Informasjon

Angioødem

Angioødem er en allergisk reaksjon i de dypere lagene av huden og slimhinnen.

Angioødem og elveblest (urtikaria) kan ses på som ulike uttrykk for den samme sykdommen.
Angioødem og elveblest (urtikaria) kan ses på som ulike uttrykk for den samme sykdommen.

Hva er angioødem?

Angioødem er en allergisk reaksjon i de dypere lagene av huden og slimhinnen. Tilstanden kan være både akutt og kronisk.

Angioødem og elveblest (urtikaria) kan ses på som ulike uttrykk for den samme sykdommen. Mens elveblest gir utslett og forandringer i små blodårer i hudens overflate, påvirker angioødem dypereliggende små blodårer i huden. Angiødem og elveblest kan forekomme sammen eller hver for seg. Det skilles mellom akutte plager som innebærer gjentatte episoder av den ene eller begge tilstandene med kortere varighet enn 6 uker, og kroniske plager som er tilbakevendende episoder som fortsetter utover 6 uker.

I løpet av livet regner man med at ca. 15% av befolkningen opplever elveblest eller angioødem. Tilstanden debuterer gjerne i barne- og ungdomstiden. Disponerte personer opplever hyppigere anfall etter ungdomstiden, hyppigst i 20-årene.

Angioødem

Tegn på angioødem er ofte akutt oppstått, klart markert hevelse i elastisk vev som lepper, øyelokk, ørelapper, tunge og drøvel.

Årsaker

Det skilles mellom flere undertyper av angioødem:

Under et anfall med angioødem utløses en betennelsesreaksjon lokalt i huden eller i slimhinner i munnhule, svelg og i magetarmkanalen. Betennelsesreaksjonen gjør at noen av de små blodårene i underhuden/slimhinnene "lekker", væske trenger ut av blodårene og ut i vevet omkring. Huden eller slimhinnene hovner opp.

De fleste tilfellene er medikamentutløste, og da særlig bruk av såkalte ACE-hemmere - et middel som brukes i behandlingen av høyt blodtrykk og hjertesvikt. Eksempler på andre legemidler som kan gi angioødem, er røntgenkontrastmiddel, opiater, dextran, salicylat, NSAIDs. Men også ulike typer mat og stoffer som fremkaller allergiske reaksjoner, kan være skyld i tilstanden.

Arvelig angioødem forekommer ytterst sjeldent i enkelte familier. Disse mangler et stoff (C1 esterase hemmer, C1-INH) som bremser eller minsker risikoen for allergiske reaksjoner, eventuelt er det feil med eksisterende C1-INH (dysfunksjonelt).

Symptomer og tegn

Angioødem er karakterisert ved flere smertefrie, ikke-kløende, velavgrensede hevelser som ikke etterlater et "søkk" dersom du presser fingeren inn i den hovne huden (i motsetning til f.eks. hovne bein, "vann i kroppen"). Disse hevelsene opptrer hyppigst på hodet og halsen, inkludert ansikt, lepper, munngulv, tunge, strupe - men de kan opptre hvor som helst på kroppen. I uttalte tilfeller kan angioødem føre til total blokkering av luftveiene og risiko for død på grunn av hevelse i området ved strupehodet. Angioødem kan også gi reaksjoner i magetarmkanalen og føre til hevelse i tarmveggen, noe som kan gi symptomer som kolikksmerter, kvalme, brekninger og diaré.

Tilstanden kan være en blanding av elveblest (flyktige, overflatiske vabler i huden) og angioødem. Det er viktig å identifisere det utløsende stoffet (antigenet) i de tilfeller det foreligger et allergisk angioødem. Vanlige årsaker til elveblest og angioødem er insektstikk, matallergi, lokale skader (tannbehandling, fjerning av mandler). Det er også viktig å finne ut om forklaringen kan være inntak av et legemiddel. Spesielt skal man være på vakt overfor ACE-hemmere (Capoten, Captopril, Enalapril, Renitec, Lisinopril, Vivatec, Zestril, Ramipril, Triatec, Gopten).

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og de observasjoner som gjøres under et anfall. I akuttsituasjonen finnes ingen tester som kan identifisere årsaken. Allergitester i roligere faser har begrenset verdi.

Behandling

Målet med behandlingen er å helbrede et pågående anfall og forebygge fremtidige anfall. Ellers er behandlingen avhengig av intensiteten av anfallene. Milde anfall behøver lite behandling, de går stort sett over av seg selv. Tilstanden er selvbegrensende og vil forsvinne i løpet av timer til dager. Alvorligere anfall må behandles medikamentelt, viktigst er å sikre frie luftveier.

Eventuell akuttbehandling av de mildere formene er som ved elveblest, med bruk av allergidempende medisiner. Alvorlige symptomer krever steroider, allergimedisiner og adrenalin i sprøyteform. Ved betydelige pustevansker kan det bli nødvendig å intubere, det vil si at et pusterør føres ned i luftrøret forbi det trange partiet. I ekstreme tilfeller må man gjøre trakeotomi, et inngrep som innebærer at man må lage et hull inn til luftrøret på nedre del av halsen.

Allergiutløst angioødem synes å bedres med årene.

Egenbehandling

Pasienter som har hatt alvorlige episoder med angioødem, bør være utstyrt med adrenalin for selv-injeksjon i låret (EpiPen®). Det sikrer tidlig behandling, noe som i slike tilfeller kan være svært viktig.

Vil du vite mer?