Informasjon, tilstand

Aktinisk keratose

Atkinisk kerastose er godartet svulstvev i solskadet hud. Forekomsten øker med økende alder og med grad av soleksponering. Personer med lys hud er mest utsatt.

Hva er aktinisk keratose?

Aktinisk keratose
Aktinisk keratose

Aktinisk keratose er en godartet svulst i huden som skyldes skader etter solstråling. Den kalles også solar keratose. Hudforandringene består i små flekker som er svakt rosa, eventuelt gule eller brune, og skjellende. De kan av og til ha pigment (mørkere). Overflaten føles oftest ru. Forandringene finnes på solutsatte hudområder, slik som isse, ansikt, ører, hals og håndrygg. Det kan være alt fra en enkelt flekk til tallrike hudforandringer. Tilstanden kan gå tilbake av seg selv dersom man unngår fortsatt eksponering for sol, men den kan også i noen tilfeller utvikle seg til hudkreft (plateepitelkreft). Denne kreftformen behandles med kirurgi eller stråling.

Forekomst av aktinisk keratose

Personer med lys hud (personer som har lett for å bli solbrente) som har vært eksponert for intenst sollys over mange år, har størst risiko. Mer enn 80 prosent av de aktiniske keratosene forekommer på de hudområdene som er mest utsatt for sollys, som hodet, halsen, underarmene og hendene. Tilstanden forekommer hyppigere med økende alder, og ses oftere hos menn. I en studie fra Nederland fant man minst en aktinisk keratose hos omkring halvparten av alle menn over 45 år som ble undersøkt.

Årsaker til aktinisk keratose

Tilstanden skyldes påvirkning av sollys gjennom mange år. UVB stråling i sollys fører til skader i hudcellenes DNA og over tid akkumuleres slike genskader som medfører økt vekst av celler. Dette skjer hyppigst hos personer med lys hud, men ved stor totalbelastning med sollys på huden kan slike forandringer også oppstå i mørkere hud. Typisk kan dette være personer som oppholder seg særlig mye utendørs, for eksempel i forbindelse med jobb.

Symptomer på aktinisk keratose

Vanligvis ses en eller flere rødlige eller grå- til gulbrune, tørre, skjellende hudforandringer med diameter 0,1 til 2,5 cm. Forandringene er ofte lettere å kjenne enn å se, og de finnes på områder som utsettes for sol - håndrygg, ansikt, hals og isse. I tidlige stadier er huden ru og sandpapiraktig, men etter hvert blir den tykkere og skjelldannelse kommer til. De fleste flekkene er symptomfrie, men noen forårsaker kløe eller litt ubehag, eventuelt litt brenning eller svie i huden. 

Kreftrisiko ved aktinisk keratose

Aktinisk keratose kan utvikle seg til plateepitelkreft. De fleste tilfellene med aktinisk keratose utvikler seg ikke til kreft, og så mange som en av fire går tilbake av seg selv. Likevel ser en at flekkene i mange tilfeller kommer tilbake. Det finnes per i dag ikke sikre metoder for å forutsi hvilke aktiniske keratoser som vil utvikle videre til kreft.

Beregninger over risikoen for at det skal oppstå plateepitelkreft, varierer betydelig. I en studie fra California ble det funnet en samlet forekomst av plateepitelkreft i løpet av ti år hos 17 prosent av de med aktiniske keratoser, mens blant de uten var forekomsten knapt seks prosent.

Dersom det utvikles plateepitelkreft, er risikoen for spredning av kreften beregnet til under tre prosent.

Behandling av aktinisk keratose

Du bør ikke utsette deg for ytterligere solskade. Det betyr at du bør bruke hodeplagg som kaster skygge over ansiktet og ørene, dekke til huden samt smøre deg inn med beskyttende solkrem med minimum solfaktor 15 når du er ute i solen. 

Det finnes tre ulike hovedtyper av behandling ved aktiniske keratoser.

  1. Lokalbehandling med kremer - dette egner seg best når det er mange og små/tynne forandringer.
  2. Frysebehandling med flytende nitrogen brukes ofte for å fjerne enkeltstående forandringer.
  3. Fotodynamisk behandling kan brukes ved alle typer aktiniske keratoser.

Kirurgi er vanligvis ikke nødvendig med mindre det foreligger spesielt tykke forandringer, forandringene ikke lar seg behandle med andre metoder eller dersom det er behov for vevsprøve for sikker diagnose.

Lokalbehandling med kremer

Lokale midler som benyttes er først og fremst imiquimod krem, i noen tilfeller fluorouracil krem eller diklofenak gel. Studier viser at alle disse preparatene har effekt og fører til helbredelse av forandringene i mer enn halvparten av tilfellene. Ulempen med disse behandlingene er at de er langvarige -går over flere uker, og at det ofte oppstår mye bivirkninger med rødhet og sårhet i huden. Hudrødme og -sårhet vil imidlertid tilheles med tiden.

Lokalbehandling med kremer kan brukes på alle aktuelle hudområder, og er ekstra egnet når flere lesjoner skal behandles.

Imiquimod krem påføres en gang daglig, to til tre dager i uken i fire uker. Dersom forandringene ikke er borte fire uker etter avsluttet kur, kan fire ukers-kuren gjentas. Dette stoffet har en immundempende effekt lokalt. Bivirkninger kan være smerter, betennelsesreaksjoner og sår.

Fluorouracil krem er en cellegift som virker ved å ødelegge de syke cellene. Bivirkninger kan være smerter, betennelsesreaksjoner og sår.

Diklofenak gel er et annet alternativ som benyttes noe mindre. Middelet krever langvarig påsmøring, i to til tre måneder, men gir mindre hudirritasjon enn de to andre kremene. Effekten regnes også å være noe svakere.

Annen behandling

Standardbehandling av enkeltstående aktiniske keratoser er frysing (kryoterapi) og eventuelt skraping (curettering). Disse behandlingsmetodene kan kombineres. Ved frysing sprayer legen flytende nitrogen på hudforandringene i to omganger av 5-10 sekunders varighet, med opptining mellom. Dersom behandlingen utføres korrekt, er det sett at man kan helbrede så mange som 40 til 80 prosent.

Fotodynamisk behandling innebærer påføring av en lysømfindtlig (fotosensibiliserende) krem på flekkene etterfulgt av bestråling med lys av en bestemt bølgelengde. Dette fører til at vevet dør. Fotodynamisk behandling tolereres godt og gir et bra kosmetisk resultat, men er mer ressurs- og utstyrskrevende. Det er funnet at dette fører til helbredelse hos mellom 70 til 90 prosent. Lokale bivirkninger kan oppstå.

Prognose 

Aktinisk keratose
Aktinisk keratose

Effekten av behandling er god, men nye forandringer i solutsatt hud kan oppstå. Det kan også komme tilbakefall på samme sted som tidligere. Dersom hudforandringene ikke behandles, vil noen utvikle seg til hudkreft.

Det er viktig at du bruker høy solfaktor for å beskytte deg mot solen. På utsatte områder bør du bruke krem med solfaktor 15 eller høyere og helst dekke til huden med klær.

Vil du vite mer?