Informasjon

Sauekopper - orfvirussykdom

Sauekopper er en virussykdom som er utbredt blant sauer og geiter, og som kan smitte over på mennesker.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er sauekopper?

Tilstanden kalles også orfvirussykdom og ecthyma contagiosum. Sauekopper er en virussykdom som er utbredt blant sauer og geiter og som kan smitte over på mennesker. Reinsdyr er også rapportert å kunne overføre sykdommen. Viruset kan overføres til mennesker (kalles da en zoonose) etter kontakt med et sykt (infisert) dyr eller smittebærende avfall fra dyret. Sauekopper er primært en hudsykdom, dog kan lymfeknutene av og til hovne opp. Det oppstår rødlige knuter på håndryggen, fingrene og/eller underarmen. Såret tilheler spontant i løpet av ca. 35 dager.

Årlig blir 0-5 tilfeller av orf diagnostisert ved mikrobiologiske sykehuslaboratorier i Norge. Sauekopper forekommer hyppigst blant bønder og personer som håndterer sau, lam, geiter. Tilstanden er forholdsvis kjent i disse yrkesgruppene, og mange unnlater å søke lege når de får infeksjon.

Årsak

Sykdommen skyldes en infeksjon med orfvirus som tilhører gruppen Parapoxvirus, som også inkluderer pseudokukopper (melkerknuter). Inkubasjonstiden, tiden fra du smittes til utbruddet kommer, er 3-6 dager, men kan være så lang som vel 14 dager.

Viruset er hardført og motstår ofte fysisk skade. Det kan overleve gjennom vintermånedene på gjerder, i mattrau og i låver. Orfviruset overføres ved direkte kontakt. Mennesker får infeksjonen fra kontakt med infiserte dyr, døde skrotter eller smittebærende avfall. Det skjer ingen overføring til kveg, og det angis at smitteoverføring ikke skjer mellom mennesker. Dette er imidlertid positivt feil. Det finnes tilfeller med smitte mellom mennesker.

Tilstanden forekommer hyppigst blant gjetere, veterinærer og bønder som flaskeforer små lam. Slaktere og personer som håndterer kjøtt, kan også bli infiserte. Personer med åpne sår på hendene eller med kronisk hudsykdom har økt risiko for smitte.

Symptomer

Sauekopper oppstår hos personer som har vært i kontakt med infiserte dyr - oftest sau og geiter. Tilstanden opptrer vanligvis som små knuter på neglesiden av pekefingeren 1 uke etter kontakt med et infisert dyr eller smittebærende avfall. Lavgradig feber kan forekomme, men den går vanligvis over på 3-4 dager.

Sauekopper opptrer som en enkelstående knute eller som få knuter på fingrene, hendene eller underarmene. Det er også rapportert om tilfeller i ansiktet. Utbruddet starter som en liten, fast, rød-til-blå knute som vokser og danner et blodfylt, flat-toppet pussholdig sår (pustel) eller blemme (bulla). Blemmen kan ha skorpe i et nedsenket senter. En fullt utviklet sauekopp er typisk 2-3 cm i diameter, men de kan bli 5 cm i diameter. Såret er ofte ømt, og det blør lett. Store sauekopper er beskrevet hos immunsvekkede og hos pasienter med atopisk dermatitt.

Infeksjonen gjennomgår seks ulike stadier, og hvert stadium varer ca. én uke. De ulike stadiene innebærer at sauekoppene endrer utseende i den peroden sykdommen varer.

Diagnostikk

Diagnosen er som regel lett å stille. Kombinasjonen av et yrke som innebærer kontakt med mulig smittede dyr og et typisk utslett, er regelen. Blodprøver kan tas for å bekrefte diagnosen, men det er som regel unødvendig.

Behandling

Sauekopper er en selvbegrensende sykdom, men symptomlindrende behandling med fuktige bandasjer, lokale antiseptika og immobilisering av fingrene er nyttig. Kompliserende bakterieinfeksjoner er uvanlige og må behandles med lokale eller systemiske (tabletter) antibiotika. Alvorlig utbrudd hos immunsvekkede kan behandles med antivirus-behandling.

Store utbrudd eller knuter som blir værende, kan la seg fjerne kirurgisk. Slik behandling er imidlertid sjelden aktuell.

Forebygging

Det viktigste tiltaket er bruk av beskyttende hansker og god håndhygiene hos personer som håndterer risikodyr. Vær spesielt oppmerksom dersom du har sår eller utslett på hendene - da er risikoen for å bli smittet stor.

I andre land i verden - ikke i Norge - kan dyr vaksineres hver 6.-8. måned. Veterinærvaksiner mot orfvirus inneholder ikkefortynnet, levende virus der formålet er å oppnå en kontrollert infeksjon. Det betyr imidlertid at direkte kontakt med nylig vaksinerte dyr innebærer en risiko for å smitte mennesker.

Straks et dyr er infisert, bør det isoleres. Mennesker smittet med orfvirus behøver ikke isoleres, men direkte kontakt med sårene kan overføre smitte til en annen person - særlig hvis sårvæsken kommer inn i et sår hos den friske personen. Sårene bør derfor bandasjeres. Immunsvekkede personer eller personer med kronisk hudsykdom bør unngå kontakt med syke dyr fordi de har økt risiko for å bli smittet.

Prognose

Tilstanden går over av seg selv uten arrdannelse i løpet av 3-6 uker.

Vil du vite mer?