandringene er plagsomme i voksen alder, kan det være lurt å få en lege til å se på dem for å forsikre deg om at det ikke er en annen tilstand det dreier seg om.

Selv om det ikke har helbredende effekt, er det noen som prøver mer inngripende behandlinger som sliping av huden, mikropeel og laserbehandling.

Vil du vite mer?