Informasjon

Kronisk leggsår

Kronisk leggsår er sår nedenfor kneet, gjerne i ankelregionen, som ikke gror i løpet av seks uker. Årsaken er svekket drenering av venøst blod fra leggen, f.eks. ved åreknuter.

Hopp til innhold

Hva er kronisk leggsår?

Kronisk leggsår er sår nedenfor kneet, gjerne i ankelregionen, som ikke gror i løpet av seks uker. De første tegnene er ofte at huden på leggen blir tynnere og etter hvert misfarget. Det kan også forekomme eksem med kløe. Såret kan oppstå spontant eller etter en skade, og det har følgende typiske trekk:

  • Det er som regel lokalisert på innsiden av nedre tredel av leggen
  • Såret er fra få millimeter til flere centimeter i lengde og bredde, og det har skrånende kanter
  • Sårbunnen er klebrig eller væskende, og den er belagt med gulhvitt og dødt materiale.
  • Smertene er ofte beskjedne

Forekomsten av leggsår i befolkningen er på mellom 0,1-1%. Livstidsrisikoen for å rammes av leggsår er 1-2%, og rammer 3-4% av personer over 65 år. Eldre kvinner er mest utsatt. 70-80% av alle leggsår skyldes svikt i samleåresystemet (venøse leggsår). Resten er forårsaket av diabetes type 1 og type 2 eller røyking, som medfører innsnevringer i de små pulsårene (arterielle sår). De arterielle sårene er lokalisert nederst på fotryggen og på tærne.

Årsaker

Samleåresystemet i beina, venene, består av dype og overflatiske samleårer som forløper oppover i leggen og låret. Det er tverrforbindelser mellom de overflatiske og de dypereliggende venene. Blodet strømmer fortrinnsvis fra de overflatiske venene og inn i de dype venene i leggen. For å sikre at blodet strømmer oppover i blodårene, er venene i leggen og låret utstyrt med klaffer som åpner seg for blodstrøm oppover, og forhindrer at blodet renner nedover. Når vi bruker musklene i leggene, f.eks. når vi går, vil musklene klemme rundt de dype blodårene og presse blodet oppover.

Vener i beina

Med tiden er det en tendens til at veneklaffene i leggene og lårene begynner å svikte. De klarer ikke å tette igjen og forhindre at blodet strømmer tilbake (nedover i beinet). Dermed oppstår et økt trykk inne i venene. Dette svekker klaffesystemet ytterligere, og det kan oppstå åreknuter. Den økte opphopningen av blod i venene i leggen og låret gjør at væske siver fra blodårene og ut i vevet. Føttene og leggene hovner opp, og blodtilførselen til huden blir dårligere. Dette disponerer for sår. Når et sår først oppstår, vil det ha dårligere betingelser for å gro enn normalt på grunn av den økte væskemengden i vevet.

Blodpropp i beina, dyp venetrombose, fører også til redusert blodstrøm, og derved økt fare for hevelse og leggsår. Andre faktorer som medfører økt risiko, er høy alder, flere graviditeter, liknende tilfeller i familien, stillesittende arbeid og fedme.

Symptomer

Pasienter med venøse leggsår har vanligvis plager i form av spreng og tyngdefornemmelse i bena i oppreist stilling. Ubehaget tiltar vanligvis utover dagen, og det kan være ekstra ille i varmt vær. Så mange som to tredeler av pasientene har sårsmerter i varierende grad. Lokal kløe, væsking fra såret og prikkende fornemmelser er ikke uvanlig. Mange pasienter klager også over nattlige kramper.

Akutt forverring av smerter kan tyde på at pasienten er i ferd med å utvikle en sårinfeksjon.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien og de karakteristiske hudfunnene. Det er sjelden påkrevd med andre undersøkelser.

Flere leggsår
Væskende venøst leggsår
Tørt venøst leggsår.

Behandling

Hovedprinsippene i leggsårbehandlinger er

  • Kompresjonsbandasje
  • Heving av leggen
  • Mye bevegelse og mosjon
  • Redusert overvekt
  • Bedret ernæring
  • Sårstell
  • Hudtransplantasjon hos utvalgte pasienter
  • Venekirurgi hos utvalgte pasienter

Egenbehandling

Den kanskje viktigste del av behandlingen er det du kan gjøre selv:

  • Sørg for god sirkulasjon i beina ved å bruke elastisk strømpe
  • Plei huden omhyggelig
  • Unngå skader av huden
  • Når du er i ro, legg beina høyt. Det gjelder også om natten. Hev om mulig fotenden av senga noen centimeter. Det bidrar til at beina er slanke når du står opp om morgenen

Kompresjonsbehandling

Ved å klemme sammen blodårene i leggene til normal størrelse ved hjelp av en stram bandasje, en kompresjonsbandasje, blir blodet lettere transportert bort fra leggene. Trykket inne i blodårene minsker, og hevelsen i beina går tilbake. Dermed forebygges sårdannelse, eller om det foreligger et sår, så gror såret bedre. Spasering og fotgymnastikk er dessuten gunstig fordi det bedrer sirkulasjonen i beinet og reduserer hevelsen. Når du hviler eller er i ro, skal beina heves. Det vil si at om du sitter i ro, så skal du la beina hvile på en stol eller skammel.

Det krever trening å legge en god kompresjonsbandasje. Bandasjen må legges på passe stramt. Blir den for slapp, oppnår du ingen bedring i sirkulasjonen. Legges bandasjen for stramt, gir det ubehag og det kan i verste fall føre til ny sårdannelse. Det finnes ulike former for kompresjonsbehandling:

Døgnkompresjon

Ved døgnkompresjon legges det på en lagdelt bandasje (ofte 4 lag) som består av bomull mot huden, og utvendige bandasjer som virker komprimerende. Bandasjen skal være så stram at den klemmer sammen venene og holder hevelsen under kontroll. Den lagdelte bandasjen kan beholdes i 1-2 uker.

Dagkompresjon

Denne bandasjen brukes fra morgen til kveld. Elastiske bind surres her rundt leggen i spiral eller 8-tallsmønster. Huden skal dekkes fullstendig med bandasjen. Påføringen av bandasjen skal starte ved tærne og slutte ved kneet. Kompresjonen (trykket) skal være størst i fotregionen og avta oppover. Det kan være vanskelig å legge elastisk bind på seg selv, så du vil vanligvis trenge hjelp. Et alternativ er en kompresjonsstrømpe som du trekker på deg. Dersom det er lagt bandasje over leggsåret, så kan det være vanskelig å trekke strømpen utenpå.

Du bør fortsette med kompresjonsbehandling også etter at såret har grodd. Det bidrar til å redusere risikoen for tilbakefall, som er høy. Kompresjonsstrømpe er spesielt egnet for å forebygge sår og etter at sårbehandling er fullført.

Sårstell

I første fase bør såret renses et par ganger i uka. Senere skal sårskift gjøres sjeldnere slik at man unngår å stadig vekk skulle rive bort grovev som er i ferd med å dekke såret. Eventuelle infeksjoner i sårene skyldes ofte streptokokkbakterien, og denne behandles med penicillin i tablettform. Forebyggende behandling med penicillin skal aldri brukes.

Prinsipper for sårstell

  • Leggen og såret kan rengjøres med kroppstemperert vann, gjerne ved bruk av hånddusj
  • Tykke gule områder med dødt vev skal klippes bort
  • Lokalbedøvende salve legges direkte i såret en halv time før det renses med pinsett og saks, eller skrapes rent
  • Dersom behandlingen er smertefull til tross for bedøvelse, gis hurtigvirkende, sterkt smertestillende medisin
  • Man kan også bruke omslag som inneholder enzymer (proteiner), som løser opp områder med dødt vev

Prinsipper for bandasjering

Man kan benytte sårplater, men vanlige saltvannskompresser og bandasjer som ikke kleber, kan like gjerne benyttes. Huden langs sårkanten beskyttes ved å smøre den inn med for eksempel sinkpasta. Huden utenfor såret behandles med fuktighetskrem. Dersom du har eksem rundt såret, smøres dette inn med kortisonsalve.

Kirurgi

Venekirurgi kan bedre sårtilhelingen hos utvalgte pasienter som kun har skader på de overflatiske venene. De kan ha nytte av ulike typer kirurgiske metoder mot åreknuter: skleroterapi, radiobølge- og laserkirurgi, venestripping. Ved kombinert skade både på de overflatiske og de dype venene er nytten av kirurgi mer tvilsom.

Hudtransplantasjon kan i unntakstilfeller være aktuelt for større sår som har vist seg vanskelig å behandle med vanlig behandling.

åreknuter

Generelle råd

  • Riktig ernæring med nok protein og vitamin C er viktig
  • Det er gunstig å redusere vekten
  • Smertefrihet og god søvn er viktig fordi både søvnløshet, smerte og depresjon nedsetter kroppens evne til å tilhele sår

Forebyggende behandling

Ved økt risiko for utvikling av leggsår er det viktig å bruke elastiske strømper. Slik økt risiko foreligger ved

  • Utvikling av hevelser i beina
  • Åreknuter
  • Eksem på leggen som følge av dårlig tilbakestrøm av blod fra beina
  • Svangerskap med utvikling av hevelse i beina og åreknuter

Alle som har hatt blodpropp i leggen eller leggsår, anbefales å bruke elastiske strømper resten av livet.

Prognose

Akutte sår har 70-80% sannsynlighet for tilheling, mens kroniske sår bare har vel 20% sjanse for tilheling etter seks måneders behandling. Faktorer som tilsier dårlig prognose er store sår og lang varighet.

Dersom man ikke blir operert for defektene i samleåresystemet, vil det alltid være en risiko for at nye sår oppstår. Daglig bruk av elastiske spesialstrømper reduserer denne risikoen. Uten operasjon vil halvparten av pasientene fortsette å få slike sår.

Vil du vite mer?