Informasjon, tilstand

Lungebetennelse

Lungebetennelse er en infeksjon i lungevevet, vanligvis forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen er ganske vanlig og rammer oftest de yngste og de eldste aldersgruppene.

Hva er lungebetennelse?

8116-2-id343-lunger-og-bronkier.jpg
Lunger og bronkier

Lungebetennelse (pneumoni), er en betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med vanligvis bakterier eller virus. Lungevevet vil si lungeblærene (alveolene), der den livsviktige transporten av oksygen fra luft til blod foregår. Når lungevevet blir betent, kan det bli tyngre å puste. Jo mer omfattende lungebetennelsen er, jo tyngre blir det å puste. En sjelden gang kan soppinfeksjon være årsak til lungebetennelse. I Norge er det først og fremst personer med nedsatt immunforsvar som får soppinfeksjoner i lungene. 

Lungebetennelse er en ganske vanlig sykdom, det er beregnet at rundt 20 av 1 000 voksne får lungebetennelse i løpet av ett år. Blant voksne er det særlig eldre og personer med kroniske sykdommer som rammes. Sykdommen oppstår hyppigst om vinteren. Lungebetennelse hos barn omtales her

Symptomer

De fleste pasienter med lungebetennelse er moderat syke. Lungebetennelse oppstår gjerne etter en øvre luftveisinfeksjon (forkjølelse) eller bronkitt. Du får plagsom hoste og blir etter hvert moderat tungpusten. Vedvarende feber etter en ukes sykdom er vanlig, men ved noen former for lungebetennelse har man lite eller ingen feber. Brystsmerter forekommer hos noen. Brystsmerter ved lungebetennelse forverrer seg ofte i spesielle stillinger/posisjoner eller når du hoster eller puster dypt.  

Selv om hoste er et sentralt symptom og ofte fører pasienten til lege, er det bare noen få av de som går til legen på grunn av hoste, som har lungebetennelse. Hos noen personer med lungebetennelse kan hoste og andre typiske symptomer mangle helt. Dette gjelder spesielt eldre og sykehjemspasienter, hvor funksjonsvikt i det daglige livet kan være hovedsymptomet. Eksempler på funksjoner som er svekket er nedsatt forflytningsevne,  fall, forvirring, inkontinens, manglende væske- og matinntak, etc. 

Alvorlig lungebetennelse rammer særlig eldre mennesker og personer som er svekket av annen sykdom. Tilstanden er vanligvis preget av høy feber, dårlig allmenntilstand og tung pust. Personen kan ha brystsmerter og hoste med farget eller blodig oppspytt.  

Animasjon av lungebetennelse

Årsaker

En rekke ulike bakterier, virus og andre mikroorganismer kan infisere lungevevet og skape en betennelse. Som regel blir det ikke avdekket hvilken mikroorganisme som forårsaker lungebetennelsen. Smitte skjer vanligvis via dråper, ved hoste eller nysing fra syk person. Infeksjonen kan begynne direkte i lungeblærene eller spre seg fra en øvre luftveisinfeksjon eller bronkitt. 

Flere ting kan gjøre deg spesielt utsatt for å utvikle lungebetennelse:

  • Røyking
  • Akutt luftveisinfeksjon eller bronkitt på grunn av virus
  • Svekket hosterefleks som følge av høyt alkoholforbruk, hjertesykdom, hjerneslag eller høy alder
  • Diabetes
  • Kols
  • Demens
  • Kronisk lever- eller nyresykdom
  • Kreft
  • Cystisk fibrose
  • Redusert immunforsvar eller nedsatt allmenntilstand

Lungebetennelse kan også utvikle seg hos ellers friske personer. De fleste alvorlige lungebetennelser er forårsaket av bakteriegruppen pneumokokker. Både pneumokokkvaksinen som inngår som en del av barnevaksinasjonsprogrammet og pneumokokkvaksinen som brukes hos eldre og personer i risikogrupper, beskytter til en viss grad mot lungebetennelse som forårsakes av bakteriene.

Diagnosen

Lungebetennelse i nedre del av høyre lunge
Lungebetennelse i nedre del av høyre lunge

Dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon, bør du teste deg for covid-19. Ta kontakt med helsetjenesten i den kommunen du oppholder deg, din lege eller legevakt på nett eller telefon i første omgang. Hvis du ikke kan vente på grunn av alvorlig pustebesvær eller andre alvorlige symptomer, kan du ringe 113. 

Typisk sykehistorie og funn ved legeundersøkelsen er noen ganger nok til at legen stiller diagnosen. Blodprøver som høy CRP, høy senkning eller økt antall hvite blodlegemer styrker mistanken om lungebetennelse. Imidlertid viser forskning at det alltid vil være knyttet noe usikkerhet til en diagnose stilt på denne måten. Sikkert bevis for at det foreligger lungebetennelse, får man fra et røntgenbilde eller eventuelt en spesiell ultralydundersøkelse av lungene. 

 

Behandling

De fleste pasienter med lungebetennelse kan behandles hjemme. Det er viktig at du selv sørger for at kroppen får tilstrekkelig ro og hvile for å påskynde tilhelingen. Hold deg god og varm og drikk rikelig. Ved bakterieinfeksjoner blir sykdommen behandlet med antibiotika - vanligvis i ei uke.

Ved lungebetennelse forårsaket av virus har antibiotika ingen effekt, og det brukes medisiner kun for å lindre symptomer (f.eks. smerte i brystvegg eller feber). Hostedempende medisiner bør vanligvis unngås, fordi slim kan hope seg opp i luftveiene. Men ved langvarig tørrhoste som forstyrrer nattesøvn, kan legen vurdere å gi deg en kort kur med hostedempende medisin.  

I alvorlige tilfeller kan det bli aktuelt å legge deg inn på sykehus. Dette er ofte nødvendig hos pasienter med kols, men også generelt når allmenntilstanden svekkes og pustevanskene tiltar. På sykehus er det aktuelt å kombinere antibiotika med kortikosteroider. Ved enkelte herpesvirusinfeksjoner gis midler som hemmer virus.

Dersom pasienten ikke lenger har nok krefter til å puste selv, kan respiratorbehandling være nødvendig.

Prognose

Det er stor variasjon i alvorlighetsgraden, avhengig av hvilken type infeksjon som lungene dine er rammet av, samt din alder og allmenntilstand. Med riktig behandling vil sykdomsforløpet være ukomplisert hos de fleste tidligere friske voksne. Hos eldre og hos personer med svekket immunforsvar, er lungebetennelse en alvorlig sykdom som ofte krever innleggelse på sykehus. Lungesvikt og blodforgiftning (sepsis), eventuelt pussansamling i lungen (lungeabscess), er sjeldne men alvorlige komplikasjoner. 

Hos de fleste vil en antibiotikakur være tilstrekkelig for at den akutte fasen av sykdommen går over i løpet av én til tre uker. De fleste voksne vil deretter raskt bli friske igjen. Men selv om luftveissymptomene har gitt seg, kan utmattelsen vedvare i noen uker til. Enkelte vil oppleve irritasjonshoste i 1-2 måneder eller utmattelse som varer i opptil et halvt år. Noen av pasientene vil få vedvarende funksjonsnedsettelse etter gjennomgått pneumoni, dette gjelder spesielt de eldste og pasienter med kroniske sykdommer.  

Personer fra og med 65 år og andre risikogrupper tilbys vaksine for å beskytte mot denne pneumokokksykdom. Beskyttelsen ligger på rundt 50%. Oppfriskningsvaksine anbefales etter 10 år hos de fleste. En annen type vaksine mot pneumokokker har vært i bruk i barnevaksinasjonsprogrammet siden 2006.

Vil du vite mer?