Informasjon

Helsearbeideres plikter overfor pasienter med MRSA

Taushetsbelagte opplysninger kan gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, hvis pasienten ikke motsetter seg dette.

Taushetsplikt

Helsearbeidere har som hovedregel taushetsplikt om pasientens legems- eller sykdomsforhold, eller andre personlige forhold.

Nedenfor gjengis relevante bestemmelser i helselovgivningen som gir helsepersonell rett til å gi informasjon videre av hensyn til smittevernet, og/eller for å sikre at pasienten får forsvarlig smittevernhjelp. Det er viktig å være oppmerksom på at helsepersonell alltid skal forsøke å få pasientens samtykke til at informasjon gis videre.

Taushetsbelagte opplysninger kan gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, hvis pasienten ikke motsetter seg dette.

Pasientens lege kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, gi opplysninger om smittestatus og andre helt nødvendige opplysninger til samarbeidende helsepersonell, dersom:

  • det er overveiende sannsynlig at det er eller har vært fare for overføring av en allmennfarlig smittsom sykdom fra en smittet person, og
  • det av hensyn til smittevernet er behov for å gi opplysninger som er underlagt taushetsplikt, og
  • det ikke er mulig å oppnå medvirkning eller samtykke fra den smittede.

Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har MRSA, skal varsle lege ved den andre helseinstitusjonen dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Se også kapittel 8.4 i MRSA veilederen om meldingsplikt ved funn av MRSA, og varslingsplikt ved utbrudd av smittsom sykdom.

Informasjon og smittevernveiledning

Undersøkende eller behandlende lege skal gi informasjon til pasient med MRSA om sykdommen, smittsomhet og smittemåter, og om hvilke lover og bestemmelser som gjelder. Legen skal også gi personlig veiledning om hva den smittede kan gjøre for å motvirke at sykdommen blir overført til andre.

Undersøkelse og smittesporing

En lege som får mistanke om at en pasient har MRSA er pliktig til å foreta eller sette iverk de undersøkelser som er nødvendige for å bringe på det rene om pasienten er smittet. Legen skal i samråd med pasienten gjøre sitt for å motvirke at sykdommen blir overført til andre.

Legen skal foreta smitteoppsporing dersom dette er gjennomførbart og hensynet til smittevernet krever det. MRSA-veilederen anbefaler smitteoppsporing rundt personer med MRSA når den smittede eller dennes husstandsmedlemmer/partner er pasient eller arbeider i helseinstitusjon eller i hjemmesykepleien, eller har økt risiko for infeksjon eller bærerskap. For personer som ikke regelmessig mottar en helsetjeneste, kan det unntaksvis være aktuelt med smitteoppsporing i den smittedes husstand.

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

MRSA-veilederen. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet. Juni 2009.