Informasjon

Hereditært angioødem

Herediært angioødem er en arvelig sykdom. Symptomene er anfall med hevelser i slimhinner, noe som kan gi magesmerter og diaré, samt hevelser i svelg og hals - noe som kan være svært farlig, og hevelser i ansikt, bein, armer og kjønnsorganer.

Temaside om Korona

Hva er hereditært angioødem (HAE)?

Dette er en arvelig sykdom hvor pasientene får anfall med hevelser (ødemer) i hud og slimhinner. Sykdommen skyldes nedsatt konsentrasjon av proteinet C1 esterasehemmer (C1-INH). Dette proteinet holder vanligvis flere reaksjoner i blodet i sjakk. Dersom det blir for lite av dette proteinet, mister kroppen kontrollen over noen av disse reaksjonene, og det kan oppstå situasjoner hvor blodårene slipper væske ut i vevet. Dette gir lokale hevelser i områder med løst vev.

Sykdommen er en underart av vanlig angioødem som ofte skyldes en allergisk reaksjon. Studier har vist at hereditært angioødem utgjør cirka 0,4 prosent av alle tilfeller med angioødem. Det er med andre ord en meget sjelden tilstand. Det er i dag registrert rundt 100 personer med HAE i Norge, men trolig er det en del som ikke er blitt oppdaget.

En arvelig sykdom

Sykdommen er arvelig og arvegangen er autosomal dominant, det vil si at både gutter og jenter kan få sykdommen, og at i gjennomsnitt halvparten av barn fra en forelder med tilstanden også får sykdommen. De som er friske i slekten, bedømt ut fra blodprøve, bærer ikke sykdommen videre til sine barn. Sykdommen hopper heller ikke over en generasjon.

I omtrent 25 prosent av tilfellene er det oppstått en ny feil i det aktuelle genet (en spontan mutasjon), og i slike tilfeller vil en ikke finne tidligere tilfeller i slekten.

Symptomer

Hereditært angioødem

Anfallene angriper ofte slimhinnen i tarmen, noe som kan gi anfall med magesmerter, og eventuelt diaré og oppkast. Hevelser i svelg og hals kan medføre pustevansker. Det kan være svært farlig og bør behandles umiddelbart. Det er også vanlig å få ødemer i ansikt, armer, ben og kjønnsorganer. Anfallene kan vare fra flere timer til ett til fem døgn. I ytterst sjeldne tilfeller kan anfallene føre til hevelser i hjernen, noe som kan medføre hodepine, talebesvær, lammelser eller kramper.

Sykdommen arter seg svært forskjellig fra person til person. Noen er hardt rammet med flere anfall i måneden. Andre kan ha nedsatt C1-INH, men aldri få noen anfall.

Anfall kan bli utløst av mentalt stress eller direkte fysisk stress som ved tannbehandling eller annen kirurgi.

Forløp

Mange pasienter kan fornemme at et anfall er på vei. De føler seg kanskje uopplagte, engstelige, deprimerte, er vare for kulde eller har en fornemmelse av prikking og stikking i huden. Noen kan få utslett som kan forveksles med elveblest. Etter hvert utvikles det typiske anfallet med magesmerter på grunn av hevelser i tarmen, eller synlige lokale hevelser i huden - oftest i ansiktsregionen.

Symptomene begynner ofte i barneårene og forverres rundt puberteten. Anfallene kan opptre med uker og måneders mellomrom, og mellom disse er pasienten frisk. Det virker som alvorlighetsgraden og hyppigheten av anfallene avtar hos eldre personer.

Anfall

Faktorer som kan provosere et anfall med hevelser og/eller magesmerter, er kraftig fysisk aktivitet, mekanisk belastning, insektstikk, høy varme eller kulde, infeksjoner, operasjoner eller psykisk stress. Trykk fra sko, klær eller gjentatte små slag eller vibrasjoner kan av og til være nok til å gi hevelser av huden på de aktuelle områder. I mange tilfeller lykkes man ikke å identifisere hva som er den utløsende faktoren.

Diagnostikk

Typiske symptomer og tegn er utgangspunktet. Kjent forekomst av arvelig angioødem i familien, vil gi mistanke om diagnosen. Foreligger det ikke tilfeller av HAE i familien, kan tilstanden lett mistolkes som en allergisk reaksjon. Diagnosen HAE stilles ved at det tas en blodprøve som både måler mengden C1-INH og funksjonen til dette proteinet. Noen HAE-pasienter kan ha nok C1-INH, men proteinet fungerer dårlig.

Risiko for feildiagnose

Siden dette er en sjelden sykdom, er det mange leger som ikke har erfaring med denne diagnosen, og det kan være at diagnosen blir stilt først etter lang tids plager. Noen pasienter har kun anfall med magesmerter, og pasienter med HAE er feilaktig blitt operert, blant annet på grunn av mistanke om blindtarmbetennelse.

Akuttbehandling

Det er gode muligheter til både å forebygge og behandle anfall medisinsk. HAE-anfall bør behandles medisinsk med injeksjon av enten et C1-INH-konsentrat (Berinert, Cinryze) eller en bradykininhemmer (Icatibant). Jo tidligere det gis behandling, desto raskere går anfallet over.

Det er kun leger med erfaring og god kunnskap om denne tilstanden som forskriver disse preparatene.

Pasienter med HAE som trenger denne medisinen, oppbevarer den selv hjemme og tar den med på reiser bort fra hjemmet og til utlandet. Det anbefales at pasienten har medikamenter tilstrekkelig for minst to anfall tilgengelig til enhver tid (både hjemme og på reise). Medikamentene oppbevares sammen med et informasjonskort. Medikamentene har begrenset holdbarhet.

Hvis de ovennevnte preparatene ikke kan skaffes raskt nok, kan det i absolutte nødstilfeller brukes FFP (Fresh Frozen Plasma). Viktig! FFP bør imidlertid kun brukes i nødstilfeller fordi det er fare for alvorlige bivirkninger og fordi FFP i enkelte tilfeller kan forverre et akutt anfall.

Forebyggende behandling

Legemidler kan benyttes til å nedsette hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall. I beste fall holder de pasienten anfallsfri.

Behandlingsanbefalingene har endret seg over de senere årene. I dag er anbefalt førstevalg i forebyggingen C1-esterasehemmere. Berinert kan settes som subkutane injeksjoner, mens Cinryze må settes langsomt intravenøst. 

Et annet legemiddel er lanadelumab. Det er et monoklonalt antistoff som binder seg til og hemmer kallikrein, et plasmaenzym som er involvert i anfall ved hereditært angioødem. Lanadelumab brukes til å forebygge anfall ved hereditært angioødem. Lanadelumab administreres som en subkutan injeksjon annenhver uke, eventuelt forlenget opptil hver 4. uke. Preparatet er ikke indisert til behandling av akutte HAE-anfall.

Traneksamsyre i tablettform (Cyklokapron) er godkjent til anfallsforebyggende behandling ved HAE.

Behandingene krever grundig opplæring av pasienten. Medikamentene kan forskrives på blå resept av leger med spesialistkompetanse på HAE.

Vil du vite mer?