Tvilling - pilonidalsykdom

Hva er pilonidalsykdom?

Tilstanden har flere betegnelser som pilonidalcyste og sakralcyste. På folkemunne kalles den ofte "tvilling". Den spesifikke mekanismen som fører til utvikling av pilonidalsykdom er uklar, men tilstedeværelse av hår og betennelse i "rompesprekken" i midtlinjen over korsbenet og halebenet er bidragende faktorer. Med tiden danner det seg en byll (abscess) i dette området.

Kjertelbetennelsen og abscessen vil ofte ikke tømme seg ut til overflaten slike andre byller i huden gjør, fordi kjertlene ligger dypt i vevet. Betennelsen utvikler seg i stedet under huden og danner hulrom og kanaler (cyster, sinus, fistler). Først etter en tid dannes det en åpning til hudoverflaten på den ene siden av midtlinjen.

Tilstanden kan være vanskelig å behandle. Mange opplever at betennelsen kommer tilbake om igjen og om igjen, den får et kronisk forløp med stadig sekresjon eller tilbakevennende abscessdannelse.

Pilonidalsykdom er ikke uvanlig. Sykdommen forekommer oftest blant unge voksne i alderen 15-30 år, og den er klart hyppigere blant menn enn blant kvinner.

Årsak

Tilstanden oppstår etter puberteten da økt utskillelse av kjønnshormoner påvirker hårvekst og talgproduksjon. Fordi det er tett og trangt i området, har det lett for å utvikle seg lokale betennelser og bylledannelser. Pilonidalsykdom er ingen arvelig sykdom, og den har ingen sammenheng med medfødte feil i ryggkanalen. Økt familiær opphopning forklares med sammenfallende livsstil, hårstruktur og kroppsform.

Alle hår på kroppen har en tilhørende talgkjertel ved hårrota. I overgangen rygg/sete, mellom seteballene, finnes slike hår og talgkjertler. Etter puberteten starter talgkjertelen å produsere talg (keratin). Fordi nedre del av ryggen er utsatt for mye irritasjon - svette, gnikking og gnuing når vi sitter og når vi går - oppstår lett hevelse i kjertlene slik at talget ikke får tømt seg ut. Etter hvert oppstår betennelse i kjertelen, og det dannes en liten byll. Denne byllen har en tendens til å bre seg utover og det kan dannes underhudskanaler (sinus eller fistel) fra byllen og opp til huden. Byllen kan tømme seg ut til huden gjennom disse kanalene. Med tiden kan det dannes større hulrom under huden.

Symptomer og funn

Trykkøkningen i vevet i den akutte betennelsesfasen gir lokal ømhet, men dersom det dannes en åpning slik at puss/sårvæske kommer ut (sekresjon), kjennes det mindre ømt så lenge det er pågående sekresjon. Etter hvert oppstår tydelige tegn på infeksjon: hevelse, lokal varme, rødhet og ømhet. Byllen kan sprekke av seg selv og verk tømmes ut.

Hos personer som har hatt dette lenge, vil det kunne sive væske ut av fistelåpningene i perioder. Ved utilstrekkelig behandling vil betennelsen til stadighet kunne ta seg opp igjen, og man må gjentatte ganger til lege for å få tømt ut verk fra byllen.

Ved undersøkelse finnes betennelsesforandringer og fistelåpninger øverst i rompesprekken. Disse åpningene kan være både i midtlinjen og noe ut til sidene.

Behandling

Det finnes ulike behandlingsmåter. Behandlingen avhenger også av i hvilken fase betennelsen er. I tidlig fase kan grundig renhold og sittebad noen ganger være til hjelp. Bruk kroppstemperert springvann til sittebad (32 - 37 °C, vannkvalitet tilsv. drikkevann). Gjerne la vannet renne av springen i et halvt minutt før du fyller badet. Såpevann anbefales ikke.

Det er samtidig svært viktig at eventuelle løshår fjernes, og det anbefales å fjerne (barbere) hår i området. Hos mange er slik behandling ikke nok. Da er operasjon oftest nødvendig.

Akutt bylloperasjon

Dersom det foreligger en akutt byll, blir du lokalbedøvd før det skjæres en åpning i byllen - gjerne litt til siden for midtlinjen. Byllen tømmes. Legen må så skrape hulrommet rent for fremmedlegemer som løshår og hudavfall.

De neste dagene er det avgjørende at du holder området rent (daglig dusj) og at det skiftes bandasje daglig. Etter ca. en uke vil betennelsen vanligvis ha falt til ro. Over 90 prosent blir bra etter en slik tømning.

Operasjon av kronisk pilonidalsykdom

Har du hatt langvarige plager med stadige oppblussinger, kan det kreves et litt større inngrep av en kirurg. Det finnes flere måter å gjøre dette på, og innføring av nye teknikker har ført til bedring av resultatene.

I prinsippet går operasjonen ut på å fjerne det overflatiske hudlaget som innholder hulrom og kanaler. De nyeste teknikkene innebærer også en liten plastisk korreksjon slik at huden i det aktuelle området får luft og unngår trykk og skade. Som regel vil sårene i området kunne sys sammen, og dette fører til lite smerter og rask bedring.

Det er diskusjon mellom kirurgene om hva som er den beste kirurgiske metoden, og hvordan såret skal lukkes etter operasjonen. Velger man å sy såret igjen, skjer tilhelingen raskere og man kommer tidligere tilbake i arbeid. Velger man å la såret ligge åpent for sårstell om gradvis tilheling, tar det lengre tid, men sjansen for tilbakefall er mindre enn om man syr såret igjen.

Prognosen

For de fleste er behandlingen vellykket, men tilstanden har en lei tendens til å komme tilbake, selv etter grundig kirurgi. Ved behov for nye operasjoner er det sannsynligvis viktig at man blir behandlet på en avdeling som har erfaring med denne typen inngrep.

Sykdommen har uansett en tendens til å brenne ut av seg selv, og den er sjelden etter 40-årsalderen. I de fleste tilfeller er imidlertid tilstanden så ubehagelig og plagsom at de fleste ønsker en aktiv behandling.

Vil du vite mer?

• Pilonidalsykdom - for helsepersonell