UVB og UVA
Det er de kortbølgede ultrafiolette strålene UVB som brenner huden, mens det er de lengre UVA-strålene som vanligvis gir soleksem. UVA kan også brenne huden, men først ved en energimengde som er 1000 ganger høyere enn for UVB. Det har vært antatt at det er UVB som har kreftframkallende effekt i huden, men bildet er ikke lenger entydig. Både UVA og UVB fører til raskere aldringsprosess i huden, en langtidseffekt av UV-bestråling som kalles fotoelding. I motsetning til UVB, spres og absorberes UVA-strålene lite i atmosfæren. I klart vær og solskinn vil UVA-stråledosen variere lite med tiden på døgnet og breddegraden på kloden.
Flere medikamenter kan være fotosensibiliserende, det vil si at de øker følsomheten for UV-bestråling.
Effekter av UVA og UVB
UVA (320-400 nm) gir strakspigmentering i tillegg til mer varig pigmentering som kan ses etter to til tre døgn. UVB (290-320 nm) gir forsinket, synlig pigmentering etter tre døgn, på grunn av stimulering av cellene som produserer pigment.
Beskyttelse mot UV-stråling
Tiltak
Den beste måten å redusere UVB-bestrålingen på er ved å unngå å oppholde seg i sola i timene før og etter det tidspunktet sola står høyest på himmelen, klokka 13 ved sommertid. Tildekking av huden gir beskyttelse, men ultrafiolette stråler trenger godt gjennom:
- Tynt skydekke slipper gjennom 60-80 prosent
- Våt bomull 20-30 prosent
- Sjøvannet ved bading cirka 50 prosent av totalmengden ultrafiolett lys
En hatt må være bredbremmet for å beskytte ansiktet. Når du ønsker å oppholde deg i sola, kan huden beskyttes ved bruk av solbeskyttelsespreparater. Faren med å bruke solbeskyttelsespreparater, er at du kan tåle lengre opphold i sola uten å bli brent av UVB, mens du fortsatt får en høy UVA dose.
For å unngå akutt solforbrenning
Forsiktig tilvenning er nødvendig. Ved brå overgang til dager eller områder med høy UVB-stråling er det spesielt viktig å unngå opphold i sola i de nærmeste timene før og etter at sola står høyest. Pigmentering oppnådd i UVA-solarier gir dårlig beskyttelse mot høy UVB eksponering, da solariene ikke gir fortykkelse av huden.
Solfilter
Generelt om solfilterkremer
Solbeskyttelsespreparater inneholder kjemiske filtre som absorberer UV-stråler, og de kan også inneholde fysiske blokkere som reflekterer stråler. Preparatets effekt angis ved det som kalles solbeskyttelsesfaktor. Faktoren angir hvor mye lenger en hud som er dekket med middelet, kan bestråles før rødfarge oppstår, i forhold til tilsvarende hudbestråling uten beskyttelse. Det er som regel UVB-faktor som er oppgitt.
Om solkremer
Ved alminnelig bruk påfører man ofte mindre middel enn anbefalt, og derfor blir effekten i praksis svekket. Solbeskyttelsesmidlene brytes også ned over tid ved bestråling, og effekten blir også mindre enn forventet på grunn av for sjelden påsmøring. Preparatene gir dårligere beskyttelsen mot UVA og UVA-faktor er ofte ikke angitt. Dersom det benyttes faktor 6 mot UVB, bør man også ha UVA beskyttelse, for ikke å bli brent av UVA. For full dagsbeskyttelse mot UVA trengs faktor 3-6. Ingen kjemiske filtre er effektive nok, så for å oppnå beskyttelse mot UVA tilsettes også fysiske blokkere. En må med andre ord påføre tilstrekkelig mengde ofte nok og kompensere for tynn påføring ved å velge en høyere beskyttelsesfaktor.
En solfaktor på 15 vil filtrere ut ca 93 prosent av UVB stråler og en solfaktor på 30 vil filtrere ut rundt 96 prosent.
Det kommer stadig nye solbeskyttelsesmidler, og da preparatene regnes som kosmetika og ikke legemidler, er informasjonen ofte dårlig, og varedeklarasjonene mangelfulle. Fysiske blokkere inneholder partikler og mikropigmenter for eksempel titanoksid og zinkoksid, som absorberer og reflekterer ultrafiolett lys. Bruk fete kremer i kaldt vær, spesielt i fjellet i påsken. Mer vannholdige kremer kan benyttes om sommeren. Solkremer kan forverre kviser.
Begynn solsesongen med en høy faktor. Når du begynner å bli brun, reduserer du filterstyrken til du oppnår den fargen du ønsker. Deretter øker du til den høye faktoren du startet med for å vedlikeholde fargen og hindre for mye stråling. Smør rikelig på. De fleste er altfor sparsomme. Husk at du kan bli allergisk mot de kjemiske solfiltrene. Da opplever du å bli stadig mer rød i huden med kløe. Mange tror de er blitt "solbrente" og smører på stadig mer, og blir stadig verre. Velg da en solkrem med fysiske filter. Velg solkremer som beskytter både mot UVA- og UVB-strålene.
Det er spesielt viktig å beskytte barna, da de 20 første årene av vårt liv synes å være viktigst for utviklingen av stråleskader.
Gradering av vannbestandighet
- "Waterresistant" - da er solbeskyttelsefaktor uforandret etter 40 minutters opphold i vann
- "Waterproof" - solbeskyttelsesfaktor er uforandret etter 80 minutters opphold i vann
Solskader
Det er viktig å beskytte seg med solkremer og fuktighetsbevarende kremer. Men hva kan du gjøre hvis skader oppstår?
- Solforbrenninger. Den røde huden går bort etter noen dager. Er den smertefull og plagsom varm, kan kjølige og fuktige omslag med en blanding av like deler vann og helmelk lindre. Melken gjør at huden ikke blir irritert. Hydrokortisonkrem kan brukes noen dager, og dette får du kjøpt reseptfritt på apoteket. Eventuelle blemmer skal være i fred og ikke åpnes. Videre soling må unngås et par uker.
- Soleksem er en overømfintlighet mot solstråler. Ved bruk av solfilterkremer og forsiktig soling vil hudens egen beskyttelse gjøre huden mer motstandsdyktig etter hvert. Forbigående bruk av hydrokortisonkrem kan hjelpe.
- Noen får "solkviser" på skuldre og bryst. Dette forsvinner noen uker etter at solingen opphører.
- Herpesutbrudd på lepper ("forkjølelsessår") kan komme ved soling.
Du bør ikke sole deg med sminke, dette kan føre til lett grovporet og tørr hud. Parfyme kan gi rød, irritert hud og varige pigmentflekker. Enkelte medisiner kan også gi reaksjoner i huden ved soling. Her bør du rådføre deg med apoteket eller legen din.
Soler du deg for kraftig og uten beskyttelse, kan du få brannskader med blemmer, feberfrysninger og temperaturstigning. På lang sikt kan overdreven soling gi deg grove rynker, rød og flasset hud, skjemmende pigmentflekker og hudkreft.
De 9 hudvettregler
- Vis respekt for været. Alt slags vær har innvirkning på huden, og enkelte værtyper krever spesiell beskyttelse. Overdreven soling uten beskyttelse kan gi økt aldring av huden og medføre risiko for varige hudskader som hudkreft.
- Velg hudpleieprodukter tilpasset nettopp din hud. Ulike typer hud (tørr, normal, fet) krever ulike hudpleieprodukter, og barn trenger ekstra beskyttelse. Solfaktor skal velges etter hudtype (grad av ømfintlighet).
- Lytt til erfarne fagfolk. Folk som arbeider på apoteket, er fagfolk med stor kunnskap og erfaring når det gjelder hud og hudpleieprodukter. Produktene som selges på apotekene, er gjenstand for grundige kvalitetstester.
- Bruk solfaktor når du soler deg. Hvis du kan oppholde deg i solen i en ½ time uten å bli solbrent, tilsier faktortallet hvor mange ganger lenger du kan være i solen. Faktor 8 x ½ time = 4 timer
- Solkremer skal beskytte både mot UVA- og UVB-stråler. Både de kortbølgede strålene (UVB) og de langbølgede (UVA) kan skade huden, og vi må beskytte oss mot dem begge. Selv i skyggen kan huden få opptil 50 prosent UV-lys.
- Frisk hud har behov for pleie og stell hver dag for å holde seg myk og smidig. På apoteket finner du kvalitetsprodukter til fornuftige priser som dekker alle dine behov. De fører godt utvalg av nasjonale og internasjonale serier og kan hjelpe deg å finne riktig produkt
- Unngå såre og tørre lepper. Leppene er konstant utsatt for sol, vind, kulde og tørt inneklima, og tørker derfor lett ut. Det er viktig å beskytte dem gjennom daglig bruk av leppepleieprodukter
- Hudpleie inkluderer fotpleie. Nest etter hjertet er føttene den delen av kroppen som har det "hardeste arbeidet", og de er vel verdt å ta vare på. Start fotpleien før føttene begynner å gjøre vondt.
- Lytt til signalene huden gir deg. Når huden din føles tørr og kanskje solbrent, er det viktig at du tar signalene på alvor. Hudpleieprodukter gjenoppretter hudens balanse, og du står sterkere rustet mot nye utfordringer.