Informasjon

Økt eller nedsatt svette

Dersom du svetter unormalt mye eller lite, kan det en sjelden gang skyldes sykdom eller noe annet galt i kroppen, men den vanligste forklaringen er naturlige variasjoner i kroppstemperatur.

Behandling

Dersom det finnes noe underliggende problem som forårsaker svettingen, er selvfølgelig det beste om du kan rette på det, slik at svettemønsteret ditt normaliserer seg. Hos noen kan løsningen på svetteproblemet være enkelt. Vanlig antiperspirant som du får kjøpt på butikken, inneholder aluminiumsalter som blokkerer svettekjertlene dine. På den måten hindres mye av svetten å nå ut på huden din. Det er ikke farlig å bruke antiperspirant også på hender og føtter i tillegg til under armene. Vanlig deodorant blokkerer ikke svetten, men den tilfører en annen duft og gjør huden din litt surere, og dermed mindre attraktiv for bakteriene som skaper svettelukten.

I noen tilfeller forårsaker antiperspiranter irritasjon eller kontakteksem (rød, kløende og hoven hud). Deodoranter er litt snillere mot huden, og de kan være en løsning dersom du ikke tåler antiperspiranter. Ulike antiperspiranter kan også ha ulik svettedempende grad. Andre mulige behandlinger for svetting omfatter:

  • Iontoforese. Her tilfører en hudpleier lav-spennings elektrisitet til det det aktuelle svetteområdet. Behandlingen er smertefri og trygg, men trolig ikke mer effektiv enn en vanlig perspirant.
  • Botox (botulinium toxin). Dette er et middel som lammer nervebanene, og som dessuten brukes til å rette ut rynker. Nervegiften kan virke på nervene som styrer svettekjertlene, og midlet kan være effektivt i å hindre svette. Det er desverre en rekke ulemper med botox-behandling. Ofte kreves flere innsprøytninger for å oppnå ønsket resultat, behandlingen kan føles smertefull, og den varer bare i noen månder før den må gjentas. Det er også viktig å vite at botox bare hindrer svettingen, midlet har ingen direkte effekt på kroppslukten.
  • Kirurgi. I sjeldne og alvorlige tilfeller kan dette være en løsning dersom problemet kun dreier seg om svetting under armhulene. Inngrepet kan enten bestå i å fjerne en del svettekjertler, eller ved å kutte de nervene som styrer svettekjertlene (sympatiske nerver). Dette var tidligere et stort inngrep, men det kan i dag gjøres ved hjelp av kikkhullskirurgi. Det er fortsatt et krevende inngrep, men arr og tilhelingstid er blitt mer akseptable enn før. Inngrepet vil stoppe svetting fra armene permanent, men du kan oppleve at svetting fra andre steder på kroppen øker.
  • Antikolinergika. Dette er en gruppe medisiner som egentlig er tiltenkt behandling av andre tilstander (Parkinsons syksom), men som kan virke inn på svettingen din, særlig hvis det er økt svette fra hele kroppen. Disse medisinene blokkerer signalstoffet acetylkolin, som er det stoffet mange nerver bruker for å sende signaler. I og med at antikolinergika medfører en generell blokkering av acetylkolin, vil det også kunne virke inn på en rekke andre funksjoner i kroppen og dermed gi bivirkninger. Noen av de vanligste bivirkningene er munntørrhet, forstoppelse, uklart syn, problemer med vannlatingen, tap av smak, svimmelhet og forvirring. I noen tilfeller kan det også gi alvorligere bivirkninger som diaré, utslett og pustevansker.
Forrige side Neste side