KvalitetssjekkHva er postherpetisk nevralgi?
Helvetesild (herpes zoster) er en sykdom som skyldes vannkoppevirus (varicellavirus). En forutsetning for å få denne sykdommen er at man har hatt vannkopper tidligere. Etter at vannkoppesykdommen er over, blir viruset igjen i kroppen. Det "hviler" i nerverøttene inn mot ryggmargen eller nær hjernen. Av en eller annen grunn kan viruset bli aktivt igjen. Viruset følger da en nerve ut fra ryggmargen, eller dersom utbruddet er på hodet, følger det en hjernenerve ut fra hjernen. Langs nervens forløp kommer det et utslett - helvetesild.
I de fleste tilfeller går helvetesild over av seg selv i løpet av noen uker. Hos noen vedvarer smertene i mer enn tre måneder, i sjeldne tilfeller i flere år, selv om utslettet er forsvunnet. Denne tilstanden kalles postherpetisk nevralgi, som betyr nervesmerter etter helvetesild. Tilstanden opptrer hos omtrent én av fem med helvetesild. Fire av fem personer med postherpetisk nevralgi er over 50 år.
Risikofaktorer
Alder og svekket immunsystem er de viktigste risikofaktorene for vedvarende nervesmerter etter helvetesild. Blant personer i aldersgruppen 60-65 år får ca. 20 prosent denne tilstanden, og blant personer over 80 år ca. 30 prosent. Høyest er risikoen hos de som hadde spesielt sterke smerter under utbruddet, eller der utslettet var særlig hissig, eller hvor det var uttalte smerter en god stund før utslettet dukket opp.
Symptomene
Etter forutgående helvetesild vedvarer smertene. De beskrives som brennende, kan være sterke, er gjerne ledsaget av kløe og de følger utbredelsen av det opprinnelige utslettet. Smertene kommer gjerne i anfall, som elektriske støt. I det samme hudområdet kan følsomheten være uvanlig sterk. Lette berøringer kan i mange tilfeller utløse smerte. Enkelte personer er moderat plaget av smerter, mens andre er betydelig besværet.
Behandling
Formålet med behandlingen er å dempe smertene og forkorte varigheten av perioden med nervesmerter. Dersom du er blant dem med milde plager, er det ofte ikke nødvendig med annen behandling enn å få vite hva smertene skyldes, eventuelt bruke milde smertestillende tabletter. Har du sterkere smerter, kan flere typer behandling være aktuelt.
Det er aktuelt å bruke en lokalbedøvende salve som du smører på det smertefulle området. I tillegg brukes smertestillende tabletter. Man kan også bruke krem eller plaster som innholder stoffet capsaicin. Dette stoffet bedøver og demper smerte.
I noen tilfeller må man ty til sterke smertestillende midler i tablettform.
Ved behov for langvarig behandling brukes enten et antidepressivum eller et antiepileptikum. Noen medisiner mot depresjon (eks. nortriptylin eller amitriptylin) hjelper mange ved å dempe aktiviteten i de smertefulle nervetrådene. Det samme gjelder noen midler mot epilepsi og nervesmerter (eks. gabapentin eller pregabalin).
Tilstanden kan i unntakstilfeller også behandles med injeksjon av botulinumtoxin eller ved injeksjon av bedøvende middel i nervegrenen.
Forebygging
Det ser ut til at den beste måten å forebygge kroniske smerteplager på etter helvetesild er å gi god smertelindring i den akutte fasen. I en periode mente man at behandling med virushemmende midler i utslettperioden kunne forebygge senere smerteplager. Dette er etter hvert blitt studert grundig, og det er nå godt bevist at slik behandling ikke forebygger kroniske smerter.
Det finnes to vaksiner mot helvetesild. Den ene med levende svekket vaksine (Zostavax) vil forhindre ca. 50 prosent av alle tilfellene av helvetesild og postherpetisk nevralgi, mens den andre (Shingrix) er en inaktivert vaksine som reduserer forekomsten av helvetesild og postherpetisk nevralgi med cirka 90 prosent. Begge vaksinene anbefales til personer over 50 år. Shingrix har i tillegg den fordelen at den kan brukes av personer over 18 år med nedsatt immunforsvar på grunn av sykdom eller immunhemmende behandling, eller som skal starte slik behandling.
Prognosen
Hos de fleste vil smertene forsvinne uten behandling. Selv om det tar år, vil smertene kunne forsvinne helt. I en undersøkelse av pasienter over 60 år var forekomsten av smerte etter 1 måned 61 prosent, etter 3 måneder 24 prosent og etter 6 måneder 13 prosent. I en annen undersøkelse fant man at ca. 2 prosent hadde smerter lengre enn 5 år. For de aller fleste var smertene milde etter så lang tid.
