Informasjon

Lemierres syndrom

Lemierres syndrom er en sjelden form for halsbetennelse som i typiske tilfeller fører til betennelse i en nærliggende stor blodåre. Tilstanden kan ende opp i en alvorlig infeksjon.

Hva er Lemierres syndrom?

Lemierres syndrom er en sjelden form for halsbetennelse forårsaket av en anaerob bakterie som kalles Fusobacterium necrophorum. I typiske tilfeller fører denne halsbetennelsen også til en betennelse i en stor blodåre som er synlig utenpå halsen (jugularisvenen), og til spredning av bakterier til andre deler av kroppen, hyppigst til lungene.

Årsak

Bakterien som er årsak til denne infeksjonen er an såkalt anaerob bakterie, det vil si at den kan leve uten oksygentilførsel. De bakteriene som vanligvis er årsak til halsbetennelser er aerobe, og med andre ord avhengig av oksygen. Det er mistanke om at disse anaerobe bakteriene kan gjemme seg i oksygenfrie lommer eller hulrom i slimhinner eller halsmandler, og medføre en infeksjon når motstandskraften er svekket, som for eksempel like etter en vanlig halsbetennelse.

Sykdommen er sjelden, men det er observert økende forekomst de senere årene. I Danmark angis at det behandles minst 20 tilfeller hvert år. Det finnes ingen statistikk over antall tilfeller i Norge. Sannsynligvis er tilstanden underdiagnostisert.

Symptomer

Sykdommen starter som en vanlig halsbetennelse med rødhet eller sårhet på eller rundt den ene halsmandelen. Etter hvert sprer betennelsen seg også til en stor blodåre utenpå halsen (vena jugularis interna), på samme side som halsbetennelsen innvendig. Det er fra betennelsen i blodåren at bakteriene deretter spres videre til andre organer, hyppigst lunger, men spredning kan også forekomme til hjernen. I denne fasen blir sykdommen mer alvorlig med feber og medtatt allmenntilstand.

Behandling

Bakterien som forårsaker sykdommen, er følsom for vanlig penicillin, og for en rekke andre bakteridrepende stoffer (antibiotika). Men når sykdommen er spredd til andre organer, er tilstanden alvorlig, og den krever store doser antibiotika direkte i blodet. Dersom det er den minste mistanke om denne sykdommen, vil det derfor alltid medføre innleggelse i sykehus. Det kreves langvarig behandling med antibiotika. I noen tilfeller kan det også bli aktuelt med kirurgisk behandling for å drenere pussansamlinger i lungene eller på halsen.

Prognose

Sykdommen ble første gang beskrevet av en lege som heter Lemierre. Han publiserte i 1936 en artikkel hvor han beskrev 20 pasienter med dette hittil ukjente syndromet. I hans materiale døde 18 av de 20 pasientene. Med antibiotikabehandling er prognosen blitt mye bedre, og jo tidligere man stiller diagnosen og kommer til med behandling, jo bedre er prognosen. Nå overlever mer enn 90%, men det angis at ca. 1 av 10 får varige mén i form av svekket lungefunksjon eller symptomer etter hjernebetennelse.