Informasjon

Botulisme

Botulisme er en potensielt alvorlig forgiftning forårsaket av et toksin produsert av botulinum-bakterien. De viktigste smittekildene er rakfisk og spekemat, eller sårinfeksjon hos injiserende misbrukere.

Hva er botulisme?

Bakterien Clostridium botulinum kan produsere et toksin, det vil si et giftstoff, dersom den får formere seg i et miljø helt uten tilførsel av oksygen (anaerobe betingelser). Det er dette toksinet som er årsaken til botulisme. Bakterien er vanlig, den finnes i jord, og er i seg selv helt ufarlig.

Animasjon av botulisme

Sykdommen forekommer i tre former:

  1. Matbåren botulisme. Dette er en tilstand som skyldes inntak av toksinene gjennom mat. Når man snakker om botulisme, er det vanligvis denne formen man mener.
  2. Sårbotulisme. Sår som er forurenset med Clostridium botulinum-bakterien (f.eks. sår som ikke er rengjort ordentlig), kan i sjeldne tilfeller føre til toksinproduksjon og sykdom. Utbrudd hos stoffmisbrukere skyldes injisering av forurenset narkotisk stoff.
  3. Spedbarn- eller barnebotulisme. Hos spedbarn under 1 år kan inntak av bakterien føre til dannelse av toksinet i tarmen, og dermed gi sykdom. Assosiert med inntak av honning.

Enhver form for botulisme er svært sjeldent, og det går år mellom hver gang man ser alvorlige tilfeller i Norge. Til sammen ble det rapportert 77 tilfeller og ett dødsfall i Norge i perioden 1977-2018. I 2013 var det et utbrudd hos syv narkomane, og i 2015 et nytt utbrudd i Oslo med 10 tilfeller som skyldtes forurenset heroin.

Sykdomsmekanisme

Toksinet fører først og fremst til lammelse av nerver. Giftstoffet blokkerer et signalstoff (acetylcholin) som nervene i kroppen vår benytter til å sende meldinger til blant annet muskler. Dette fører til musklene blir delvis eller helt lammet.

Forløpet ved forgiftning kan variere mye. De fleste tilfeller er kortvarige og med milde symptomer som glir over av seg selv. Ved de alvorlige forgiftningene oppstår en økende muskelsvakhet som etter hvert også kan omfatte pustemusklene, noe som kan føre til åndedrettsstans og død hvis ikke det behandles med pustemaskin.

Tilstanden starter ofte med synsforstyrrelser, dobbeltsyn, vansker med å se klart og lammelser i øyelokk. Senere kommer munntørrhet og problemer med å svelge og snakke. Utspilt mage og forstoppelse er andre vanlige symptom. Først senere i forløpet oppstår lammelser i muskulaturen i nakke, skuldre, armer og ben. Det alvorligste er at pustemusklene kan lammes.

Som oftest tar det 12-36 timer fra inntak av giften til symptomene begynner ved matoverført botulisme, men det kan ta opp mot 2 uker. Ved spedbarnsbotulisme kan det ta helt opp mot 30 dager før symptomene melder seg. 

Botulismekildene

Hyppigste kilder er rakfisk og spekemat. En annen matbåren kilde er hermetisk, røkt eller vakuumpakket mat. I tillegg til rakfisk forekommer giften oftest i hjemme-hermetiserte grønnsaker og røkt kjøtt. Bruk av urene sprøyter, eller urent narkotisk stoff er den hyppigste årsakene de siste årene. Hos spedbarn er honning vanligste smittekilde. Det er funnet spor av Clostridium botulinum i kamomillete.  

Forebygging

  • Det viktigste tiltaket er å være streng med hygienen ved tilberedning av rakfisk eller spekeskinke
  • Unngå kontakt med jord, og vær nøye med korrekt saltinnhold under raking av fisk
  • Kast hermetikkbokser som "buler". Clostridiumbakterien produserer også gass, og buling kan være et tegn på forurensning
  • Ikke gi honning eller kamomillete til spedbarn
  • Risiko for smitte reduseres ved å koke maten i minst 10 minutter
  • Hjemmelaget mat som er vakuumpakket og ligger i olje eller andre lufttette løsninger, kan også gi dannelse av giftstoffene fra bakterien
  • Narkomane kan forebygge smitte ved å unngå å injisere narkotiske stoffer 

Behandling

Ved mistanke om botulisme må den syke legges inn på sykehus. Der vil det bli tatt blodprøver og dyrkningsprøver av avføringen for å bekrefte diagnosen.

Behandlingen består i å gi en motgift. Det vil også kunne være nødvendig å gi væske og næring direkte i blodet dersom den syke har vanskelig for å svelge. Ved alvorlige forgiftninger og åndedrettsstans vil en måtte legge pasienten på respirator, en maskin som puster for pasienten. Forgiftningen vil gradvis avta slik at den forgiftede etter en tid kan puste selv.

Prognose

De fleste botulismeforgiftninger har et ufarlig forløp. Alvorlige forgiftninger kan føre til død, men blir forgiftningen oppdaget og behandlet i tide, blir man helbredet. Det finnes ingen vaksine mot giftstoffet, og man blir ikke immun selv om man har hatt sykdommen.

Vil du vite mer?

  • Botulisme - for helsepersonell