Informasjon

Hvordan behandles psoriasis?

Behandling av psoriasis kan ikke helbrede sykdommen, men det finnes en rekke tiltak som kan få hudplagene til å gå tilbake og holde sykdommen i sjakk.

Aktuelle legemidler ved psoriasis

Lokale kortikosteroider

Førstevalget ved mild til moderat psoriasis er kortikosteroider, en gruppe legemidler som virker ved å dempe betennelser. De lindrer kløe, smerte og ubehag som er forårsaket av psoriasis, og de demper utslettet. Kortikosteroider finnes i mange ulike varianter og styrkegrader, både som kremer, salver og væsker (liniment). Psoriasispasienter skal ikke ha kortikosteroidtabletter, da dette kan forverre tilstanden.

Det er vanlig å dele inn de typene kortikosteroider som brukes, i fire grupper, der gruppe 1 er svakest og gruppe 4 er sterkest.

Noen ganger anbefales behandling med vitamin-D analoger framfor lokale kortikosteroider. Effekten av de to legemidlene er omtrent like god. Kortikosteroider kan imidlertid være det beste valget på små hudområder, eller dersom pasienten reagerer på vitamin D-analogen (kalsipotriol). Også dersom kløe og rødhet er en vesentlig plage, er kortikosteroider ofte det beste valget. Ved psoriasis i hodebunnen eller øregangene behandles vanligvis med gruppe 2 steroid. Det brukes flytende liniment i hodebunnen og salve i øregangene. Større forandringer i hårbunnen kan behandles med gruppe 3 steroid, og i vanskelige tilfeller eller i korte perioder med gruppe 4 steroid. Det kan være nødvendig å bruke salisyl for å løse opp plakkene før behandling med kortikosteroider (skjellfjerning).

Å behandle psoriasis med kortikosteroider krever generelt kraftige kortikosteroider, gruppe 3 og 4. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å forsterke effekten ytterligere. Dette kan man gjøre ved å tildekke det påsmurte området med plast eller såkalte hydrokolloidplater. Slik tildekking kalles okklusjonbehandling.

I psoriasishud kan det av og til være infeksjon med sopp eller bakterier i tillegg. Du kan da få en krem som inneholder både kortikosteroid og et stoff som dreper sopp og bakterier.

Bivirkninger ved bruk av kortikosteroider på huden kan forekomme. Vanligst er at huden blir tynn og skjør, og at sår gror dårlig. Bivirkningene er særlig uttalte i ansiktet og på kjønnsorganene, og kortikosteroider skal derfor helst ikke brukes disse stedene.

Vitamin-D analoger

Kalsipotriol eller kalsitriol er mye brukte legemidler mot psoriasis. Effekten er god hos de fleste, og preparatet har få bivirkninger. Stoffene er nært beslektet med D-vitamin og kalles også vitamin D3-analoger.

Behandling med vitamin D-analog alene gir en del kløe og mindre effekt enn kombinasjonsbehandling med steroid.

Kalsipotriol finnes kun i kombinasjon med kortikosteroid (betametason) som Daivobet gel eller salve. Stoffene hemmer den raske veksten av hudceller (keratinocytter), som er årsaken til psoriasis. Kalsitriol er mindre lokalirriterende og egner seg derfor også dersom huden er tynn eller skjør.

Medisinen påsmøres en gang daglig. Det anbefales behandling i åtte uker på utslett på kroppen, eller fire uker dersom det benyttes i hodebunnen. Kurene kan gjentas dersom det er behov for det.

Preparatene er luktfrie, enkle og behagelige å bruke. Av og til ses lokal irritasjon på huden der de er påført. Det oppstår ingen tilvenning.

Tjære

Medisiner som inneholder tjære, er effektive i behandlingen av psoriasis. Behandling brukes stort sett hos pasienter som er innlagt ved hudavdelinger. Unntaket er behandling mot psoriasis i hodebunnen, som kan gjennomføres med tjæresjampo hjemme. Tjære kan brukes alene over natta eller i kombinasjon med sol. Bortsett fra at stoffene har en relativt kraftig lukt og er sølete å bruke, er det få problemer knyttet til tjærebehandling.

Bruken av tjære har avtatt de siste årene fordi stoffene kan være kreftframkallende, og apotekene vil helst unngå å jobbe med disse stoffene.

Immundempende behandling

Hos personer som er mye plaget av psoriasis, og der vanlig behandling med kremer og salver ikke er tilstrekkelig, kan det være aktuelt å forsøke immundempende behandling eller cellegift. De mest brukte typene kalles systemiske retinoider (Neotigason®), ciklosporin (Sandimmun®) og metotreksat (Methotrexat®). Slik behandling er ofte meget effektiv, men den kan også gi en del bivirkninger.

Biologisk behandling

TNF-alfa er et stoff i kroppen som spiller en sentral rolle for vedlikeholdet av hudbetennelsen ved psoriasis. Selektive blokkere av denne faktoren har vist seg svært effektive som behandling. Anti-TNF-alfa gir hurtig og langvarig bedring av sykdommen, og det er mulig at medikamentene kan endre det naturlige forløpet av sykdommen. Behandlingen tilbys til pasienter med utbredt og alvorlig psoriasis hvor lokalbehandling og annen immundempende behandling ikke har gitt tilfredsstillende effekt. Det har over de senere år kommet en lang rekke nye biologiske midler som infliksimab, etanercept, adalimumab, golimumab, ustekinumab, sekukinumab. Disse midlene gis som injeksjoner med flere ukers/måneders intervall.

Ulempen med preparatene er høy pris og risiko for bivirkninger. Det er risiko for aktivering av latent tuberkulose, og økt risiko for andre infeksjonssykdommer.

Forrige side Neste side