Informasjon, tilstand

Aktinisk keratose

Godartet svulstvev i solskadet hud. Forekomsten øker med økende alder, og med grad av soleksponering. Personer med lys hud er mest utsatt. Det er funnet at dette kan påvises hos 20-40% blant personer eldre enn 50 år.

Aktinisk keratose

Hopp til innhold

Hva er aktinisk keratose?

Aktinisk keratose
Aktinisk keratose

Aktinisk keratose er et godartet svulstvev som skyldes skader i huden av solstråling. Den kalles også solar keratose. Hudforandringene består i små flekker som er lett rød, ev. gulaktige, og skjellende. De kan være moderat hyperpigmenterte (mørke), og overflaten er oftest litt ru. Forandringene finnes på solutsatte flater, og det kan være fra en enkelt flekk til tallrike slike hudforandringer. Tilstanden kan gå tilbake av seg selv dersom man unngår fortsatt eksponering for sol, men den kan også utvikle seg til hudkreft (plateepitelkreft, en "snill" krefttype). Denne kreftformen spres så godt som aldri til andre organer, og er derfor enklere å behandle og mer ufarlig enn føflekk-kreft.

Forekomst

Personer som har vært eksponert for intenst sollys over mange år, har størst risiko. Mer enn 80% av de aktiniske keratosene forekommer på de hudområdene som er mest utsatt for sollys, som hodet, halsen, underarmene og hendene. Tilstanden forekommer oftere med økende alder, og er hyppigere hos menn og hos personer med lys hud. I en studie i Nederland fant man minst en aktinisk keratose hos 38% av alle som ble undersøkt i aldersgruppen over 50 år.

Årsaker

Tilstanden skyldes påvirkning av sollys gjennom mange år. Hyppigst finnes dette hos personer med lys hud, det vil si personer som har lett for å bli solbrente. Men ved stor totalbelastning med sollys på huden kan slike forandringer også oppstå i mørkere hud. Typisk kan dette være personer som oppholder seg uvanlig mye utendørs.

Symptomer

Typisk forekommer en eller flere rødlige eller grå- til gulbrune, tørre, skjellende hudforandringer med diameter 0,1-2,5 cm. Forandringene er ofte lettere å kjenne enn å se, og de finnes på områder som utsettes for sol - håndrygg, ansikt, hals og hodebunn. I tidlige stadier er huden ru og sandpapiraktig, men etter hvert blir den tykkere og skjelldannelse kommer til. De fleste flekkene er symptomfrie, men noen forårsaker kløe eller litt ubehag, eventuelt litt brenning eller svie i huden.

Kreftrisiko

Aktinisk keratose kan utvikle seg til plateepitelkreft. De fleste tilfellene med aktinisk keratose utvikler seg ikke til kreft, og så mange som 1 av 4 går tilbake av seg selv. Likevel ser en at opptil 60% alle tilfeller med såkalt plateepitelkreft i huden utvikler seg fra aktiniske keratoser.

Beregninger over risikoen for at det skal oppstå plateepitelkreft, varierer betydelig. Bare 1 av 1000 flekker per år utviklet seg til plateepitelkreft i en studie. En annen studie fant en risiko på 0,24% per år for hver aktiniske keratose. En annen studie fant at den samlede risikoen for alle aktiniske keratoser en pasient måtte ha, var at 6,1-10,2% ville utvikle seg til kreft over 10 år.

Dersom det utvikler seg til plateepitelkreft, er risikoen for spredning av kreften beregnet til 0,5-3,3%.

Behandling

Du bør ikke utsette deg for ytterligere solskade. Det betyr at du bør bruke hodeplagg som kaster skygge over ansiktet og ørene, og du bør smøre deg inn med beskyttende solkrem med minimum solfaktor 15 når du er ute i solen.

Det finnes tre ulike hovedformer for behandling av aktiniske keratoser. (1) Lokalbehandling med kremer - dette egner seg best når det er mange og små forandringer. (2) Frysebehandling med flytende nitrogen brukes ofte for å fjerne enkeltstående forandringer. (3) Fotodynamisk behandling kan brukes ved alle typer aktiniske keratoser. Dessuten kan også kirurgi være aktuelt ved spesielt tykke forandringer, eller dersom det er behov for vevsprøve ved usikker diagnose.

Lokalbehandling med kremer

I internasjonal litteratur oppgis fire aktuelle, lokale midler: imiquimod, ingenol mebutat, fluorouracil og diklofenak. Studier viser at alle disse preparatene er mer effektive enn placebo (narremedisin) og fører til helbredelse av forandringene i mer enn 50% av tilfellene. Problemet med disse behandlingene er at de er langvarige (unntatt ingenol), og at det er forholdsvis mye bivirkninger med rødhet og sårhet i huden.

Lokalbehandling med kremer kan brukes på alle aktuelle hudområder, og er ekstra egnet når store hudområder skal behandles.

Imiquimod (Aldara®) påføres 1 gang daglig, 2-3 dager i uken i 4 uker. Dersom forandringene ikke er borte 4 uker etter avsluttet kur, kan 4 ukers-kuren gjentas. Dette stoffet har en immundempende effekt lokalt.

Ingenol mebutat virker ved å drepe hudcellene og ved å stimulere til økt aktivitet av kroppens eget immunsystem lokalt rundt hudforandringene. Med dette medikamentet holder det med 2- eller 3-dagers kur, avhengig av styrke på medisinen og hvor på kroppen forandringene er. Også dette medikamentet fører ofte til kraftige, men forbigående hudreaksjoner på det området som er behandlet.

Fluoruracil er en cellegift som virker ved å ødelegge de syke cellene. Bivirkninger er smerter, betennelsesreaksjoner og sår - noe som kan gjøre det uønsket å bruke midlet i ansiktet.

Det finnes også et betennelsesdempende stoff (diklofenak) som kan benyttes. Dette krever langvarig påsmøring, i 60-90 dager, men gir mindre hudirritasjon.

Annen behandling

Standardbehandling av enkeltstående aktiniske keratoser er frysing (kryoterapi) og eventuelt skraping (curettage). Disse behandlingsmetodene kan kombineres. Ved frysing sprayer legen flytende nitrogen på hudforandringene i to omganger av 5-10 sekunders varighet, med opptining mellom. Dersom behandlingen utføres korrekt, er det vist at man kan helbrede så mange som 75% til 99%.

Fotodynamisk behandling innebærer påføring av en lysømfindtlig (fotosensibiliserende) krem på flekkene etterfulgt av bestråling med lys av en bestemt bølgelengde. Dette fører til at vevet dør. Fotodynamisk behandling tolereres godt og gir et bra kosmetisk resultat, men er mer ressurs- og utstyrskrevende. Det er funnet at dette fører til helbredelse hos 69% til 93%. Lokale bivirkninger kan oppstå.

Prognose

Aktinisk keratose
Aktinisk keratose

Effekten av behandling er god, men nye forandringer i solutsatt hud kan oppstå. Det kan også komme tilbakefall på samme sted som tidligere. Dersom hudforandringene ikke behandles, vil noen utvikle seg til hudkreft, jfr. over.

Det er viktig at du bruker høy solfaktor for å beskytte deg mot solen. På utsatte områder bør du bruke krem med solfaktor 15 eller høyere.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Berner Aa. Aktinisk keratose og utvikling av plateepitelkarsinom i hud. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1653-4. PubMed
  2. Pinkus H. Keratosis senilis: a biological concept of its pathogenesis and diagnosis based on the study of normal epidermis and 1730 seborrhoic and senile keratoses. Am J Clin Pathol 1958; 29: 193-207. PubMed
  3. Moller R, Reymann F, Hou-Jensen K. Metastases in dermatological patients with squamous cell carcinoma. Arch Dermatol 1979; 115: 703-5. PubMed
  4. Lund HZ. How often does squamous cell carcinoma of the skin metastasize? Arch Dermatol 1965; 92: 635-7. PubMed
  5. Dinehart SM, Nelson-Adesokan P, Cockerell C, Russell S, Brown R. Metastatic cutaneous squamous cell carcinoma derived from actinic keratosis. Cancer 1997; 79: 920-3. PubMed
  6. Marks R, Rennie G, Selwood TS. Malignant transformation of solar keratoses to squamous cell carcinoma. Lancet 1988; 1: 795-7. PubMed
  7. Moy RL. Clinical presentation of actinic keratosis and squamous cell carcinoma. J Am Acad Dermatol 2000; 42: 8-10. PubMed
  8. Mittelbronn MA, Mullins DL, Ramos Caro FA et al. Frequency of pre-existing actinic keratosis in cutaneous squamous cell carcinoma. Int J Dermatol 1998; 37: 677-81. PubMed
  9. McIntyre WJ, Downs MR, Bedwell SA. Treatment options for actinic keratoses. Am Fam Physician 2007; 76: 667-71. PubMed
  10. Simmonds WL. Topical management of actinic keratoses with 5-fluorouracil: results of a 6-year follow-up study. Cutis 1972; 10: 737-41. PubMed
  11. Stockfleth E, Christophers E, Benninghoff B, Sterry W. Low incidence of new actinic keratoses after topical 5% imiquimod cream treatment: a long-term follow-up study. Arch Dermatol 2004; 140: 1542. PubMed
  12. Pierre P, Weil E, Chen S. Cryotherapy versus topical cryotherapy of actinic keratosis. A systematic review. Allergologie 2001; 24: 204-205. PubMed
  13. Loven K, Stein L, Furst K, Levy S. Evaluation of the efficacy and tolerability of 0.5% fluorouracil cream and 5% fluorouracil cream applied to each side of the face in patients with actinic keratosis. Clin Ther 2002; 24: 990-1000. PubMed
  14. Salasche SJ. Epidemiology of actinic keratoses and squamous cell carcinoma. J Am Acad Dermatol 2000; 42: 4-7. PubMed
  15. Lebwohl M, Dinehart S, Whiting D, et al. Imiquimod 5% cream for the treatment of actinic keratosis: results from two phase III, randomized, double-blind, parallel group, vehicle-controlled trials. J Am Acad Dermatol 2004; 50: 714-21. PubMed
  16. Stockfleth E, Meyer T, Benninghoff B, et al. A randomized, double-blind, vehicle-controlled study to assess 5% imiquimod cream for the treatment of multiple actinic keratoses. Arch Dermatol 2002; 138: 1498-502. PubMed
  17. Szeimies RM, Gerritsen MJ, Gupta G, Ortonne JP, Serresi S, Bichel J, et al. Imiquimod 5% cream for the treatment of actinic keratosis: results from a phase III, randomized, double-blind, vehicle-controlled, clinical trial with histology. J Am Acad Dermatol 2004; 51: 547-55. PubMed
  18. Dodson JM, DeSpain J, Hewett JE, Clark DP. Malignant potential of actinic keratoses and the controversy over treatment. A patient-oriented perspective. Arch Dermatol 1991; 127: 1029-31. PubMed
  19. Lubritz RR, Smolewski SA. Cryosurgery cure rate of actinic keratoses. J Am Acad Dermatol 1982; 7: 631-2. PubMed
  20. Fu W, Cockerell CJ. The actinic (solar) keratosis. A 21st-century perspective. Arch Dermatol 2003; 139: 66-70. PubMed
  21. Jorizzo J, Weiss J, Furst K, VandePol C, Levy SF. Effect of a 1-week treatment with 0.5% topical fluorouracil on occurrence of actinic keratosis after cryosurgery: a randomized, vehicle-controlled clinical trial. Arch Dermatol 2004; 140: 813-6. PubMed
  22. Tarstedt M, Rosdahl I, Berne B, Svanberg K, Wennberg AM. A randomized multicenter study to compare two treatment regimens of topical methyl aminolevulinate (Metvix)-PDT in actinic keratosis of the face and scalp. Acta Derm Venereol 2005; 85: 424-8. PubMed
  23. Radakovic-Fijan S, Blecha-Thalhammer U, Kittler H, Honigsmann H, Tanew A. Efficacy of 3 different light doses in the treatment of actinic keratosis with 5-aminolevulinic acid photodynamic therapy: a randomized, observer-blinded, intrapatient, comparison study. J Am Acad Dermatol 2005; 53: 823-7. PubMed
  24. Marks R, Rennie G, Selwood TS. Malignant transformation of solar keratoses to squamous cell carcinoma. Lancet 1988; 1: 795-7. PubMed
  25. Szeimies RM, Karrer S, Radakovic-Fijan S, Tanew A, Calzavara-Pinton PG, Zane C, et al. Photodynamic therapy using topical methyl 5-aminolevulinate compared with cryotherapy for actinic keratosis: a prospective, randomized study. J Am Acad Dermatol 2002; 47: 258-62. PubMed
  • Hunskår S (red). Allmennmedisin, klinisk arbeid. Oslo: ad Notam Gyldendal, 2003
  • Kuflik AS, Schwartz RA. Actinic keratosis and squamous cell carcinoma. Am Fam Physician 1994; 49: 817
  • Tierney LM, McPhee SJ, Papadakis MA (eds). Current Medical Diagnosis & Treatment. Stamford: Appleton & Lange, 1998
  • Fyrand O. Hudsykdommer. Oslo: Universitetsforlaget, 1999.