Informasjon

Kuldeurticaria

Kuldeurticaria er utslett som kommer som følge av at man blir utsatt for kulde. Mange kan ha så milde plager at de aldri søker hjelp for det, mens andre kan ha store plager.

Hva er kuldeurticaria?

Kuldeurticaria kalles også kuldeutløst elveblest. Pasienter med kuldeurticaria får elveblest, det vil si et utslett med kløe, rødfarging og flate blemmer i huden, ved eksponering for kulde. Utslettet melder seg ved nedkjøling av huden. Det betyr at det oftest hender om vinteren, men kan også forekomme i varmere årstider dersom temperaturen faller, f. eks. i vind eller ved bading. 

Kuldeurticaria er en av flere former av fysikalsk urticaria (elveblest). Andre former av fysikalsk urtikaria er trykkurticaria, dermografisme, varmeurticaria og solurticaria. Ved trykkurticaria oppstår utslett og blemmer under ryggsekkreimer eller andre trykkpunkter. Ved dermografisme vil stryking, kløing eller annen lett berøring kunne framprovosere utslettet. Ved skraping eller risping i huden kan man etter kort tid se en rød, hoven stripe der man skrapte. 

Forekomst

Ren kuldeurticaria er relativt sjelden, men det finnes ingen statistikk over dette. Eksperter på området antar at det finnes mange tusen nordmenn med slike plager i Norge. Mange kan ha så milde plager at de aldri søker hjelp. Hos andre kan plagene være uttalte og svært plagsomme. 

Årsaker

Utslettet utløses av temperaturfall. Det er ikke allergi, men en form for overfølsomhet i huden. Når huden eksponeres for kulde blir spesielle celler i huden (mastceller) irritert eller skadet, og skiller ut histamin og andre stoffer som fører til en betennelse i huden. Betennelsen ses som rødhet, dyp rød hevelse eller mer overflatiske blemmer. Utslettet klør ofte. 

Årsaken til at mastcellene utvikler den overfølsomheten er ukjent. Det er mistanke om virusinfeksjoner kan være utløsende. I noen sjeldne tilfeller er arvelige faktorer av betydning. 

Symptomer og tegn

260-2-kuldeurticaria.jpg
Kuldeurtucaria

De typiske symptomene er at det ved synkende temperatur melder seg kløe i huden, rødt utslett med hevelse (ødem) i huden, og ofte også overflatiske flate vabler. Oftest skjer dette på hudområdene som er direkte eksponert for fallende temperatur, slik som på nakne armer eller legger. Men reaksjonen kan også spres til større hudområder, og til slimhinner i de øvre luftveiene. Dersom det blir hevelse av huden i munn, svelg eller luftrør kan det fort bli trangt i luftveiene, og i verste fall kan det føre til åndenød. 

Ved bading i kaldt vann kan en slik reaksjon utløses over hele kroppen. Dette kan føre til blodtrykksfall, sjokk og besvimelse, og medføre risiko for drukning. Slike reaksjoner kan også utløses ved bading om sommeren, fordi det er nedkjøling og ikke den absolutte temperaturen som starter reaksjonen. 

Diagnostikk

Diagnosen er ofte enkel å stille når sykehistorien er typisk. Dersom det er behov for å bekrefte dette objektivt kan man holde en kjølig gjenstand, for eksempel en isbit mot huden en liten stund. Dersom dette fører til de typiske symptomene er diagnosen bekreftet. Det finnes ingen blodprøver eller andre tester som kan bekrefte dene diagnosen. 

Behandling

Det er ikke funnet noen helbredende kur, men sykdommen er hos de fleste forbigående - etter måneder eller noen år. 

Forebyggende tiltak består i å dekke til huden i situasjoner hvor det kan utløses reaksjoner. Dersom man reagerer på bading eller kaldt vann, bør man unngå å bade alene eller på dypt vann. 

Antihistaminer, det vil si vanlige allergidempende tabletter, kan lindre kløe og dempe utslettet, og muligens også øke terskelen for å utløse anfall. De som opplever utbredte og alvorlige reaksjoner og blir dårlige under anfall, kan ha nytte av å sette en injeksjon med adrenalin (reseptbelagt - EpiPen). Dette gjelder spesielt de som får hevelse i svelget og eventuelt pustebesvær. 

Forløp og prognose

Forløpet er variabelt. Hos noen øker plagene over tid, hos andre er plagene stabile. Men hos de fleste er dette, som nevnt, en forbigående tilstand. Av en eller annen grunn stabiliseres de overfølsomme cellene og toleransen for kulde normaliseres. Hos noen varer sykdommen bare noen måneder, hos andre noen år, mens noen få har plager i mange år.