Informasjon

Miltbrann

Miltbrann var ikke uvanlig i tidligere tider. I dag er miltbrann blitt en meget sjelden sykdom i Norge. Et tilfelle av miltbrann med dødelig utgang ble rapportert hos en stoffmisbruker i Oslo i 2000, sannsynligvis fra forurenset narkotisk stoff som ble sprøytet inn i blodet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er miltbrann?

Miltbrann er den folkelige benevnelsen på infeksjonssykdommen anthrax som forårsakes av miltbrann-bakterien. Miltbrann er først og fremst en sykdom hos større planteetere som sauer, kveg, hester, geiter og svin. Tilstanden forekommer også hos ville dyr. Selv om det er sjelden, kan bakterien overføres til menneske. En hudinfeksjon utgjør mer enn 95% av alle tilfeller med sykdommen hos mennesker. Langt sjeldnere, men også langt alvorligere, er miltbrann-sykdom i lungene eller i svelg og fordøyelseskanalen.

Miltbrann-bakterien, Bacillus anthracis, kan kapsle seg inn, danne sporer, og overleve lenge både i og utenfor levende organismer.

Miltbrann var ikke uvanlig i tidligere tider. I dag er miltbrann blitt en meget sjelden sykdom i Norge. Et tilfelle av miltbrann med dødelig utgang ble rapportert hos en stoffmisbruker i Oslo i 2000, sannsynligvis fra forurenset narkotisk stoff som ble sprøytet inn i blodet. Siste kjente tilfelle av hudmiltbrann var hos en veterinær i 1967. Hos dyr var det siste tilfellet i 1993, og det har vært totalt 3 tilfeller de siste 20 årene. I land i Afrika og Asia er tilstanden fortsatt vanlig blant dyr.
I 2009 har det vært en epidemi blant heroinmisbrukere i Skottland. Det er påvist 14 tilfeller av sykdommen, og av dem er 7 døde. Smittekilden er antatt å være forurenset heroin. I 2012 har 2 tyske stoffmisbrukere blitt smittet av miltbrann.

Hvordan smitter miltbrann?

Smitte hos mennesker skjer direkte eller indirekte fra dyr. Smitte mellom mennesker er aldri påvist. Organismen overføres til mennesker ved innpoding i sår på hud eller slimhinner, eller ved å puste den inn. Inntak av kjøtt fra dyr som har hatt miltbrann, kan gi miltbrann i mage og tarm. Bakteriesporene overlever svært lenge - sannsynligvis mange år - i jordsmonn. Ved oppvirvling av støv med sporer kan sporene inhaleres til lungene og forårsake lungemiltbrann.

Tiden det tar fra man utsettes for smitte og til en eventuell infeksjon bryter ut, inkubasjonstiden, er vanligvis 2-5 dager ved hud- og lungemiltbrann.

Bakterien har et potensiale som et biologisk stridsmiddel ved å spre smitte til dyr, eller ved luftspredning blant mennesker i en krigs- eller terrorsituasjon. Luftspredning er teknisk vanskelig å få til, og det krever spesielt utstyr å spre bakteriene på denne måten. Bakterier i en slik sky faller fort til bakken og utgjør da en mye mindre fare. Risikoen for smitte fra f.eks. brev med sporer i pulverform, anses som svært liten.

Hvordan arter miltbrann seg?

Ku

Miltbrann i huden er vanligst, og dette er som regel en ufarlig sykdom som går over av seg selv. Vanligvis opptrer tilstanden hos personer som har kontakt med dyr. 2-5 dager etter at man er smittet, får man eventuell utvikling av typisk utslett. Hyppigst opptrer dette på hender, armer eller i ansiktet. Utslettet starter som en lett kløende rødlig kul, som etterhvert går over til en væskefyllt blemme, før det så utvikler seg en karakteristisk svart skorpe med dødt vev. Hevelsen og sårdannelsen gir lite eller ingen smerte. De aller fleste hudinfeksjonene forløper uten videre utvikling til alvorlig sykdom, og tørker inn etter 1-3 uker.

I krigs- og terrorsituasjoner kan smitten overføres luftbåren og det er mulighet for å utvikle den sjeldne formen lungemiltbrann. Har man pustet inn støv som inneholder miltbrann-sporer, er det en klar risiko for å utvikle lungeinfeksjon, og man må straks under legebehandling. Symptomene på lungemiltbrann er i starten ukarakteristiske med feber, slapphet, lett hoste eller brystsmerter. Tilstanden kan så forverres dramatisk til en livstruende tilstand i løpet av timer.

Hvordan stilles diagnosen?

Ved hudmiltbrann kan diagnosen stilles på grunnlag av det typiske utslettet. Ellers må diagnosen bekreftes gjennom påvisning av bakterien. Det skjer dels ved direkte mikroskopi der man kan gjenkjenne bakterien og dels ved dyrkning, der man får bakterien til å vokse og formere seg. Prøvematerialet kan være fra sår, blod, spytt, ryggmargsvæske, eller det "støvet" man har vært utsatt for.

Hvordan behandles miltbrann?

Dersom det foreligger sykdom med allmennsymptomer, skal det straks startes behandling med penicillin. Mistanke om lungemiltbrann krever et intensivt regime. Hudmiltbrann oppfattes ikke som noen alvorlig sykdom og vil i de flest tilfeller tilheles også uten behandling. Dersom diagnosen blir stilt vil nok antibiotikabehandling bli anbefalt for å unngå bakteriespredning til andre deler av kroppen.

Dersom man har vært utsatt for mulig smitte, startes det straks med forebyggende behandling med antibiotika. Behandlingen skal i utgangspunktet vare i 60 dager, men dersom prøver av "støvet"/smittestoffet avkrefter miltbrann-mistanken, stoppes behandlingen.

Hvordan er prognosen?

Miltbrann er som regel en harmløs hudsykdom som lett lar seg behandle med penicillin, og utslettet forsvinner etter 1-3 uker. Dersom du ikke får behandling, kan hudinfeksjonen spre seg, gi blodforgiftning, og potensielt ha dødelig forløp.

Lungemiltbrann er en farlig sykdom med høy dødelighet. Tidlig og intens behandling kan være livreddende.

Vil du vite mer?

  • Antraks - for helsepersonell