Informasjon

Varmeutslett

Varmeutslett kan være svært kløende og prikkende.

Hopp til innhold

Varmeutslett, miliaria, er ikke noe som bare forekommer hos spedbarn. Selv om det er mest vanlig hos spedbarn, så forekommer varmeutslett hos opptil en tredel av voksne som lever i tropisk klima, og det kan sjenere enhver i varmt, fuktig vær.

Hva er varmeutslett?

Varmeutslett oppstår når svettekanalene blokkeres og svetten slipper ikke ut gjennom huden. Symptomene varierer fra overflatiske blemmer til dyp, røde klumper. Noen former for varmeutslett kan være svært kløende og prikkende.

I de fleste tilfeller forsvinner varmeutslettet av seg selv. Alvorlige former for varmeutslett kan behøve medisinsk hjelp, men den beste måten å lindre symptomene på er å kjøle ned huden og hindre svetting.

Symptomer

Voksne utvikler varmeutslett i hudfolder og på steder der klær skaper friksjon. Hos småbarn finnes utslettet i hovedsak på hodet, halsen, skuldrene, ryggen og brystet, men det kan også forekomme i armhulene og i lysken.

Det finnes tre typer miliaria. De er klassifisert etter hvor svettekanalene er blokkerte. Symptomer og tegn kan variere betydelig mellom de ulike typene.

Miliaria crystallina. Dette er den mildeste formen for varmeutslett. Svettekjertlene er blokkert i kroppens ytterste hudlag (stratum corneum). Tilstanden viser seg som små, klare, overflatiske blemmer og nupper (papler) som det lett går hull på. De gir ikke kløe eller prikking. Utslettet forsvinner gjerne av seg selv i løpet av noen få dager, men det kan komme tilbake dersom varmt, fuktig vær vedvarer. Selv om dette varmeutslettet er vanligst hos nyfødte, så kan også voksne få det, særlig hvis de nylig har flyttet fra et temperert klima til tropene.

Miliaria rubra. Denne utgaven av varmeutslett oppstår noe dypere i hudens ytre lag (epidermis). Miliaria rubra medfører røde nupper som er intenst kløende og prikkende. Det er ofte lite eller ingen svetting på områdene med utslett. Voksne kan utvikle miliaria rubra kort tid etter at de har blitt utsatt for varmt vær, men det er vanligere at utslettet kommer etter flere måneder. Spedbarn utvikler vanligvis denne typen varmeutslett mellom første og tredje leveuke.

Miliaria profunda. Dette er en mindre vanlig form for varmeutslett. Det forekommer i hovedsak hos voksne som har hatt gjentatte utbrudd av miliaria rubra. Det oppstår i de dypere lagene av huden (dermis), og det kommer til syne etter trening eller enhver aktivitet som forårsaker svetting. Utslettene er faste og hudfarget, likner på gåsehud. Selv om det ikke er ubehagelig, kan miliaria profunda forårsake markant nedsatt svetteproduksjon, noe som kan gi ubehag i form av svimmelhet, kvalme og rask puls.

Årsak

Huden har to typer svettekjertler, ekkrine og apokrine. Ekkrine kjertler forekommer over det mest av kroppen og åpner seg direkte til overflaten av huden. Apokrine kjertler oppstår i områder med rikelig med hår, som i hodebunnen, armhulene og lyskene.

Når kjernetemperaturen stiger, vil det autonome nervesystemet stimulere de ekkrine kjertlene til å skille ut svette. Svetten passerer gjennom svettekanalene til overflaten av huden din, hvor den kjøler ned kroppen din når den fordamper. Varmeutslett oppstår når noen av de ekkrine svettekjertlene blir blokkert. I stedet for å fordampe forblir svetten under huden hvor den forårsaker betennelsesreaksjon og utslett.

Det er ikke alltid klart hvorfor svettekanalen blokkeres, men visse faktorer synes å spille en rolle som f.eks. umodne svettekanaler (hos nyfødte), tropisk klima, fysisk aktivitet, klesplagg som ikke tillater svette å fordampe normalt, medikamenter, bakterier, samt overoppheting av andre årsaker.

Legekontakt

Varmeutslett går vanligvis tilbake av seg selv og krever ikke medisinsk hjelp. Ta kontakt med lege dersom du eller barnet ditt har symptomer som varer lengre enn tre til fire dager, eller hvis utslettet forverres eller det er tegn på infeksjon. Infeksjonstegn foreligger dersom det utvikler seg smerte, hevelse, rødhet eller varme i det angrepne området; hvis det tømmer seg puss fra utslettene; hvis det er hovne lymfeknuter i armhulen, på halsen eller i lysken; det foreligger feber eller frysninger.

Det er ikke nødvendig å ta noen prøver for å diagnostisere varmeutslett. Diagnosen stilles ut fra utseende.

Behandling

Den beste behandlingen for enhver form for varmeutslett er å redusere svettingen ved å holde seg i luftavkjølte bygninger, eller dersom det er mulig, å bruke vifter som får luften til å sirkulere, å ha på seg lette klær som er av et stoff som "puster" og begrense fysisk aktivitet. Når huden er avkjølt, vil varmeutslettet raskt forsvinne.

Milde varmeutslett krever ingen annen behandling, men alvorligere former kan kreve lokalbehandling for å lindre ubehag og forhindre komplikasjoner som infeksjon. Lokalbehandling kan være:

  • Hydrokortison eller annen kløestillende krem som fås kjøpt på apoteket
  • Noe sterkere kortisonsalver i de alvorligste tilfellene

Forebygging

  • Om sommeren bør du eller barnet ditt kles i myke, lette bomullsklær. Unngå å kle på for mye om vinteren - barn bør ha på seg like mye klær som en voksen vil bruke for å føle seg komfortabel.
  • Unngå tettsittende klær som kan irritere tander hud.
  • Hold deg/dere i skyggen når det er svært varmt, eller opphold deg/dere i luftavkjølt bygning, eller plasser en vifte på trygg avstand for å oppnå god luftsirkulasjon.
  • Hold soverommet kjølig og godt ventilert.
  • Bad i kjølig vann med en ikke-uttørrende såpe som ikke inneholder luktstoffer eller farger, f.eks. spesiallaget for barn.
  • Unngå å bruke pudder, kremer eller salver. De hindrer ikke varmeutslett, men kan tvert imot øke blokkeringen av svetteporene og dermed forverre utslettet.

Vil du vite mer?

Kilde

  • Miller JL. Miliaria. UpToDate, last updated May 26, 2017.