Rødming

Hva er rødming?

Rødming er et vanlig fenomen og forekommer nokså likt blant kvinner og menn. Plagsom rødming er likevel forholdsvis sjelden hos de fleste av oss. Hos noen mennesker er rødming så uttalt at det blir en plage, som kan være ødeleggende sosialt og i yrkessammenheng. Ubehaget fra rødmingen kan føre til at man unngår å møte andre mennesker, selv venner. I noen tilfeller utvikler man er plagsom fobi (=frykt for) rødmingen som kan lede til angstlidelsen sosial fobi.

Vi rødmer fordi blodårene i huden (kapillærene) utvider seg og tillater mer blod å flyte under overflaten til huden, slik at den blir rød og føles varm. Vanligvis oppstår rødming på øvre del av brystet, eller nederst på halsen, men rødmen kan også dekke ansiktet. Hos noen kan rødming spre seg ned til kroppen og bena.

Rødming forekommer ufrivillig, man klarer ikke å kontrollere det, og rødmingen kan utløses selv av mindre følelsesreaksjoner (emosjoner).

Personer som søker hjelp, kan oppleve at helsepersonell er dårlig informert om behandlingstiltak. De blir ofte fortalt at det ikke er noe å gjøre med rødmingen, eller de får høre at "du vokser det nok av deg".

Hva skjer i kroppen når du rødmer?

Det finnes en rekke teorier om hvorfor vi blir røde. Når vi utsettes for følelsesmessige stimuli, kan kroppen reagere med en "slåss eller flykt" reaksjon, noe som stimulerer til frigjøring av ekstra adrenalin (et hormon fra binyrene). Adrenalinet virker på det sympatiske nervesystemet som styrer en del av det ikke-viljestyrte nervesystemet. Når dette systemet stimuleres, fører det blant annet til utvidelse av blodårer i deler av kroppen, inklusive i ansiktet, hvor huden derfor blir rød og varm. Hos personer som stadig plages med rødming, tror noen eksperter at forklaringen er et overaktivt sympatisk nervesystem.

Ikke-emosjonelle årsaker til rødming

Det finnes andre årsaker til rødming enn følelsesmessige reaksjoner, og disse må utelukkes.

• Fysisk aktivitet eller sterk varme fører til at blodårene blant annet i ansiktshuden utvider seg for å hjelpe kroppen til å bli kvitt varme
• Anfall med rødming hos kvinner i overgangsalderen skyldes et fall i kroppens østrogennivå
• Mange medikamenter og alkohol kan utløse rødming, det samme gjelder noen matslag
• Hudsykdommen rosacea kan i noen tilfeller ha en forhistorie med økt tendens til å rødme
• Det finnes også sjeldne sykdommer, for eksempel karsinoid, som fører til rødming

Diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av den typiske sykehistorien. Det er vanligvis ikke påkrevd å gjøre tilleggsundersøkelser, men ved usikkerhet om diagnosen kan det være aktuelt å ta blodprøver som kan bidra til å utelukke sjeldne, underliggende sykdommer.

Behandling av rødming

Alle opplever vi at vi kan rødme, for eksempel når vi blir konfrontert med at vi har gjort noe dumt. Men bare et fåtall av oss er så ille plaget at det gir grunn til å vurdere tiltak.

For noen som er disponert for rødming hjelper det å unngå varme drikker, sterkt krydret mat, alkohol.

For de med alvorlig rødming som utløses ved mindre belastninger, finnes flere behandlingsmuligheter. Noen velger ganske enkelt å bruke kamuflerende kosmetikk eller høyhalsede klær. Andre kan ha nytte av psykologisk atferdsterapi (kognitiv atferdsterapi). Noen prøver hypnose. Medikamentell behandling med betablokkere kan redusere rødming, selv om det ikke finnes vitenskapelige bevis for det. Angstdempende medisiner og antidepressiver kan lindre angsten forbundet med fargeendringen, men de synes ikke å påvirke selve rødmingen.

I unntakstilfeller, og der ingen behandling eller råd har ført til bedring, kan kirurgi være et alternativ. Inngrepet som kan utføres, heter torakoskopisk sympatektomi og innebærer at kirurgen kutter over en gruppe nervetråder (sympatikusstrengen) i brysthulen. Ved å kutte nervefibre til svettekjertler og blodårer oppnår man å redusere plagsom håndsvette og ansiktsrødming.

Inngrepet rapporteres å dempe rødmingen hos 80-90 prosent av pasientene, og mange opplyser om en betydelig bedring av livskvaliteten. Inngrepet er imidlertid forbundet med mye bivirkninger. Den hyppigste bivirkningen er økt (kompenserende) svetting på andre deler av kroppen. Årsaken til dette er ukjent. Man ser spesielt økt svetting på rygg, bryst og mage. Alvorlighetsgraden varierer, men denne bivirkningen er rapportert hos mer enn 50 prosent av pasientene, hvorav en til to prosent er betydelig plaget og angrer på inngrepet.

Noen blir også plaget med smerter i operasjonsområdet. Inngrepet kan også påvirke nervetråder som regulerer hjerterytmen, og man kan oppleve langsommere puls og dårligere kondisjon etter inngrepet.

Det er viktig å diskutere alle sider ved denne problemstillingen grundig med fastlege eller kirurg, før man velger operasjon. Når inngrepet er gjort, lar det seg ikke gjøre å reparere nervestrengen slik at den blir som før igjen.

Vil du vite mer?

• Torakoskopisk sympatektomi
• Torakoskopisk sympatektomi - operasjon for håndsvette og ansiktsrødming - for helsepersonell